1 Samuelsbok 28:23
Men han nektet og sa: 'Jeg vil ikke spise.' Men tjenerne og kvinnen presset på ham, og han lyttet til dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: 'Jeg vil ikke spise.' Men tjenerne og kvinnen presset på ham, og han lyttet til dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, bad inntrengende, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Da trengte tjenerne hans og også kvinnen seg inn på ham, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
Han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans og også kvinnen ba ham inntrengende, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
Han nektet og sa: 'Jeg vil ikke spise.' Men hans tjenere og kvinnen presset ham, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, overtalte ham, og han hørte på deres røst. Så reiste han seg fra jorden og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: "Jeg vil ikke spise." Men hans tjenester, sammen med kvinnen, presset ham, og han lyttet til stemmen deres. Så han reiste seg fra bakken og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne og kvinnen insisterte, og til slutt fulgte han deres råd. Han reiste seg fra bakken og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: 'Jeg vil ikke spise.' Men hans tjenere, sammen med kvinnen, presset ham, og han lyttet til dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sofaen.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, ba ham innstendig, så han hørte på dem og reiste seg fra bakken og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: 'Jeg skal ikke spise.' Likevel overtalte både hans tjenere og kvinnen ham, og til slutt hørte han på dem. Da reiste han seg fra jorden og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, ba ham innstendig, så han hørte på dem og reiste seg fra bakken og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: "Jeg vil ikke spise." Likevel tryglet tjenerne hans, og også kvinnen, ham, og han adlød dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
But he refused and said, "I will not eat." However, his servants together with the woman urged him, and he listened to them. He got up from the ground and sat on the bed.
Men han nektet og sa: 'Jeg vil ikke spise.' Men hans tjenere og kvinnen presset ham, og til slutt hørte han på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
Men han vægrede sig og sagde: Jeg vil ikke æde; da nødte hans Tjenere og Qvinden ham ogsaa, og han adlød deres Røst; og han stod op af Jorden og satte sig paa Sengen.
But he refused, and said, I will not eat. But his servants, together with the woman, compelled him; and he hearkened unto their voice. So he arose from the earth, and sat upon the bed.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, overtalte ham, og han adlød dem. Så reiste han seg opp fra jorden og satte seg på sengen.
But he refused, and said, I will not eat. But his servants, together with the woman, urged him; and he listened to their voice. So he arose from the ground and sat on the bed.
But he refused, and said, I will not eat. But his servants, together with the woman, compelled him; and he hearkened unto their voice. So he arose from the earth, and sat upon the bed.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, nødde ham, så han hørte på deres stemme. Da reiste han seg opp fra jorden og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, insisterte, og han lyttet til dem. Så han reiste seg opp fra jorden og satte seg på senga.
Men han ville ikke, og sa: Jeg har ingen lyst på mat. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, tvang ham til å ta litt mat, og han ga etter for dem. Så reiste han seg fra jorden og satte seg på sengen.
But he refused,{H3985} and said,{H559} I will not eat.{H398} But his servants,{H5650} together with the woman,{H802} constrained{H6555} him; and he hearkened{H8085} unto their voice.{H6963} So he arose{H6965} from the earth,{H776} and sat{H3427} upon the bed.{H4296}
But he refused{H3985}{(H8762)}, and said{H559}{(H8799)}, I will not eat{H398}{(H8799)}. But his servants{H5650}, together with the woman{H802}, compelled{H6555}{(H8799)} him; and he hearkened{H8085}{(H8799)} unto their voice{H6963}. So he arose{H6965}{(H8799)} from the earth{H776}, and sat{H3427}{(H8799)} upon the bed{H4296}.
But he refused, and sayde, I wil not eate. Then his seruauntes & the woman copelled him, so that he herkened vnto their voyce. And he rose vp from ye grounde, and sat vpon the bed.
But he refused, and said, I will not eate: but his seruants and the woman together compelled him, and he obeyed their voyce: so he arose from the earth, and sate on the bed.
He refused, and sayde: I will not eate. But his seruauntes and the woman together compelled him, and he hearkened vnto their voyce: And so he arose from the earth, and sat on a bed.
But he refused, and said, I will not eat. But his servants, together with the woman, compelled him; and he hearkened unto their voice. So he arose from the earth, and sat upon the bed.
But he refused, and said, I will not eat. But his servants, together with the woman, constrained him; and he listened to their voice. So he arose from the earth, and sat on the bed.
But he refused, and said, I will not eat. But his servants, together with the woman, constrained him; and he hearkened unto their voice. So he arose from the earth, and sat upon the bed.
But he refused, and said, I will not eat. But his servants, together with the woman, constrained him; and he hearkened unto their voice. So he arose from the earth, and sat upon the bed.
But he would not, saying, I have no desire for food. But his servants, together with the woman, made him take food, and he gave way to them. So he got up from the earth, and took his seat on the bed.
But he refused, and said, I will not eat. But his servants, together with the woman, constrained him; and he listened to their voice. So he arose from the earth, and sat on the bed.
But he refused, saying,“I won’t eat!” Both his servants and the woman urged him to eat, so he gave in. He got up from the ground and sat down on the bed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Så nå, hør også du på din tjenestekvinne, og la meg sette fram et stykke brød for deg, så du kan spise og få styrke når du skal dra videre.'
17 De eldste i huset reiste seg mot ham for å heve ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han spiste ikke sammen med dem.
24 Kvinnen hadde en kalv i huset som hun raskt slaktet, og hun tok mel, knadde det og bakte usyrede kaker.
25 Hun satte det fram for Saul og tjenerne hans, og de spiste. Deretter reiste de seg opp og dro av sted den natten.
33 Så satt han fram mat til ham, men han sa: "Jeg vil ikke spise før jeg har fortalt mitt ærend." Da sa han: "Fortell det.
3 Men han insisterte sterkt, så de vendte seg til ham og gikk inn i huset hans. Han laget et måltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
5 Så vil jeg hente et stykke brød så dere kan styrke hjertet; deretter kan dere dra videre, for derfor er dere kommet til deres tjener.' De sa: 'Gjør som du har sagt.'
6 Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: 'Skynd deg, ta tre mål mel, kna det og lag kaker.'
4 Svigerfaren, ungkvinnens far, holdt ham igjen, og han ble der i tre dager. De spiste og drakk og overnattet der.
5 Den fjerde dagen, sto de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å dra. Ungkvinnens far sa til svigersønnen: "Styrk ditt hjerte med litt mat først, og så kan dere dra."
6 De satt seg ned og spiste sammen og drakk. Ungkvinnens far sa til mannen: "Jeg ber deg, bli natten over, så ditt hjerte kan være glad."
7 Mannen reiste seg for å dra, men svigerfaren insisterte, så han ble der natten over.
8 Den femte dagen, sto han tidlig opp om morgenen for å dra. Ungkvinnens far sa: "Jeg ber deg, styrk ditt hjerte;" og de ble der til dagen vendte, og de spiste begge.
15 Og han sa til ham: 'Kom med meg til huset mitt og spis brød.'
16 Men han svarte: 'Jeg kan ikke vende tilbake med deg eller gå inn med deg, og jeg kan verken spise brød eller drikke vann med deg på dette stedet,
17 for det har kommet et ord til meg ved Jehovas ord: Du skal ikke spise brød eller drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake den veien du kom.'
9 Så tok hun pannen og helte det ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: 'Send alle ut fra meg.' Så gikk alle ut.
5 Han la seg ned og sovnet under gyvelbusken. Da kom en engel og rørte ved ham og sa: 'Stå opp og spis!'
6 Han så seg om, og ved hodet hans lå det et brød bakt på varme steiner og en krukke med vann. Han spiste og drakk og la seg ned igjen.
7 Herrens engel kom igjen for andre gang, rørte ved ham og sa: 'Stå opp og spis, for ellers blir veien for lang for deg.'
8 Da reiste han seg, spiste og drakk, og styrket av maten gikk han i førti dager og førti netter til Guds berg Horeb.
54 Så spiste og drakk de, han og mennene med ham, og de ble værende for natten. Når de sto opp om morgenen, sa han: "Send meg tilbake til min herre.
11 Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: 'Ta også med en bit brød til meg.'
35 Hele folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag, men David sverget: «Gud gi meg lignende straff, om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.»
8 Men Guds mann sa til kongen: 'Om du gir meg halvparten av ditt hus, vil jeg ikke gå inn med deg, og heller ikke spise brød eller drikke vann på dette stedet,
9 for slik har han befalt meg ved Jehovas ord, og sagt: Du skal verken spise brød eller drikke vann, heller ikke vende tilbake den veien du kom.'
4 Så gikk Akab hjem, sint og nedslått på grunn av den beskjeden Naboth fra Jisre’el hadde gitt ham: 'Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv.' Han la seg ned på sengen sin, snudde ansiktet bort og nektet å spise brød.
5 Da kom hans kone Jesabel til ham og spurte: 'Hva er det som gjør deg så motløs, siden du ikke spiser?'
21 Tjenerne hans spurte ham: «Hva er dette du har gjort? Mens barnet levde, fastet du og gråt, men når barnet er dødt, reiser du deg og spiser?»
8 Han tok smør og melk og kalven som var tilberedt, og satte det frem for dem; han sto ved siden av dem under treet mens de spiste.
19 Så vendte han tilbake med ham, og spiste brød i hans hus og drakk vann.
8 På en dag dro Elisja til Shunem, og der bodde det en velstående kvinne. Hun ba ham om å komme inn og spise brød. Fra da av, hver gang han dro forbi, gikk han inn for å spise brød der.
31 Han vasket ansiktet, kom ut, behersket seg og sa: «Server maten.»
16 Men han sa: 'Så sant Herren lever, han som jeg står foran, tar jeg ikke imot det.' Og han prøvde å overtale ham til å ta det, men han nektet.
28 Da svarte en mann blant folket: «Din far har tvunget folket til en ed og sa: Forbannet er den som spiser mat i dag. Og folket er utmattet.»
28 Kongen spurte henne: «Hva er det da?» Hun svarte: «Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.
42 Akab gikk opp for å spise og drikke, mens Elia klatret opp til toppen av Karmel; der bøyde han seg til jorden og la ansiktet mellom knærne.
19 selv om vi har både halm og fôr til eslene våre, og både brød og vin for meg, din tjenestekvinne, og den unge mannen hos dine tjenere; vi mangler ingenting."
21 Så tok han ham med inn i huset sitt, og ga esler fôr, og de vasket føttene sine, og spiste og drakk.
12 De ga ham også et stykke av en klase fiken og to klaser rosiner. Han spiste, og hans kraft vendte tilbake, for han hadde ikke spist brød eller drukket vann på tre dager og tre netter.