2Da sa Samuel: «Hvordan kan jeg gå? Når Saul får høre det, vil han drepe meg.» Herren svarte: «Ta med deg en kvige og si at du har kommet for å ofre til Herren.
3Inviter Isai til ofringen, så skal jeg la deg vite hva du skal gjøre. Du skal salve for meg den jeg viser deg.»
4Samuel gjorde som Herren sa, og kom til Betlehem. De eldste i byen ble redde da de møtte ham, og spurte: «Kommer du med fred?»
5Han svarte: «Ja, jeg kommer med fred. Jeg er kommet for å ofre til Herren. Hellige dere og bli med meg til ofringen.» Så helliget han Isai og hans sønner, og inviterte dem til ofringen.
6Da de kom, så han Eliab og tenkte: «Sannelig, her står Herrens salvede for Herren.»
7Men Herren sa til Samuel: «Se ikke på hans utseende eller høyde, for jeg har forkastet ham. Herren ser ikke på det samme som mennesker ser på. Mennesker ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.»
8Da kalte Isai fram Abinadab og lot ham gå forbi Samuel, men han sa: «Heller ikke denne har Herren valgt.»
9Så lot Isai Shammah gå forbi, men Samuel sa: «Heller ikke denne har Herren valgt.»
10Isai lot syv av sine sønner gå forbi Samuel, men Samuel sa til Isai: «Herren har ikke valgt noen av disse.»
11Da spurte Samuel Isai: «Er dette alle sønnene dine?» Isai svarte: «Den yngste er igjen. Han gjeter sauene.» Samuel sa til Isai: «Send bud etter ham, for vi setter oss ikke til bords før han kommer.»
12Isai sendte bud etter ham, og han ble hentet. Han var rødkinnet, hadde vakre øyne og var velskapt. Da sa Herren: «Reis deg og salv ham, for dette er han.»
13Så tok Samuel oljehornet og salvet ham i nærvær av hans brødre. Fra den dagen av kom Herrens Ånd over David. Deretter dro Samuel til Rama.