1 Kongebok 3:21
Da jeg sto opp om morgenen for å amme min sønn, se, da var han død. Men da jeg så nærmere på ham, var det ikke min sønn som jeg hadde født.'
Da jeg sto opp om morgenen for å amme min sønn, se, da var han død. Men da jeg så nærmere på ham, var det ikke min sønn som jeg hadde født.'
Da jeg sto opp om morgenen for å amme barnet mitt, var det dødt. Men da jeg så nærmere på det om morgenen, var det ikke min sønn, som jeg hadde født.
"Da jeg sto opp om morgenen for å amme sønnen min, se, da var han død. Men da jeg så nøye på ham om morgenen, se, det var ikke min sønn som jeg hadde født."
Om morgenen sto jeg opp for å amme min sønn, og se, han var død. Men da jeg så nøye på ham om morgenen, var det ikke min sønn som jeg hadde født.
Da jeg sto opp om morgenen for å amme min sønn, se, så var han død! Men da jeg så nærmere på ham om morgenen, var det ikke min sønn som jeg hadde født.»
Da jeg sto opp om morgenen for å gi barnet mitt die, se, da var det dødt. Men da jeg så nærmere på det om morgenen, se, da var det ikke mitt barn, det som jeg hadde født.
Og da jeg våknet om morgenen for å gi barnet mitt bryst, så jeg at det var dødt; men da jeg undersøkte det nærmere, var det ikke min sønn som jeg hadde født.
'Da jeg sto opp om morgenen for å amme min sønn, så jeg at han var død. Da jeg gransket nærmere, oppdaget jeg at det ikke var min sønn som jeg hadde født.'
Da jeg stod opp om morgenen for å gi min sønn bryst, se, da var han død. Men da jeg undersøkte nærmere om morgenen, se, da var det ikke sønnen jeg hadde født.
"Da jeg sto opp om morgenen for å amme mitt barn, se, da var det dødt; men da jeg så nærmere på det om morgenen, se, det var ikke min sønn, som jeg hadde født."
«Da jeg våknet om morgenen for å amme mitt barn, så jeg at det var dødt; men da jeg tenkte nærmere over det, oppdaget jeg at det ikke var mitt barn, det jeg hadde født.»
"Da jeg sto opp om morgenen for å amme mitt barn, se, da var det dødt; men da jeg så nærmere på det om morgenen, se, det var ikke min sønn, som jeg hadde født."
Da jeg sto opp om morgenen for å amme min sønn, se, han var død. Men da jeg så på ham om morgenen, se, det var ikke min sønn som jeg hadde født.'
When I got up in the morning to nurse my son, I discovered he was dead. But when I looked more closely at him in the morning light, I saw that it was not the son I had borne.
Da jeg stod opp om morgenen for å amme min sønn, se, han var død. Men da jeg så nærmere etter om morgenen, se, da var det ikke min sønn som jeg hadde født.»
Og jeg stod op om Morgenen at give min Søn at die, see, da var han død; men om Morgenen gav jeg nøie Agt paa ham, see, da var det ikke min Søn, som jeg havde født.
And when I rose in the morning to give my child suck, behold, it was dead: but when I had considered it in the morning, behold, it was not my son, which I did bear.
Da jeg sto opp om morgenen for å gi barnet mat, se, da var det dødt. Men da jeg så nøye på det om morgenen, se, det var ikke min sønn som jeg hadde født.
And when I rose in the morning to nurse my child, behold, it was dead; but when I considered it in the morning, behold, it was not my son, whom I had borne.
And when I rose in the morning to give my child suck, behold, it was dead: but when I had considered it in the morning, behold, it was not my son, which I did bear.
Da jeg sto opp om morgenen for å gi mitt barn bryst, se, da var det dødt. Men da jeg så nærmere på det om morgenen, se, da var det ikke min sønn, som jeg hadde født."
Da jeg stod opp om morgenen for å amme mitt barn, se, det var dødt; men når jeg så nærmere på det om morgenen, se, det var ikke min sønn, som jeg hadde født.
Da jeg sto opp om morgenen for å gi barnet bryst, så jeg at det var dødt. Men da jeg undersøkte det nærmere om morgenen, oppdaget jeg at det ikke var min sønn.
And when I rose{H6965} in the morning{H1242} to give my child{H1121} suck,{H3243} behold, it was dead;{H4191} but when I had looked{H995} at it in the morning,{H1242} behold, it was not my son,{H1121} whom I did bear.{H3205}
And when I rose{H6965}{(H8799)} in the morning{H1242} to give my child{H1121} suck{H3243}{(H8687)}, behold, it was dead{H4191}{(H8804)}: but when I had considered{H995}{(H8709)} it in the morning{H1242}, behold, it was not my son{H1121}, which I did bear{H3205}{(H8804)}.
And whan I rose vp in the mornynge to geue my sonne sucke, beholde, he was deed. But in the mornynge I loked well, and beholde, it was not my sonne, whom I had borne.
And when I rose in the morning to giue my sonne sucke, beholde, he was dead: and when I had wel considered him in the morning, beholde, it was not my sonne, whom I had borne.
And when I rose in the mornyng to geue my chylde sucke, beholde it was dead: But when I had loked vpon it in the morning, beholde, it was not my sonne which I dyd beare.
And when I rose in the morning to give my child suck, behold, it was dead: but when I had considered it in the morning, behold, it was not my son, which I did bear.
When I rose in the morning to give my child suck, behold, it was dead; but when I had looked at it in the morning, behold, it was not my son, whom I bore.
And when I rose in the morning to give my child suck, behold, it was dead; but when I had looked at it in the morning, behold, it was not my son, whom I did bear.
And when I rose in the morning to give my child suck, behold, it was dead; but when I had looked at it in the morning, behold, it was not my son, whom I did bear.
And when I got up to give my child the breast, I saw that it was dead; but in the morning, looking at it with care, I saw that it was not my son.
When I rose in the morning to nurse my child, behold, it was dead; but when I had looked at it in the morning, behold, it was not my son, whom I bore."
I got up in the morning to nurse my son, and there he was, dead! But when I examined him carefully in the morning, I realized it was not my baby.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Den ene kvinnen sa: 'Å, min herre, jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var der.
18 På den tredje dagen etter at jeg fødte, fødte også denne kvinnen. Vi var alene, det var ingen fremmed med oss i huset, bare vi to.
19 Men denne kvinnens sønn døde om natten fordi hun lå på ham.
20 Og hun stod opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg mens din tjenerinne sov, og la ham i sin favn, og den døde sønnen la hun i min favn.
22 Den andre kvinnen sa: 'Nei, det er min sønn som lever, og din sønn som er død.' Men den første sa: 'Nei, det er din sønn som er død, og min sønn som lever.' Slik talte de foran kongen.
23 Da sa kongen: 'Denne sier: Min sønn lever, og din sønn er død. Og den andre sier: Nei, din sønn er død, og min sønn lever.'
24 Så sa kongen: 'Hent en sverd til meg.' Og de hentet et sverd til kongen.
25 Kongen sa: 'Del det levende barnet i to, og gi den ene halvparten til den ene og den andre halvparten til den andre.'
26 Da sa kvinnen hvis sønn var levende, til kongen, for hennes følelser for sønnen rørte seg opp i henne: 'Å, min herre, gi henne det levende barnet, og drep det ikke!' Men den andre sa: 'La det verken være mitt eller ditt — del det.'
27 Kongen svarte og sa: 'Gi henne det levende barnet, og drep det ikke; hun er dets mor.'
28 Kongen spurte henne: «Hva er det da?» Hun svarte: «Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.
29 Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi din sønn, så vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt sin sønn.»
30 Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine, og mens han gikk på muren, kunne folket se og sekkeklærne var under det han hadde på.
18 Den lille gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til sin far, som var med høstarbeiderne,
19 og han sa til sin far: 'Mitt hode, mitt hode!' Faren sa til en av tjenesteguttene: 'Ta ham med til hans mor.'
20 Da gutten ble båret inn til moren, satt han på hennes fang til klokken tolv og døde.
17 Men etter dette ble sønnen til kvinnen, fruen i huset, syk. Sykdommen ble så alvorlig at det ikke lenger var pust i ham.
18 Og hun sa til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er det kommet til meg for å bringe min synd i erindring og drepe min sønn?'
19 Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Så tok han ham fra hennes fang og bar ham opp til overetasjen, hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
20 Der ropte han til Herren og sa: 'Herren min Gud, har Du også handlet vondt mot denne enken som jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?'
21 Så la han seg over barnet tre ganger og ropte til Herren og sa: 'Herre min Gud, la denne guttens liv vende tilbake til ham.'
5 Kongen sa til henne: 'Hva er det med deg?' Hun svarte: 'Sannelig, jeg er en enke; min mann er død.
6 Din tjenestekvinne hadde to sønner, og de kom i strid på marken. Det var ingen som kunne skille dem, og den ene slo den andre og drepte ham.
7 Nå har hele familien reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Gi oss den som slo sin bror, så vi kan drepe ham for livet til broren han har drept, og vi vil også utslette arvingen. Så vil de slukke den siste gnisten jeg har igjen, slik at min manns navn og etterkommere ikke blir bevart på jorden.'
21 Tjenerne hans spurte ham: «Hva er dette du har gjort? Mens barnet levde, fastet du og gråt, men når barnet er dødt, reiser du deg og spiser?»
22 Han svarte: «Mens barnet levde, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet om Herren kan ha barmhjertighet med meg, så barnet får leve.
23 Men nå som det er dødt, hvorfor skal jeg fast? Kan jeg bringe det tilbake igjen? Jeg skal gå til det, men det skal ikke komme tilbake til meg.»
18 Den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: «Da barnet var i live, snakket vi til ham, men han lyttet ikke til oss. Hvordan kan vi fortelle ham at barnet er dødt? Han kan gjøre noe galt.»
19 Da David så at tjenerne hans hvisket sammen, forstod han at barnet var dødt. David spurte sine tjenere: «Er barnet dødt?» De svarte: «Ja, det er dødt.»
2 "Hva, min sønn? Og hva, sønn av mitt liv? Og hva, sønn av mine løfter?
11 Hun sa: 'Måtte kongen huske Herren din Gud, så blodhevneren ikke fortsetter å ødelegge og de ikke ødelegger min sønn.' Han svarte: 'Så sant Herren lever, ikke et hår av din sønn skal falle til jorden.'
30 Guttens mor sa: 'Så sant Herren lever og du lever, vil jeg ikke forlate deg.' Da reiste han seg og fulgte henne.
31 Gehazi gikk foran dem og la staven på guttens ansikt, men det fantes verken lyd eller livstegn. Han vendte tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten har ikke våknet opp.'
32 Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på sengen.
20 Mens hun holdt på å dø, sa kvinnene rundt henne: 'Frykt ikke, du har født en sønn.' Men hun svarte ikke og ga ikke akt på det.
12 Reis hjem nå; når føttene dine går inn i byen, vil gutten dø.
16 og sa: 'Når dere hjelper de hebraiske kvinnene ved fødselen, og ser på dem på fødselsstolen: Hvis det er en sønn, så drep ham, men hvis det er en datter, la henne leve.'
17 fordi han ikke drepte meg i mors liv, så moren min ble min grav og hennes skjød var evig svanger.
11 Hvorfor døde jeg ikke fra livmoren? Hvorfor slapp jeg ut av magen og gispet?
12 Hvorfor ventet knær foran meg? Og hva var brystene til for å amme?
23 Elia tok gutten, bar ham ned fra overetasjen og ga ham til hans mor. Og Elia sa: 'Se, din sønn lever!'
17 Så reiste Jeroboams kone seg og gikk til Tirsa; da hun nådde terskelen til huset, døde gutten.
18 Jeg talte til folket om morgenen, og om kvelden døde min kone. Om morgenen gjorde jeg som jeg var blitt pålagt.
21 Du drepte dem og lot dem gå gjennom ilden for dem.
3 Ellers vil jeg kle av henne naken og gjøre henne som på den dagen hun ble født, jeg vil gjøre henne til en ørken, som et tørt land, og la henne dø av tørst.
8 Da hun hadde avvendt Lo-Ruhama, ble hun igjen gravid og fødte en sønn.
36 Elisja kalte på Gehazi og sa: 'Kall på shunammittkvinnen!' Da hun kom inn, sa han: 'Ta opp sønnen din.'