2 Samuelsbok 14:11
Hun sa: 'Måtte kongen huske Herren din Gud, så blodhevneren ikke fortsetter å ødelegge og de ikke ødelegger min sønn.' Han svarte: 'Så sant Herren lever, ikke et hår av din sønn skal falle til jorden.'
Hun sa: 'Måtte kongen huske Herren din Gud, så blodhevneren ikke fortsetter å ødelegge og de ikke ødelegger min sønn.' Han svarte: 'Så sant Herren lever, ikke et hår av din sønn skal falle til jorden.'
Da sa hun: Jeg ber deg, la kongen huske Herren din Gud, så du ikke lar blodhevnerne ødelegge mer, så de ikke dreper min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, skal ikke et hår på din sønns hode falle til jorden.
Hun sa: «La nå kongen minne Herren, din Gud, så blodhevneren ikke stadig vil ødelegge, og så de ikke utrydder min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, skal ikke et hår av din sønn falle til jorden.»
Hun sa: «Må kongen, min herre, huske Herren din Gud, så ikke blodhevneren får bli ved å ødelegge, og så de ikke utrydder min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, ikke et hår av din sønn skal falle til jorden.»
Hun svarte: «La kongen sverge ved Herren din Gud, at blodhevneren ikke skal ødelegge mer, så min sønn ikke blir drept.» Kongen svarte: «Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hodet til din sønn falle til jorden.»
Da sa hun: La kongen huske på Herren din Gud, for at blodhevnerne ikke skal gjøre mer ødeleggelse, så de ødelegger min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, det skal ikke falle et hårstrå fra din sønns hode til jorden.
Da sa hun: "Jeg ber deg, la kongen huske på Herren din Gud, så han ikke lar blodhemnerne ødelegge flere liv; vi ønsker ikke at de skal drepe min sønn." Og han sa: "Så sant Herren lever, skal ikke et hår på din sønns hode falle til jorden."
Hun ba: «O konge, la din Gud huske på at blodhevnerne ikke skal fortsette å ødelegge, slik at de ikke skal utslette min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, ikke ett hår av din sønn skal falle til jorden.»
Hun sa: 'Måtte kongen huske Herren sin Gud, så blodhevnere ikke får ødelegge, og de ikke utsletter min sønn!' Han svarte: 'Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønns hode skal falle til jorden.'
Da sa hun: Jeg ber deg, kom kongen i hu, Herren din Gud, slik at du ikke lar blodhevnere ødelegge mer, for da ville de ødelegge min sønn. Og han sa: Så sant Herren lever, det skal ikke falle en hårstrå fra din sønn til jorden.
Da sa hun: 'Jeg ber deg, la kongen huske Herren, din Gud, og ikke la blodsutrederne fortsette ødeleggelsen, så de ikke utrydder min sønn. Så sant Herren lever, skal ikke et eneste hår på din sønn falle til jorden!'
Da sa hun: Jeg ber deg, kom kongen i hu, Herren din Gud, slik at du ikke lar blodhevnere ødelegge mer, for da ville de ødelegge min sønn. Og han sa: Så sant Herren lever, det skal ikke falle en hårstrå fra din sønn til jorden.
Hun sa: «Må kongen ved Herren sin Gud sikre at blodhevneren ikke skal ødelegge mer, og at de ikke skal utslette min sønn.» Kongen sa: «Så sant Herren lever, skal ikke ett hår av din sønn falle på jorden.»
She said, "Let the king swear by the LORD your God that the avenger of blood will not continue to destroy and that they will not eliminate my son." The king said, "As surely as the LORD lives, not one hair of your son’s head will fall to the ground."
Hun sa: 'Minn kongen om Herren din Gud, at ingen hevner av blodet skal ødelegge mer, så de ikke utsletter min sønn.' Kongen sa: 'Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønn skal falle til jorden.'
Og hun sagde: O Konge! Kjære, kom Herren din Gud ihu, at Blodhevnere skulle ikke blive mange til at fordærve, og at de ikke ødelægge min Søn; og han sagde: (Saa vist som) Herren lever, der skal ikke falde (noget) af din Søns Haar paa Jorden.
Then said she, I pray thee, let the king remember the LORD thy God, that thou wouldest not suffer the revengers of blood to destroy any more, lest they destroy my son. And he said, As the LORD liveth, there shall not one hair of thy son fall to the earth.
Kvinnen sa: "Vær så snill, la kongen huske Herren din Gud, så ingen får utføre blodhevn og ødelegge min sønn." Han sa: "Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønns hode skal falle til jorden."
Then she said, I pray you, let the king remember the LORD your God, that you would not allow the avenger of blood to destroy anymore, lest they destroy my son. And he said, As the LORD lives, there shall not one hair of your son fall to the earth.
Then said she, I pray thee, let the king remember the LORD thy God, that thou wouldest not suffer the revengers of blood to destroy any more, lest they destroy my son. And he said, As the LORD liveth, there shall not one hair of thy son fall to the earth.
Så sa hun: La kongen huske Herren din Gud, at blodhevneren ikke ødelegger mer, for ikke å utslette min sønn. Han sa: Så sant Herren lever, skal ikke ett hår av din sønn falle til jorden.
Da sa hun: «Jeg ber deg, la kongen huske Herren din Gud, så hevneren av blod ikke ødelegger mer, for da vil de utslette min sønn.» Han sa: «Ved Herren, så sant Han lever, ikke ett hår fra din sønn skal falle på jorden.»
Hun sa: La kongen huske Herren din Gud, slik at blodhevneren ikke fortsetter ødeleggelsen og ingen tar livet av min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønns hode skal falle til jorden.
She sayde: Let the kynge thynke vpon the LORDE his God, that there be not to many auengers of bloude to destroye, and that they brynge not my sonne to naught. He sayde: As truly as the LORDE lyueth, there shall not one heer of thy sonne fall vpon the earth.
Then said she, I pray thee, let the King remember the Lorde thy God, that thou wouldest not suffer many reuengers of blood to destroy, lest they slay my sonne; he answered, As the Lord liueth, there shal not one heare of thy sonne fall to the earth.
Then saide she: I pray thee let the king remember the Lord thy God, that thou wouldest not suffer many reuengers of blood to destroy, lest they slay my sonne. And he aunswered: As the Lorde lyueth, there shal not one heere of thy sonne fall to the earth.
Then said she, I pray thee, let the king remember the LORD thy God, that thou wouldest not suffer the revengers of blood to destroy any more, lest they destroy my son. And he said, [As] the LORD liveth, there shall not one hair of thy son fall to the earth.
Then said she, Please let the king remember Yahweh your God, that the avenger of blood destroy not any more, lest they destroy my son. He said, As Yahweh lives, there shall not one hair of your son fall to the earth.
Then said she, I pray thee, let the king remember Jehovah thy God, that the avenger of blood destroy not any more, lest they destroy my son. And he said, As Jehovah liveth, there shall not one hair of thy son fall to the earth.
Then said she, I pray thee, let the king remember Jehovah thy God, that the avenger of blood destroy not any more, lest they destroy my son. And he said, As Jehovah liveth, there shall not one hair of thy son fall to the earth.
Then she said, Let the king keep in mind the Lord your God, so that he who gives punishment for blood may be kept back from further destruction and that no one may send death on my son. And he said, By the living Lord, not a hair of your son's head will come to the earth.
Then she said, "Please let the king remember Yahweh your God, that the avenger of blood destroy not any more, lest they destroy my son." He said, "As Yahweh lives, not one hair of your son shall fall to the earth."
She replied,“In that case, let the king invoke the name of the LORD your God so that the avenger of blood may not add to the killing! Then they will not destroy my son!” He replied,“As surely as the LORD lives, not a single hair of your son’s head will fall to the ground.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Kongen sa: 'Den som taler mot deg, bring ham til meg, så skal han ikke plage deg mer.'
12Da sa kvinnen: 'La din tjenestekvinne få tale et ord til min herre kongen;' og han sa: 'Tal.'
13Kvinnen sa: 'Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? Kongen taler dette som en skyldig, da kongen ikke lar sin bortstøtte komme tilbake.
15Nå er jeg kommet for å tale dette ordet til min herre kongen fordi folket skremte meg. Din tjenestekvinne sa: La meg tale til kongen; kanskje kongen vil gjøre som hans tjenestekvinne sier.
16Kongen vil sikkert høre og redde sin tjenestekvinne fra den mann som forsøker å utrydde meg og min sønn fra Guds arv.
17Så sa din tjenestekvinne: Måtte min herre kongens ord gi trøst, for som en Guds engel er min herre kongen til å skille mellom det gode og det onde. Må Herren din Gud være med deg.'
18Kongen svarte og sa til kvinnen: 'Jeg ber deg, skjul ikke det jeg spør deg om;' og kvinnen sa: 'La min herre kongen tale.'
19Kongen sa: 'Er Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte: 'Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan gå til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt, for din tjener Joab har beordret meg, og han har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinne sin munn.
5Kongen sa til henne: 'Hva er det med deg?' Hun svarte: 'Sannelig, jeg er en enke; min mann er død.
6Din tjenestekvinne hadde to sønner, og de kom i strid på marken. Det var ingen som kunne skille dem, og den ene slo den andre og drepte ham.
7Nå har hele familien reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Gi oss den som slo sin bror, så vi kan drepe ham for livet til broren han har drept, og vi vil også utslette arvingen. Så vil de slukke den siste gnisten jeg har igjen, slik at min manns navn og etterkommere ikke blir bevart på jorden.'
8Kongen sa til kvinnen: 'Gå hjem, så skal jeg gi ordre om saken.'
25Kongen sa: 'Del det levende barnet i to, og gi den ene halvparten til den ene og den andre halvparten til den andre.'
26Da sa kvinnen hvis sønn var levende, til kongen, for hennes følelser for sønnen rørte seg opp i henne: 'Å, min herre, gi henne det levende barnet, og drep det ikke!' Men den andre sa: 'La det verken være mitt eller ditt — del det.'
27Kongen svarte og sa: 'Gi henne det levende barnet, og drep det ikke; hun er dets mor.'
31Han sa: «Måtte Gud gjøre slik med meg og mer til hvis Elisha, Safats sønn, fremdeles har hodet sitt i dag.»
18Og hun sa til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er det kommet til meg for å bringe min synd i erindring og drepe min sønn?'
19Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Så tok han ham fra hennes fang og bar ham opp til overetasjen, hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
20Der ropte han til Herren og sa: 'Herren min Gud, har Du også handlet vondt mot denne enken som jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?'
45Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har utført denne store frelsen i Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke ett hår skal falle fra hans hode til jorden, for det var med Guds hjelp han handlet i dag.» Så folket befridde Jonatan, og han døde ikke.
52Salomo svarte: 'Hvis han viser seg som en hederlig mann, skal ikke et hår på hodet hans falle til jorden. Men hvis det finnes ondskap i ham, skal han dø.'
11Se nå, min far, se kappen din som jeg holder i hånden. Ved å skjære av kappestykket uten å drepe deg, kan du vite at jeg ikke har noen ond hensikt eller opprør i meg, og jeg har ikke syndet mot deg, men du jakter på meg for å ta mitt liv!
12Måtte Herren dømme mellom meg og deg, og måtte Herren hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være over deg.
4Da vil Herren oppfylle sitt løfte til meg, at hvis dine sønner følger sin vei for å vandre for meg i sannhet, med hele sitt hjerte og med hele sin sjel, skal det alltid være en av dine etterkommere på Israels trone.
21Da jeg sto opp om morgenen for å amme min sønn, se, da var han død. Men da jeg så nærmere på ham, var det ikke min sønn som jeg hadde født.'
22Den andre kvinnen sa: 'Nei, det er min sønn som lever, og din sønn som er død.' Men den første sa: 'Nei, det er din sønn som er død, og min sønn som lever.' Slik talte de foran kongen.
23Da sa kongen: 'Denne sier: Min sønn lever, og din sønn er død. Og den andre sier: Nei, din sønn er død, og min sønn lever.'
30Guttens mor sa: 'Så sant Herren lever og du lever, vil jeg ikke forlate deg.' Da reiste han seg og fulgte henne.
11Hun avla et løfte og sa: "Herre, hærskarenes Gud, om du virkelig vil se din tjenestekvinnes nød og huske meg, og ikke glemme din tjenestekvinne, men gi din tjenestekvinne en sønn, så vil jeg gi ham til Herren alle hans livets dager, og ingen barberkniv skal komme på hans hode."
39Da kongen kom forbi, ropte han til kongen og sa: 'Din tjener gikk midt ut i slaget, og se, en mann vendte seg til siden og brakte en mann til meg og sa: Pass på denne mannen; forsvinner han, skal ditt liv være for hans liv, eller du skal veie en talent sølv.
28Kongen spurte henne: «Hva er det da?» Hun svarte: «Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.
36Hun sa til ham: 'Min far, du har åpnet din munn for Herren. Gjør med meg som du har sagt, siden Herren har hjulpet deg med å hevne deg på dine fiender, ammonittene.'
13Skån min far, min mor, mine brødre, mine søstre og alt de har, og redd våre liv fra døden.'
29Dersom dere også tar denne fra meg og noe hender ham, da har dere ført mine grå hår med sorg ned til dødsriket.
10Så sant Herren din Gud lever, det er ikke det land eller rike som min herre ikke har sendt bud til for å lete etter deg, og når de sa: Han er ikke her, lot han det rike sverge at de ikke hadde funnet deg.
16Kongen sa: «Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
39For Herren lever, han som frelser Israel, for selv om det er Jonatan min sønn, skal han dø. Men ingen blant folket svarte ham.
31da skal du ikke ha noen grunn til anger eller til skyldfølelse over å ha utøst uskyldig blod eller å ha handlet etter eget hode. Når Herren gjør godt mot deg, kom da din tjenestekvinne i hu.'
42Han sa til ham: 'Så sier Herren: Fordi du har latt den mannen jeg har viet til ødeleggelse slippe unna, skal ditt liv være for hans liv, og ditt folk for hans folk.'
29Kongen sverget: 'Så sant Herren, som har befridd meg fra alle vanskeligheter, lever,
26Hun sa: "Min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.
21Sverg derfor nå ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus."
6Gjør med ham som din egen visdom tilsier, og la ikke hans grå hår komme fredelig ned i dødsriket.
10Saul sverget til henne ved Herren: 'Så sant Herren lever, ingen straff skal ramme deg for dette.'
17Hun sa til ham: 'Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne og sagt: Salomo, din sønn, skal regjere etter meg, og han skal sitte på min trone.
14Og må du ikke bare mens jeg lever vise Herren barmhjertighet mot meg, så jeg ikke dør.
12Kom nå, la meg gi deg et råd, så du kan redde ditt eget liv og din sønn Salomos liv.
20La ikke mitt blod falle til jorden borte fra Herrens åsyn, for Israels konge har kommet ut for å lete etter en loppe, som en som jager rapphøns i fjellene."
26Nå, herre, så sant Herren lever, og så sant du lever, Herren har holdt deg tilbake fra blodhevneri og fra å ha hjulpet deg selv. Måtte dine fiender som søker din skade bli som Nabal.
21Ellers vil jeg og min sønn Salomo bli behandlet som lovbrytere når min herre kongen dør.'