1 Samuelsbok 20:14
Og må du ikke bare mens jeg lever vise Herren barmhjertighet mot meg, så jeg ikke dør.
Og må du ikke bare mens jeg lever vise Herren barmhjertighet mot meg, så jeg ikke dør.
Og mens jeg ennå lever, skal du vise meg Herrens miskunn, så jeg ikke dør.
Og om jeg fortsatt er i live, så vis meg HERRENS miskunn, så jeg ikke dør.
«Og om jeg fortsatt er i live, så vis meg Herrens trofaste kjærlighet, så jeg ikke dør.»
Hvis jeg fortsatt lever, må du ikke vise meg noen nåde fra Herren, så lenge jeg lever, så jeg ikke dør. Hvis du har til hensikt å vise meg nåde, vær så snill å gjør det klart.
«Vis meg Herrens godhet mens jeg ennå lever, så jeg ikke dør.»
Og du skal ikke bare fortsatt vise meg Herrens godhet så lenge jeg lever, slik at jeg ikke dør;
Men om jeg fortsatt er i live, må du vise meg Herrens godhet, så jeg ikke dør.
Men hvis jeg fortsatt lever, vis meg Herrens godhet mens jeg lever, så jeg ikke dør.
Og mens jeg ennå lever, vis meg Herrens velvilje, så jeg ikke dør;
«Og mens jeg ennå lever, skal du ikke bare vise meg Herrens godhet slik at jeg ikke dør,
Og mens jeg ennå lever, vis meg Herrens velvilje, så jeg ikke dør;
'Vis Herrens barmhjertighet mot meg så lenge jeg lever, og få meg ikke drept!'
But show me the loyalty of the LORD as long as I live, so that I may not die.
Hvis jeg fortsatt lever, vis da HERRENS barmhjertighet mot meg, så jeg ikke dør.
Men (skulde du) ikke, dersom jeg endda lever, ja skulde du ikke gjøre Herrens Miskundhed imod mig, at jeg skal ikke døe?
And thou shalt not only while yet I live shew me the kindness of the LORD, that I die not:
Og vis du også Herrens godhet mot meg mens jeg enda lever, for at jeg ikke skal dø.
And you shall not only while I yet live show me the kindness of the LORD, that I do not die:
And thou shalt not only while yet I live shew me the kindness of the LORD, that I die not:
Jeg ber om at du mens jeg lever viser meg Herrens kjærlighet, så jeg ikke dør;
Ikke bare mens jeg lever skal du vise meg Herrens kjærlighet, så jeg ikke dør,
Og måtte du vise meg velvilje så lenge jeg lever, så jeg ikke må dø!
And thou shalt not only while yet{H518} I live{H2416} show{H6213} me the lovingkindness{H2617} of Jehovah,{H3068} that I die{H4191} not;
And thou shalt not only while yet{H518} I live{H2416} shew{H6213}{(H8799)} me the kindness{H2617} of the LORD{H3068}, that I die{H4191}{(H8799)} not:
Yf I do it not, then do thou no mercy of the LORDE on me, while I lyue, no not whan I dye,
Likewise I require not whiles I liue: for I dout not but thou wilt shew me the mercy of the Lord, that I die not.
And I require not whiles I liue, for I dout not but thou wilt shewe me the mercie of the Lord, that I die not:
And thou shalt not only while yet I live shew me the kindness of the LORD, that I die not:
You shall not only while yet I live show me the loving kindness of Yahweh, that I not die;
And thou shalt not only while yet I live show me the lovingkindness of Jehovah, that I die not;
And thou shalt not only while yet I live show me the lovingkindness of Jehovah, that I die not;
And may you, while I am still living, O may you be kind to me, as the Lord is kind, and keep me from death!
You shall not only while yet I live show me the loving kindness of Yahweh, that I not die;
While I am still alive, extend to me the loyalty of the LORD, or else I will die!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Men også at du ikke kutter av din barmhjertighet fra mitt hus for evig, ikke engang når Herren utrydder Davids fiender fra jordens overflate.»
16 Så inngikk Jonathan en pakt med Davids hus, og Herren krevde det fra Davids fiender.
12 Jonathan sa til David: «Herren, Israels Gud, er vitne. Jeg vil undersøke min far utpå denne tid i morgen eller den tredje dagen. Hvis det er godt overfor David, om jeg da ikke sender bud til deg og gir deg beskjed,
13 må Herren la det gå slik med Jonathan, ja, enda verre, hvis min far har onde hensikter mot deg og jeg ikke røper det for deg og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg som han har vært med min far.
2 Han svarte: «Det er langt ifra! Du skal ikke dø. Min far gjør ikke noe stort eller lite uten å fortelle meg det. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Dette er ikke sant.»
3 Men David gjentok med ed og sa: «Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han sier: ‘La ikke Jonathan få vite dette, ellers blir han bedrøvet.’ Men så sant Herren lever, og så sant du lever, er det bare et skritt mellom meg og døden.»
4 Jonathan sa til David: «Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?»
8 Vis da barmhjertighet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en Herrens pakt med deg. Men hvis det er skyld hos meg, så drep meg selv. Hvorfor skal du føre meg til din far?»
9 Jonathan sa: «Det er utenkelig at du skal dø! Hvis jeg virkelig kjente til at min far hadde besluttet å gjøre deg ondt, ville jeg ikke da fortelle deg det?»
18 I dag har du vist meg hvordan du har handlet godt mot meg ved at Herren ga meg i din hånd, men du drepte meg ikke.
19 Når en mann finner sin fiende, lar han ham da gå bort uskadd? Måtte Herren lønne deg med det gode for hva du har gjort meg i dag.
44 Saul sa: «Gud må gjøre dette og enda mer, for du må dø, Jonatan.»
45 Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har utført denne store frelsen i Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke ett hår skal falle fra hans hode til jorden, for det var med Guds hjelp han handlet i dag.» Så folket befridde Jonatan, og han døde ikke.
12 Lov meg nå ved Herren at fordi jeg har vist dere godhet, så skal dere gjøre det samme mot min fars hus, og gi meg et pålitelig tegn.
13 Skån min far, min mor, mine brødre, mine søstre og alt de har, og redd våre liv fra døden.'
6 Og nå, må Herren vise dere godhet og troskap, og jeg vil også gjøre godt mot dere fordi dere har gjort dette.
31 For så lenge Isais sønn lever på jorden, blir ikke du eller ditt kongedømme sikkert. Send nå og hent ham til meg, for han må dø!»
17 Jeg skal ikke dø, men leve, og fortelle om Herrens gjerninger.
18 Jah har straffet meg hardt, men han har ikke gitt meg over til døden.
39 For Herren lever, han som frelser Israel, for selv om det er Jonatan min sønn, skal han dø. Men ingen blant folket svarte ham.
11 Du, Herre, holder ikke din barmhjertighet tilbake fra meg. Din godhet og sannhet bevarer meg alltid.
1 Og David sa: 'Er det noen igjen av Sauls hus, så jeg kan gjøre godt mot ham for Jonatans skyld?'
6 Saul lyttet til Jonathans stemme, og Saul sverget: 'Så sant Herren lever, han skal ikke dø.'
7 David sa til ham: 'Vær ikke redd, for jeg vil gjøre godt mot deg for din far Jonathans skyld, og jeg gir deg tilbake alle din far Sauls marker, og du skal alltid spise ved mitt bord.'
24 Og se, slik som ditt liv i dag var stort i mine øyne, så la mitt liv være stort i Herrens øyne, og la ham fri meg ut av all trengsel."
42 «Gå i fred, for vi har sverget i Herrens navn og sagt: ‘Herren er mellom meg og deg, mellom mine etterkommere og dine etterkommere evig.’» Så reiste han seg og gikk sin vei, og Jonathan gikk inn til byen.
20 Du kom i går, og i dag skal jeg få deg til å dra med oss? Jeg går videre til hvor jeg går videre. Vend tilbake, og ta dine brødre med deg; nåde og sannhet være med deg.'
21 Ittai svarte kongen og sa: 'Så sant Herren lever, og min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, enten til død eller til liv, der vil din tjener være.'
11 Se nå, min far, se kappen din som jeg holder i hånden. Ved å skjære av kappestykket uten å drepe deg, kan du vite at jeg ikke har noen ond hensikt eller opprør i meg, og jeg har ikke syndet mot deg, men du jakter på meg for å ta mitt liv!
21 Sverg derfor nå ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus."
3 Jeg skal gå ut og stå ved siden av faren min på marken hvor du er, og jeg vil snakke med ham om deg. Jeg skal fortelle deg hva som skjer.'
4 Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: 'La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger for deg er meget gode.
6 Bare godhet og barmhjertighet skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider.
11 Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land, jeg skal ikke skue mennesket mer, med jordens beboere.
26 Jeg er syk av sorg over deg, min bror Jonatan. Du var meg inderlig kjær; din kjærlighet mot meg var vidunderlig, større enn kvinners kjærlighet!
16 Kongen sa: «Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
4 Da vil Herren oppfylle sitt løfte til meg, at hvis dine sønner følger sin vei for å vandre for meg i sannhet, med hele sitt hjerte og med hele sin sjel, skal det alltid være en av dine etterkommere på Israels trone.
30 Når Herren gjør mot deg ifølge alt det gode han har lovet deg, og gjør deg til fører over Israel,
15 men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik jeg lot den vike fra Saul, som jeg fjernet for din skyld.
17 Han sa til ham: 'Frykt ikke, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestkommanderende. Det vet min far Saul også.'
26 da skal du si til dem: ‹Jeg la min bønn fram for kongen om ikke å sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.»
15 og hvis du vil gjøre slik mot meg, ber jeg deg å drepe meg med en gang, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke ser min nød.'
13 Vend blikket fra meg, så jeg kan få noen lysglimt før jeg går bort og ikke er mer!
28 Du har gjort meg kjent med livets veier, du vil fylle meg med glede foran ditt ansikt.
17 David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:
2 Herren bevarer ham og gir ham liv, han skal være lykkelig i landet, og du gir ham ikke i hans fienders vilje.
11 Hun sa: 'Måtte kongen huske Herren din Gud, så blodhevneren ikke fortsetter å ødelegge og de ikke ødelegger min sønn.' Han svarte: 'Så sant Herren lever, ikke et hår av din sønn skal falle til jorden.'
20 Og nå, hør min bønn, min herre konge, og la min inntrengende bønn komme foran deg. La meg ikke bli sendt tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.'
23 Hva angår det vi har snakket om, så er Herren vitne mellom meg og deg for evig.»
17 Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Herren må straffe meg, ja, hardt, om noe annet enn døden skiller meg fra deg.»