1 Kongebok 3:20
Og hun stod opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg mens din tjenerinne sov, og la ham i sin favn, og den døde sønnen la hun i min favn.
Og hun stod opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg mens din tjenerinne sov, og la ham i sin favn, og den døde sønnen la hun i min favn.
Så sto hun opp ved midnatt, tok min sønn fra siden av meg mens din tjenestekvinne sov, la ham i sin favn og la sitt døde barn i min favn.
"Hun sto opp midt på natten, tok sønnen min fra siden min mens din tjenestekvinne sov, og hun la ham ved sitt bryst. Den døde sønnen sin la hun i mitt bryst."
Da sto hun opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg, mens din tjenestekvinne sov. Hun la ham i fanget sitt, og sin døde sønn la hun i mitt fang.
Så sto hun opp midt på natten og tok min sønn fra min side mens din tjenerinne sov, og la ham i sin favn, mens hun la sin døde sønn i min favn.
Hun sto opp midt på natten og tok min sønn fra meg mens din tjenestekvinne sov, og la ham i sitt fang. Og sitt døde barn la hun i mitt fang.
Og hun stod opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg, mens hun sov, og la det i sitt fang, og la sitt døde barn i mitt fang.
'Hun sto opp midt på natten, tok min sønn fra min side mens din tjenestekvinne sov, og la ham i armene sine. Så la hun den døde sønnen i min arm.'
Hun stod opp midt på natten, tok sønnen min fra min side mens jeg, din tjenestekvinne, sov, og la ham ved sitt bryst mens hun la sin døde sønn i mitt bryst.
"Hun sto opp midt på natten, tok min sønn fra siden av meg, mens din tjenestekvinne sov, og la ham ved sitt bryst og la sitt døde barn ved mitt bryst."
«Hun sto opp midt på natten, tok mitt barn fra ved min side mens din tjener sov, la det i sin favn og byttet det med sitt døde barn som hun la ved min side.»
"Hun sto opp midt på natten, tok min sønn fra siden av meg, mens din tjenestekvinne sov, og la ham ved sitt bryst og la sitt døde barn ved mitt bryst."
Så sto hun opp midt på natten, tok min sønn fra siden av meg mens jeg, din tjenestekvinne, sov, og la ham i sin favn, mens den døde sønnen la hun i min favn.
So she got up in the middle of the night, took my son from my side while I was asleep, and laid him in her arms. She then placed her dead son in my arms.
Så sto hun opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg mens jeg, din tjener, sov, og la ham i sine armer. Sin døde sønn la hun i mine armer.
Og hun stod op midt om Natten og tog min Søn fra min Side, der din Tjenesteqvinde sov, og hun lagde ham i sin Arm, og lagde sin døde Søn i min Arm.
And she arose at midnight, and took my son from beside me, while thine handmaid slept, and laid it in her bosom, and laid her dead child in my bosom.
Hun sto opp ved midnatt og tok min sønn fra min side, mens din tjenestekvinne sov, og la ham ved sin barm, og la sitt døde barn ved min barm.
And she arose at midnight, and took my son from beside me, while your servant slept, and laid him in her bosom, and laid her dead child in my bosom.
And she arose at midnight, and took my son from beside me, while thine handmaid slept, and laid it in her bosom, and laid her dead child in my bosom.
Hun sto opp ved midnatt og tok min sønn fra min side mens din tjenerinne sov, og la ham ved sin barm og la sitt døde barn på min barm.
Så sto hun opp ved midnatt og tok min sønn fra siden av meg mens din tjenerinne sov, og la ham i sitt fang, og la sitt døde barn i mitt fang.
Hun sto opp midt på natten og tok min sønn fra min side mens din tjener sov; hun la ham i sine armer og la sitt døde barn i mine armer.
And she arose{H6965} at midnight,{H8432} and took{H3947} my son{H1121} from beside{H681} me, while thy handmaid{H519} slept,{H3463} and laid{H7901} it in her bosom,{H2436} and laid{H7901} her dead{H4191} child{H1121} in my bosom.{H2436}
And she arose{H6965}{(H8799)} at midnight{H8432}{H3915}, and took{H3947}{(H8799)} my son{H1121} from beside{H681} me, while thine handmaid{H519} slept{H3463}, and laid{H7901}{(H8686)} it in her bosom{H2436}, and laid{H7901}{(H8689)} her dead{H4191}{(H8801)} child{H1121} in my bosom{H2436}.
and she rose vp in the nighte, and toke my sonne fro my syde (where thy handmayde slepte,) and layed it in hir arme, and hir deed sonne layed she in myne arme.
And she rose at midnight, and tooke my sonne from my side, while thine handmaide slept, and layde him in her bosome, and layde her dead sonne in my bosome.
And she rose at midnight and toke my sonne from my syde while thyne handmayde slept, and layde it in her bosome, and put her dead childe in my bosome.
And she arose at midnight, and took my son from beside me, while thine handmaid slept, and laid it in her bosom, and laid her dead child in my bosom.
She arose at midnight, and took my son from beside me, while your handmaid slept, and laid it in her bosom, and laid her dead child in my bosom.
And she arose at midnight, and took my son from beside me, while thy handmaid slept, and laid it in her bosom, and laid her dead child in my bosom.
And she arose at midnight, and took my son from beside me, while thy handmaid slept, and laid it in her bosom, and laid her dead child in my bosom.
And she got up in the middle of the night and took my son from my side while your servant was sleeping; and she took it in her arms and put her dead child in my arms.
She arose at midnight, and took my son from beside me, while your handmaid slept, and laid it in her bosom, and laid her dead child in my bosom.
She got up in the middle of the night and took my son from my side, while your servant was sleeping. She put him in her arms, and put her dead son in my arms.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Da jeg sto opp om morgenen for å amme min sønn, se, da var han død. Men da jeg så nærmere på ham, var det ikke min sønn som jeg hadde født.'
22 Den andre kvinnen sa: 'Nei, det er min sønn som lever, og din sønn som er død.' Men den første sa: 'Nei, det er din sønn som er død, og min sønn som lever.' Slik talte de foran kongen.
23 Da sa kongen: 'Denne sier: Min sønn lever, og din sønn er død. Og den andre sier: Nei, din sønn er død, og min sønn lever.'
17 Den ene kvinnen sa: 'Å, min herre, jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var der.
18 På den tredje dagen etter at jeg fødte, fødte også denne kvinnen. Vi var alene, det var ingen fremmed med oss i huset, bare vi to.
19 Men denne kvinnens sønn døde om natten fordi hun lå på ham.
17 Men etter dette ble sønnen til kvinnen, fruen i huset, syk. Sykdommen ble så alvorlig at det ikke lenger var pust i ham.
18 Og hun sa til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er det kommet til meg for å bringe min synd i erindring og drepe min sønn?'
19 Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Så tok han ham fra hennes fang og bar ham opp til overetasjen, hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
20 Der ropte han til Herren og sa: 'Herren min Gud, har Du også handlet vondt mot denne enken som jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?'
16 sa han: 'Neste år på denne tiden skal du bære en sønn i dine armer.' Hun svarte: 'Å nei, herre, du Guds mann, ikke bedrag din tjenestepike.'
17 Kvinnen ble gravid og fødte en sønn samme tid neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.
18 Den lille gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til sin far, som var med høstarbeiderne,
19 og han sa til sin far: 'Mitt hode, mitt hode!' Faren sa til en av tjenesteguttene: 'Ta ham med til hans mor.'
20 Da gutten ble båret inn til moren, satt han på hennes fang til klokken tolv og døde.
21 Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket døren og gikk ut.
25 Kongen sa: 'Del det levende barnet i to, og gi den ene halvparten til den ene og den andre halvparten til den andre.'
26 Da sa kvinnen hvis sønn var levende, til kongen, for hennes følelser for sønnen rørte seg opp i henne: 'Å, min herre, gi henne det levende barnet, og drep det ikke!' Men den andre sa: 'La det verken være mitt eller ditt — del det.'
27 Kongen svarte og sa: 'Gi henne det levende barnet, og drep det ikke; hun er dets mor.'
6 Din tjenestekvinne hadde to sønner, og de kom i strid på marken. Det var ingen som kunne skille dem, og den ene slo den andre og drepte ham.
7 Nå har hele familien reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Gi oss den som slo sin bror, så vi kan drepe ham for livet til broren han har drept, og vi vil også utslette arvingen. Så vil de slukke den siste gnisten jeg har igjen, slik at min manns navn og etterkommere ikke blir bevart på jorden.'
16 Og Noomi tok gutten og la ham i fanget, og ble hans amme.
28 Kongen spurte henne: «Hva er det da?» Hun svarte: «Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.
29 Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi din sønn, så vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt sin sønn.»
20 Mens hun holdt på å dø, sa kvinnene rundt henne: 'Frykt ikke, du har født en sønn.' Men hun svarte ikke og ga ikke akt på det.
2 Kvinnen ble gravid og fødte en sønn. Da hun så at han var vakker, skjulte hun ham i tre måneder.
14 Og hun lå ved føttene hans til morgenen og sto opp før man kunne gjenkjenne hverandre, og han sa: 'La det ikke bli kjent at kvinnen har vært på treskeplassen.'
30 Guttens mor sa: 'Så sant Herren lever og du lever, vil jeg ikke forlate deg.' Da reiste han seg og fulgte henne.
31 Gehazi gikk foran dem og la staven på guttens ansikt, men det fantes verken lyd eller livstegn. Han vendte tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten har ikke våknet opp.'
32 Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på sengen.
22 Han svarte: «Mens barnet levde, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet om Herren kan ha barmhjertighet med meg, så barnet får leve.
8 Og det skjedde ved midnatt at mannen ble skremt, snudde seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
16 og sa: 'Når dere hjelper de hebraiske kvinnene ved fødselen, og ser på dem på fødselsstolen: Hvis det er en sønn, så drep ham, men hvis det er en datter, la henne leve.'
36 Elisja kalte på Gehazi og sa: 'Kall på shunammittkvinnen!' Da hun kom inn, sa han: 'Ta opp sønnen din.'
37 Hun kom inn, falt ned foran føttene hans og kastet seg mot jorden, tok opp gutten sin og gikk ut.
16 Hennes unger har blitt hardføre uten hennes pleie, forgjeves er hennes strev, uten frykt.
18 (men fra min ungdom vokste han opp med meg som med en far, og fra min mors liv er jeg veiledet.)
17 fordi han ikke drepte meg i mors liv, så moren min ble min grav og hennes skjød var evig svanger.
14 Josef sto opp, tok barnet og hans mor om natten, og dro til Egypt,
3 Ellers vil jeg kle av henne naken og gjøre henne som på den dagen hun ble født, jeg vil gjøre henne til en ørken, som et tørt land, og la henne dø av tørst.
26 Hun sa: "Min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.
27 For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba om.
20 og sa: 'Stå opp, ta barnet og hans mor, og dra til Israels land, for de som forsøkte å ta barnets liv, er døde.'
16 David søkte Gud for barnet, og David fastet strengt. Han gikk inn og la seg på jorden hele natten.
18 Den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: «Da barnet var i live, snakket vi til ham, men han lyttet ikke til oss. Hvordan kan vi fortelle ham at barnet er dødt? Han kan gjøre noe galt.»
56 Den mest vennlige og delikate kvinne blant dere, som aldri ville sette sålen av sin fot på bakken på grunn av delikatesse og subtilitet, vil få et ondt øye mot mannen av sin barm, mot sin sønn og datter.
6 Hun åpnet den og så barnet; det var en liten gutt som gråt. Hun fikk medfølelse med ham og sa: «Dette er en av hebreernes barn.»