2 Samuelsbok 12:21

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Tjenerne hans spurte ham: «Hva er dette du har gjort? Mens barnet levde, fastet du og gråt, men når barnet er dødt, reiser du deg og spiser?»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da sa tjenerne hans til ham: Hva er det du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det var i live, men da barnet var dødt, sto du opp og spiste brød.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da sa tjenerne hans til ham: Hva er dette du har gjort? Mens barnet levde, fastet du og gråt. Men da barnet døde, sto du opp og spiste.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Tjenerne hans sa til ham: Hva er det du har gjort? For barnets skyld, mens det levde, fastet du og gråt, men da barnet døde, reiste du deg og spiste mat.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Tjenerne hans spurte: 'Hvorfor gjør du dette? Da barnet levde, fastet du og gråt, men nå når barnet er dødt, står du opp og spiser!'

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Hans tjenere sa til ham: "Hva er dette du har gjort? Mens barnet levde, fastet og gråt du for ham, men når barnet er dødt, står du opp og spiser brød."

  • Norsk King James

    Da sa tjenestene hans til ham: Hva er dette du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det var i live; men da barnet var dødt, steg du opp og spiste.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Hans tjenere spurte ham: Hva slags handling er dette du har gjort? Da barnet levde, fastet og gråt du for det. Nå, da det er dødt, står du opp og spiser.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Tjenerne spurte ham: 'Hva er dette du har gjort? Mens barnet levde, fastet og gråt du, men nå som barnet er dødt, står du opp og spiser.'

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da sa tjenerne hans til ham: Hva er dette du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det levde, men da barnet var dødt, stod du opp og spiste brød.

  • o3-mini KJV Norsk

    Da spurte hans tjenere: «Hva er dette du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det levde, men da det døde, reiste du deg og spiste.»

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Da sa tjenerne hans til ham: Hva er dette du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det levde, men da barnet var dødt, stod du opp og spiste brød.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Tjenerne hans spurte ham: «Hva er dette du har gjort? Mens barnet var i live, fastet og gråt du, men nå som barnet er dødt, reiser du deg opp og spiser.»

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    His attendants asked him, 'Why are you acting this way? While the child was alive, you fasted and wept, but now that the child is dead, you get up and eat!'

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Hans tjenere spurte ham: 'Hvorfor oppfører du deg slik? Mens gutten levde, fastet og gråt du, men nå som gutten er død, står du opp og spiser!'

  • Original Norsk Bibel 1866

    Da sagde hans Tjenere til ham: Hvad er det for en Ting, som du haver gjort? du fastede og græd for Barnet, da det levede, men da Barnet er dødt, staaer du op og æder Brød.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Then said his servants unto him, What thing is this that thou hast done? thou didst fast and weep for the child, while it was alive; but when the child was dead, thou didst rise and eat bread.

  • KJV 1769 norsk

    David's tjenere sa til ham: Hva er det du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det levde, men nå som barnet er dødt, reiser du deg opp og spiser.

  • KJV1611 – Modern English

    His servants said to him, What is this you have done? You fasted and wept for the child while he was alive; but when the child died, you arose and ate.

  • King James Version 1611 (Original)

    Then said his servants unto him, What thing is this that thou hast done? thou didst fast and weep for the child, while it was alive; but when the child was dead, thou didst rise and eat bread.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Tjenerne hans sa til ham: «Hva er det for noe du har gjort? Mens barnet levde, fastet og gråt du for det; men da barnet var dødt, stod du opp og spiste.»

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da sa hans tjenere til ham: Hva er det du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det levde, men da barnet var dødt, reiste du deg og spiste brød.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Tjenerne hans spurte: Hvorfor oppfører du deg slik? Mens barnet levde sørget du og fastet; men nå som det er dødt, står du opp og spiser.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Then said{H559} his servants{H5650} unto him, What thing{H1697} is this that thou hast done?{H6213} thou didst fast{H6684} and weep{H1058} for the child,{H3206} while it was alive;{H2416} but when the child{H3206} was dead,{H4191} thou didst rise{H6965} and eat{H398} bread.{H3899}

  • King James Version with Strong's Numbers

    Then said{H559}{(H8799)} his servants{H5650} unto him, What thing{H1697} is this that thou hast done{H6213}{(H8804)}? thou didst fast{H6684}{(H8804)} and weep{H1058}{(H8799)} for the child{H3206}, while it was alive{H2416}; but when the child{H3206} was dead{H4191}{(H8804)}, thou didst rise{H6965}{(H8804)} and eat{H398}{(H8799)} bread{H3899}.

  • Coverdale Bible (1535)

    Then sayde his seruauntes vnto him: What maner of thinge is this that thou doest? Whan the childe was alyue, thou fastedst and weptest: but now that it is deed, thou stodest up and eatest?

  • Geneva Bible (1560)

    Then saide his seruants vnto him, What thing is this, that thou hast done? Thou diddest fast and weepe for the childe while it was aliue, but when the childe was dead, thou diddest rise vp, and eate meate.

  • Bishops' Bible (1568)

    Then said his seruauntes vnto him: What thing is this that thou hast done? Thou diddest fast & weepe for the childe while it was alyue, & assoone as it was dead, thou diddest ryse vp & eate meate.

  • Authorized King James Version (1611)

    Then said his servants unto him, What thing [is] this that thou hast done? thou didst fast and weep for the child, [while it was] alive; but when the child was dead, thou didst rise and eat bread.

  • Webster's Bible (1833)

    Then said his servants to him, What thing is this that you have done? you did fast and weep for the child, while it was alive; but when the child was dead, you did rise and eat bread.

  • American Standard Version (1901)

    Then said his servants unto him, What thing is this that thou hast done? thou didst fast and weep for the child, while it was alive; but when the child was dead, thou didst rise and eat bread.

  • American Standard Version (1901)

    Then said his servants unto him, What thing is this that thou hast done? thou didst fast and weep for the child, while it was alive; but when the child was dead, thou didst rise and eat bread.

  • Bible in Basic English (1941)

    Then his servants said to him, Why have you been acting in this way? you were weeping and going without food while the child was still living; but when the child was dead, you got up and had a meal.

  • World English Bible (2000)

    Then his servants said to him, "What is this that you have done? You fasted and wept for the child while he was alive; but when the child was dead, you rose up and ate bread."

  • NET Bible® (New English Translation)

    His servants said to him,“What is this that you have done? While the child was still alive, you fasted and wept. Once the child was dead you got up and ate food!”

Henviste vers

  • 1 Kor 2:15 : 15 men den som er åndelig, dømmer alt, og han selv blir ikke dømt av noen;

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    14 Men fordi du med denne handlingen har misaktet Herrens fiender, vil barnet som er født til deg, dø helt sikkert.»

    15 Natan gikk hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født til David, og det ble alvorlig sykt.

    16 David søkte Gud for barnet, og David fastet strengt. Han gikk inn og la seg på jorden hele natten.

    17 De eldste i huset reiste seg mot ham for å heve ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han spiste ikke sammen med dem.

    18 Den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: «Da barnet var i live, snakket vi til ham, men han lyttet ikke til oss. Hvordan kan vi fortelle ham at barnet er dødt? Han kan gjøre noe galt.»

    19 Da David så at tjenerne hans hvisket sammen, forstod han at barnet var dødt. David spurte sine tjenere: «Er barnet dødt?» De svarte: «Ja, det er dødt.»

    20 Da reiste David seg fra jorden, badet og salvet seg og skiftet klær. Så gikk han inn i Herrens hus og tilba. Deretter gikk han til sitt eget hus og ba om mat, og han spiste.

  • 84%

    22 Han svarte: «Mens barnet levde, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet om Herren kan ha barmhjertighet med meg, så barnet får leve.

    23 Men nå som det er dødt, hvorfor skal jeg fast? Kan jeg bringe det tilbake igjen? Jeg skal gå til det, men det skal ikke komme tilbake til meg.»

  • 73%

    11 Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, det gjorde også alle mennene som var med ham.

    12 De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og for hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.

  • 31 Kongen reiste seg, sønderrev sine klær og kastet seg på jorden, og alle hans tjenere sto rundt ham med sønderrevne klær.

  • 36 Og da han hadde avsluttet å snakke, kom kongens sønner inn og gråt høyt. Også kongen og alle hans tjenere brast i høylydt gråt.

  • 28 for hele min fars hus var ingenting annet enn dødsmenn for min herre kongen. Likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg til å rope mer til kongen?»

  • 71%

    20 Og hun stod opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg mens din tjenerinne sov, og la ham i sin favn, og den døde sønnen la hun i min favn.

    21 Da jeg sto opp om morgenen for å amme min sønn, se, da var han død. Men da jeg så nærmere på ham, var det ikke min sønn som jeg hadde født.'

  • 71%

    22 Så nå, hør også du på din tjenestekvinne, og la meg sette fram et stykke brød for deg, så du kan spise og få styrke når du skal dra videre.'

    23 Men han nektet og sa: 'Jeg vil ikke spise.' Men tjenerne og kvinnen presset på ham, og han lyttet til dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.

    24 Kvinnen hadde en kalv i huset som hun raskt slaktet, og hun tok mel, knadde det og bakte usyrede kaker.

    25 Hun satte det fram for Saul og tjenerne hans, og de spiste. Deretter reiste de seg opp og dro av sted den natten.

  • 71%

    34 Dine hender var ikke bundet, dine føtter ble ikke lagt i lenker! Som en som faller for onde menns barn, har du falt!» Og hele folket gråt mer.

    35 Hele folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag, men David sverget: «Gud gi meg lignende straff, om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.»

  • 70%

    21 og han ropte til Guds mann som hadde kommet fra Juda og sa: 'Så sier Jehova: Fordi du har trosset Jehova og ikke holdt det budet som Jehova din Gud ga deg,

    22 og vendte tilbake og spiste brød og drakk vann der hvor han sa til deg: Du skal ikke spise brød eller drikke vann – skal ditt lik ikke komme til dine fedres grav.'

  • 12 De ga ham også et stykke av en klase fiken og to klaser rosiner. Han spiste, og hans kraft vendte tilbake, for han hadde ikke spist brød eller drukket vann på tre dager og tre netter.

  • 70%

    28 Kongen spurte henne: «Hva er det da?» Hun svarte: «Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.

    29 Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi din sønn, så vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt sin sønn.»

    30 Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine, og mens han gikk på muren, kunne folket se og sekkeklærne var under det han hadde på.

  • 20 Der ropte han til Herren og sa: 'Herren min Gud, har Du også handlet vondt mot denne enken som jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?'

  • 34 I voldsom vrede forlot Jonathan bordet, og han spiste ikke noe den andre dagen etter nymånen, for han var bedrøvet over David fordi hans far hadde behandlet ham så skammelig.

  • 21 Elisa forlot ham, tok paret av okser og ofret dem. Med åket fra oksene kokte han kjøttet og ga det til folket, og de spiste. Deretter reiste han seg, fulgte Elia og tjente ham.

  • 31 David sa til Joab og alt folket som var med ham: «Riv deres klær, bind sekk om dere, og hold likferd for Abner.» Og kong David fulgte etter båren.

  • 69%

    26 Da Uria sin kone hørte at hennes ektemann Uria var død, sørget hun over sin herre;

    27 og da sørgetiden var over, sendte David bud og tok henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.

  • 1 Det ble meldt til Joab: «Se, kongen sørger og gråter over Absalom.»

  • 17 Hold tilbake sukkene, sørg ikke for de døde. Bind turbanen på hodet og ha skoene på føttene, dekk ikke over leppene og spis ikke folks brød.

  • 14 Som om det var en venn, som om det var min bror, vandrer jeg omkring, som en som sørger over sin mor, går jeg bøyd i sorg.

  • 5 Da kom hans kone Jesabel til ham og spurte: 'Hva er det som gjør deg så motløs, siden du ikke spiser?'

  • 2 Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: 'Vær så snill, late som du sørger, og kle deg i sørgeklær uten å salve deg med olje. Du skal være som en kvinne som har sørget mange dager for de døde.

  • 20 Da gutten ble båret inn til moren, satt han på hennes fang til klokken tolv og døde.

  • 30 David gikk opp Oljebergets skråning, han gikk opp og gråt, han hadde hodet tildekket og gikk barføtt; også alle folket som var med ham hadde dekket hodet og gikk opp, gråtende.

  • 3 Han svarte dem: 'Har dere ikke lest hva David gjorde da han var sulten, han selv og de som var med ham?

  • 17 David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:

  • 12 Alle de tapre mennene reiste seg, tok med seg Sauls og hans sønners kropper, og brakte dem til Jabesh. De begravde deres knokler under eiken i Jabesh og fastet i syv dager.

  • 33 Da ble kongen skjelvende, gikk opp til det øvre rommet over porten og gråt. Da han gikk, sa han: 'Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!'

  • 34 Da gikk han inn og spiste og drakk, og sa: "Ta dere av den forbannede kvinnen og gravlegg henne, for hun var en konges datter."

  • 5 Joab kom inn i huset til kongen og sa: «I dag har du gjort skam på alle dine tjeneres ansikter, de som har reddet ditt liv i dag, og livet til dine sønner og døtre, og livet til dine koner og medhustruer.

  • 12 Reis hjem nå; når føttene dine går inn i byen, vil gutten dø.

  • 16 Når David hadde sagt disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din stemme, min sønn David?" Og Saul brast i gråt.

  • 4 David og folket som var med ham gråt høyt, til de ikke kunne gråte mer.