2 Samuelsbok 12:22

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Han svarte: «Mens barnet levde, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet om Herren kan ha barmhjertighet med meg, så barnet får leve.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Han svarte: Mens barnet ennå levde, fastet og gråt jeg, for jeg sa: Hvem vet om Gud vil være meg nådig, så barnet kan få leve?

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Han svarte: Så lenge barnet ennå levde, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet? Kanskje Herren vil være meg nådig, så barnet får leve.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Han sa: Så lenge barnet ennå var i live, fastet jeg og gråt, for jeg sa til meg selv: Hvem vet? Kanskje vil Herren være nådig mot meg, så barnet får leve.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Han svarte: 'Mens barnet var i live, fastet jeg og gråt, fordi jeg tenkte: Hvem vet, kanskje vil Herren være nådig mot meg, så barnet får leve.'

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Han svarte: "Mens barnet ennå levde, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Kanskje Herren vil være nådig mot meg og la barnet leve.

  • Norsk King James

    Og han sa: Mens barnet ennå var i live, fastet og gråt jeg; for jeg tenkte: Hvem kan si om Gud vil være nådig mot meg, slik at barnet kan leve?

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Han svarte: Mens barnet levde, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Hvem vet? Kanskje vil Herren være nådig mot meg, så barnet kan leve.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Han svarte: 'Mens barnet ennå levde, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Kanskje vil Herren vise meg nåde, slik at barnet kan leve.'

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Han svarte: Mens barnet ennå var i live, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet om Gud vil være nådig mot meg, så barnet vil leve?

  • o3-mini KJV Norsk

    Han svarte: «Mens barnet var i live, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Hvem kan vite om Gud vil vise meg nåde og la barnet leve?

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Han svarte: Mens barnet ennå var i live, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet om Gud vil være nådig mot meg, så barnet vil leve?

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Han svarte: «Mens barnet var i live, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Hvem vet om ikke Herren kan bli meg nådig og la barnet leve?

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    David answered, 'While the child was still alive, I fasted and wept. I thought, 'Who knows? The Lord may be gracious to me and let the child live.''

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Han svarte: 'Mens gutten ennå levde, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: 'Hvem vet? Kanskje vil Herren være nådig mot meg, så gutten får leve.'

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og han sagde: Der Barnet endnu levede, fastede og græd jeg; thi jeg sagde: Hvo veed? Herren tør vorde mig naadig, at Barnet maa leve.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And he said, While the child was yet alive, I fasted and wept: for I said, Who can tell whether GOD will be gracious to me, that the child may live?

  • KJV 1769 norsk

    Han svarte: Mens barnet ennå levde, fastet jeg og gråt, for jeg sa: Hvem vet, kanskje blir Herren meg nådig så barnet får leve?

  • KJV1611 – Modern English

    He said, While the child was alive, I fasted and wept: for I said, Who can tell if God will be gracious to me, that the child may live?

  • King James Version 1611 (Original)

    And he said, While the child was yet alive, I fasted and wept: for I said, Who can tell whether GOD will be gracious to me, that the child may live?

  • Norsk oversettelse av Webster

    Han svarte: «Mens barnet enda levde, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Hvem vet, kanskje Herren vil vise nåde mot meg, så barnet får leve.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Han sa: Mens barnet levde, fastet jeg og gråt, for jeg sa: Hvem vet om ikke Herren gir meg nåde, så barnet får leve?

  • Norsk oversettelse av BBE

    Han svarte: Mens barnet ennå levde, fastet jeg og gråt. Jeg tenkte: Kanskje vil Herren gi meg nåde og la barnet leve.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And he said,{H559} While the child{H3206} was yet alive,{H2416} I fasted{H6684} and wept:{H1058} for I said,{H559} Who knoweth{H3045} whether Jehovah{H3068} will not be gracious{H2603} to me, that the child{H3206} may live?{H2416}

  • King James Version with Strong's Numbers

    And he said{H559}{(H8799)}, While the child{H3206} was yet alive{H2416}, I fasted{H6684}{(H8804)} and wept{H1058}{(H8799)}: for I said{H559}{(H8804)}, Who can tell{H3045}{(H8802)} whether GOD{H3068} will be gracious{H2603}{(H8804)}{(H8675)}{H2603}{(H8762)} to me, that the child{H3206} may live{H2416}?

  • Coverdale Bible (1535)

    He sayde: I fasted and wepte for the childe whan it was yet a lyue, for I thoughte: Who knoweth, peraduenture the LORDE maye be gracious vnto me, that the childe maye lyue.

  • Geneva Bible (1560)

    And he sayde, While the childe was yet aliue, I fasted, and wept: for I sayde, Who can tell whether God will haue mercy on me, that the childe may liue?

  • Bishops' Bible (1568)

    He said: While the childe was yet ailue I fasted and wept: for this I thought, Who can tell whether God wyll haue mercy on me, that the childe may lyue?

  • Authorized King James Version (1611)

    And he said, While the child was yet alive, I fasted and wept: for I said, Who can tell [whether] GOD will be gracious to me, that the child may live?

  • Webster's Bible (1833)

    He said, While the child was yet alive, I fasted and wept: for I said, Who knows whether Yahweh will not be gracious to me, that the child may live?

  • American Standard Version (1901)

    And he said, While the child was yet alive, I fasted and wept: for I said, Who knoweth whether Jehovah will not be gracious to me, that the child may live?

  • American Standard Version (1901)

    And he said, While the child was yet alive, I fasted and wept: for I said, Who knoweth whether Jehovah will not be gracious to me, that the child may live?

  • Bible in Basic English (1941)

    And he said, While the child was still living I went without food and gave myself up to weeping: for I said, Who is able to say that the Lord will not have mercy on me and give the child life?

  • World English Bible (2000)

    He said, "While the child was yet alive, I fasted and wept; for I said, 'Who knows whether Yahweh will not be gracious to me, that the child may live?'

  • NET Bible® (New English Translation)

    He replied,“While the child was still alive, I fasted and wept because I thought,‘Perhaps the LORD will show pity and the child will live.

Henviste vers

  • Jes 38:1-3 : 1 På den tiden ble Hiskia syk til døden, og profeten Jesaja, sønn av Amos, kom til ham og sa: "Så sier Herren: Rydd opp i ditt hus, for du skal dø og ikke leve." 2 Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren. 3 Og han sa: "Jeg ber deg, Herre, husk hvordan jeg har vandret trofast for ditt ansikt, med et helt hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne;" og Hiskia gråt bittert.
  • Jes 38:5 : 5 "Gå og si til Hiskia: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn og sett dine tårer. Se, jeg legger femten år til dine dager.
  • Joel 1:14 : 14 Rop ut en faste, innkall til et alvorlig møte. Samle de eldste og alle innbyggerne i landet til Herren deres Guds hus og rop til Herren.
  • Joel 2:14 : 14 Hvem vet, kanskje han vender om og anger, og lar det bli en velsignelse igjen, et offer til Jehova deres Gud?
  • Amos 5:15 : 15 Hat det onde, og elsk det gode, og opprett rettferdighet ved porten; kanskje vil Jehova, hærskarenes Gud, være nådig mot restene av Josef.
  • Jona 1:6 : 6 Kapteinen nærmet seg ham og sa: «Hvordan kan du sove? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, så vi ikke går under.»
  • Jona 3:9-9 : 9 Hvem vet, kanskje Gud vil vende om og angre, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne. 10 Og Gud så hva de gjorde, at de vendte om fra sine onde veier, og Gud angret det onde han hadde truet dem med å gjøre, og han gjorde det ikke.
  • Jak 4:9-9 : 9 Vær tynget av sorg, sørg og gråt. La latteren bli til sorg, og gleden til tunghet. 10 Ydmyk dere for Herren, så skal Han opphøye dere.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    15 Natan gikk hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født til David, og det ble alvorlig sykt.

    16 David søkte Gud for barnet, og David fastet strengt. Han gikk inn og la seg på jorden hele natten.

    17 De eldste i huset reiste seg mot ham for å heve ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han spiste ikke sammen med dem.

    18 Den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: «Da barnet var i live, snakket vi til ham, men han lyttet ikke til oss. Hvordan kan vi fortelle ham at barnet er dødt? Han kan gjøre noe galt.»

    19 Da David så at tjenerne hans hvisket sammen, forstod han at barnet var dødt. David spurte sine tjenere: «Er barnet dødt?» De svarte: «Ja, det er dødt.»

    20 Da reiste David seg fra jorden, badet og salvet seg og skiftet klær. Så gikk han inn i Herrens hus og tilba. Deretter gikk han til sitt eget hus og ba om mat, og han spiste.

    21 Tjenerne hans spurte ham: «Hva er dette du har gjort? Mens barnet levde, fastet du og gråt, men når barnet er dødt, reiser du deg og spiser?»

  • 23 Men nå som det er dødt, hvorfor skal jeg fast? Kan jeg bringe det tilbake igjen? Jeg skal gå til det, men det skal ikke komme tilbake til meg.»

  • 77%

    19 Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Så tok han ham fra hennes fang og bar ham opp til overetasjen, hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.

    20 Der ropte han til Herren og sa: 'Herren min Gud, har Du også handlet vondt mot denne enken som jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?'

    21 Så la han seg over barnet tre ganger og ropte til Herren og sa: 'Herre min Gud, la denne guttens liv vende tilbake til ham.'

    22 Og Herren hørte Elias bønn, og guttens liv vendte tilbake til ham, og han levde.

  • 72%

    18 Den lille gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til sin far, som var med høstarbeiderne,

    19 og han sa til sin far: 'Mitt hode, mitt hode!' Faren sa til en av tjenesteguttene: 'Ta ham med til hans mor.'

    20 Da gutten ble båret inn til moren, satt han på hennes fang til klokken tolv og døde.

  • 72%

    20 Og hun stod opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg mens din tjenerinne sov, og la ham i sin favn, og den døde sønnen la hun i min favn.

    21 Da jeg sto opp om morgenen for å amme min sønn, se, da var han død. Men da jeg så nærmere på ham, var det ikke min sønn som jeg hadde født.'

  • 35 Alle hans sønner og døtre kom for å trøste ham, men han nektet å bli trøstet og sa: «I sorgen vil jeg gå ned til min sønn i dødsriket.» Så gråt faren hans for ham.

  • 71%

    26 Hun sa: "Min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.

    27 For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba om.

  • 70%

    13 Men jeg, i deres sykdom, er jeg i sorg, jeg faster og ydmyker min sjel, og min bønn vender tilbake til mitt fang.

    14 Som om det var en venn, som om det var min bror, vandrer jeg omkring, som en som sørger over sin mor, går jeg bøyd i sorg.

  • 12 De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og for hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.

  • 18 Og Abraham sa til Gud: 'O at Ismael må leve for Deg!'

  • 16 Og hun gikk og satte seg et stykke unna, et bueskudd borte, for hun sa: «Jeg kan ikke se på gutten dø.» Og hun satte seg et stykke unna og hevet stemmen sin og gråt.

  • 70%

    29 Dersom dere også tar denne fra meg og noe hender ham, da har dere ført mine grå hår med sorg ned til dødsriket.

    30 Og nå, hvis jeg skulle komme til din tjener, vår far, og gutten ikke er med oss (og hans liv er bundet til hans liv),

  • 25 Gråt jeg ikke for han som hadde det vanskelig? Ble ikke min sjel bedrøvet for den fattige?

  • 33 Da ble kongen skjelvende, gikk opp til det øvre rommet over porten og gråt. Da han gikk, sa han: 'Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!'

  • 17 Men etter dette ble sønnen til kvinnen, fruen i huset, syk. Sykdommen ble så alvorlig at det ikke lenger var pust i ham.

  • 10 Hanna var i dyp sorg og ba til Herren og gråt sårt.

  • 22 Bare — hans kropp har smerte, Og hans sjel sørger for ham.

  • 22 Når få år har kommet, går jeg veien jeg ikke vender tilbake fra.

  • 3 Og nå, Herre, ta sjelen min fra meg, for det er bedre for meg å dø enn å leve.

  • 28 Kongen spurte henne: «Hva er det da?» Hun svarte: «Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.

  • 11 Han satte sitt ansikt helt til han ble skamfull, og Guds mann gråt.

  • 30 Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine, og mens han gikk på muren, kunne folket se og sekkeklærne var under det han hadde på.

  • 1 Det ble meldt til Joab: «Se, kongen sørger og gråter over Absalom.»

  • 12 Og Herren, hærskarenes Herre, kalte den dagen til gråt og klage, og til å barbere hodet og binde seg i sekk.

  • 13 De satte seg hos ham på bakken i sju dager og sju netter, uten å si et ord til ham, for de så at han led stort.

  • 22 Og jeg, jeg sa i min hast: "Jeg er avskåret fra ditt åsyn." Men du hørte min bønns røst, da jeg ropte til deg.

  • 30 Guttens mor sa: 'Så sant Herren lever og du lever, vil jeg ikke forlate deg.' Da reiste han seg og fulgte henne.

  • 34 Hvordan kan jeg dra tilbake til min far uten at gutten er med meg? Jeg kan ikke bære å se den ulykke som vil ramme min far.'

  • 11 Hun sa: 'Måtte kongen huske Herren din Gud, så blodhevneren ikke fortsetter å ødelegge og de ikke ødelegger min sønn.' Han svarte: 'Så sant Herren lever, ikke et hår av din sønn skal falle til jorden.'