Ruts bok 3:6

Norsk oversettelse av Webster

Hun gikk ned til treskeplassen og gjorde alt som svigermoren hennes hadde sagt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Ordsp 1:8 : 8 Min sønn, hør på din fars formaning, og forlat ikke din mors lære;
  • Joh 2:5 : 5 Hans mor sa til tjenerne: "Gjør det han sier til dere."
  • Joh 15:14 : 14 Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere.
  • 2 Mos 20:12 : 12 Hedre din far og din mor, så dine dager kan bli mange i det landet Herren din Gud gir deg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Rut 3:1-5
    5 vers
    87%

    1Naomi, svigermoren hennes, sa til henne: Min datter, skal jeg ikke søke trygghet for deg, så du kan få det godt?

    2Er ikke Boas vår slektning, hos hvis tjenestepiker du var? Se, han skal kaste bygg i natt på treskeplassen.

    3Vask deg derfor, salv deg og ta på deg klærne dine. Gå ned til treskeplassen, men gjør deg ikke kjent for mannen før han har spist og drukket.

    4Når han legger seg, skal du merke deg stedet hvor han ligger, deretter gå inn, løfte teppet fra føttene hans, og legge deg der. Han skal fortelle deg hva du skal gjøre.

    5Hun sa til henne: Alt det du sier, vil jeg gjøre.

  • 82%

    7Da Boas hadde spist og drukket, og hjertet hans var godt, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom stille inn, løftet teppet ved føttene hans og la seg ned.

    8Ved midnattstid våknet mannen og ble forskrekket, for se, det lå en kvinne ved føttene hans.

    9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er Rut, din tjenerinne. Bre ditt klesplagg over din tjenerinne, for du er en nær slektning.

    10Han sa: Velsignet er du av Herren, min datter. Du har vist enda større godhet nå enn før, ved at du ikke har gått etter unge menn, verken fattige eller rike.

  • 80%

    13Bli her i natt, og i morgen, dersom han vil være din løser, greit; la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil gjøre det, vil jeg gjøre det, så sant Herren lever. Legg deg til morgenen.

    14Hun lå ved føttene hans til morgenen. Hun sto opp før man kunne kjenne hverandre, for han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.

    15Han sa: Ta frem kappen som du har på deg, og hold den; og hun holdt den. Han målte seks mål bygg og la det på henne, og så gikk han inn i byen.

    16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.

    17Hun sa: Disse seks mål bygg ga han meg, for han sa: "Gå ikke tomhendt til din svigermor."

    18Da sa hun: "Sitt i ro, min datter, til du får vite hvordan det går; for mannen vil ikke hvile før han har ordnet opp i saken i dag."

  • 78%

    13Hun sa da: La meg finne velvilje for dine øyne, herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestepike, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.

    14Ved måltidet sa Boas til henne: Kom hit og spis av brødet, og dypp ditt stykke i eddiken. Så satt hun ved siden av høstfolkene, og han gav henne ristet korn, og hun spiste og ble mett og hadde noe til overs.

    15Da hun reiste seg for å sanke, befalte Boas sine unge menn: La henne sanke også blant kornbåndene og ikke irettesett henne.

    16Dra også ut noe for henne fra buntene og la det ligge, så hun kan sanke det, og irettesett henne ikke.

    17Så sanket hun på marken til kvelden; og hun tresket det hun hadde sanket, og det ble omtrent en efa bygg.

    18Hun tok det med seg og gikk inn i byen, og hennes svigermor så hva hun hadde sanket, og Ruth gav henne av det hun hadde hatt igjen etter at hun var blitt mett.

    19Hennes svigermor spurte henne: Hvor har du sanket i dag? Og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som har lagt merke til deg. Hun viste sin svigermor hos hvem hun hadde arbeidet, og sa: Navnet på mannen jeg arbeidet hos i dag, er Boas.

  • 78%

    21Ruth, moabitten, sa: Ja, han sa til meg at jeg skal holde meg nær hans unge menn til de er ferdige med hele høsten.

    22Naomi sa til Ruth, sin svigerdatter: Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så de ikke finner deg på en annen mark.

    23Så holdt hun seg nær tjenestepikene til Boas, og sanket til slutten av bygghøsten og hvetehøsten; og hun bodde hos sin svigermor.

  • Rut 1:6-9
    4 vers
    75%

    6Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å dra tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.

    7Hun dro fra stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne; og de dro på veien tilbake til Juda.

    8Noemi sa til sine to svigerdøtre, Gå, vend tilbake hver til sin mors hus: Måtte Herren vise godhet mot dere, slik som dere har gjort mot de døde og mot meg.

    9Måtte Herren gi dere at dere finner ro, hver i sin manns hus. Så kysset hun dem, og de løftet opp sin røst og gråt.

  • 75%

    5Boas sa så til sin tjener som var satt over høstfolkene: Hvem tilhører denne unge kvinnen?

    6Tjeneren, som var satt over høstfolkene, svarte: Det er den moabittiske kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.

    7Hun sa: Jeg ber deg, la meg få sanke og samle etter høstfolkene blant kornbåndene. Så kom hun, og har holdt på siden i morges til nå, unntatt at hun har hvilt litt i huset.

    8Da sa Boas til Ruth: Hører du, min datter? Gå ikke og sank på en annen mark, men hold deg tett ved mine tjenestepiker.

    9Hold øynene på den marken de høster, og gå etter dem. Har jeg ikke sagt til de unge mennene at de ikke skal røre deg? Når du er tørst, gå til karene og drikk av det de unge mennene har øst opp.

    10Da falt hun på sitt ansikt, bøyde seg til jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet velvilje for dine øyne, siden jeg er en fremmed?

    11Boas svarte henne: Det er blitt fortalt meg i sin helhet alt det du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du har forlatt din far og din mor og ditt fødeland, og kommet til et folk som du ikke kjente før.

  • Rut 2:2-3
    2 vers
    74%

    2Ruth, moabitten, sa til Naomi: La meg nå gå ut på marken og sanke aks etter den som jeg finner velvilje hos. Hun svarte henne: Gå, min datter.

    3Så gikk hun ut og sanket aksene etter høstfolkene, og det hendte seg slik at hun kom til det jordstykket som tilhørte Boas, som var av familien til Elimelek.

  • 18Da hun så at Rut var bestemt på å bli med henne, sluttet hun å snakke til henne.

  • 71%

    14De løftet opp sin røst og gråt igjen, og Orpa kysset sin svigermor, men Rut holdt seg til henne.

    15Hun sa, Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sin gud: vend tilbake du også, etter din svigerinne.

  • 37Hun kom inn, falt ned for hans føtter og bøyde seg til jorden; så tok hun opp sin sønn og gikk ut.

  • Rut 4:1-2
    2 vers
    69%

    1Nå gikk Boas opp til byporten og satte seg der, og se, den nærmeste slektningen som Boas hadde snakket om, kom forbi. Han sa til ham: «Hei, kom hit og sett deg ned her.» Han vendte seg bort og satte seg.

    2Han tok ti menn av byens eldste og sa: «Sett dere her.» De satte seg.

  • 13Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone; han gikk inn til henne, og Herren gjorde henne fruktbar, og hun fødte en sønn.

  • 22Så vendte Noemi tilbake, og Rut moabittinnen, hennes svigerdatter, med henne, da de vendte hjem fra Moabs land; og de kom til Betlehem ved begynnelsen av bygginnhøstingen.

  • 8Før de la seg til hvile, gikk hun opp til dem på taket.

  • 21Hun sa: Som dere sier, slik skal det være. Så sendte hun dem av sted, og de dro; og hun bandt skarlagensnoren i vinduet.

  • 18Hun sa: «Drikk, min herre.» Og hun skyndte seg å ta krukken ned på handen, og ga ham å drikke.

  • 16Naomi tok barnet og la det ved sitt bryst og ble dets amme.