2 Kongebok 8:11
Han satte sitt ansikt helt til han ble skamfull, og Guds mann gråt.
Han satte sitt ansikt helt til han ble skamfull, og Guds mann gråt.
Elisa festet blikket stivt på ham til Hasael ble skamfull. Da begynte Guds mann å gråte.
Elisja festet blikket på ham og stirret så lenge at Hasael ble forlegen, og Guds mann gråt.
Elisa stirret på ham med fast blikk helt til han ble forlegen, og Guds mann begynte å gråte.
Elisja stirret intenst på Hasael, til Hasael ble flau. Så begynte Guds mann å gråte.
Og han stirret på ham til skam, mens Guds mann gråt.
Elisa stirret rett fram, og Gehasi skammet seg. Og Guds mann begynte å gråte.
Og han så fast på ham, til han ble rørt, og Guds mann gråt.
Han stirret inngående på ham og ble stående til han ble skamfull, og gudsmannen begynte å gråte.
Elisha fixed his gaze on him and stared until Hazael was embarrassed. Then the man of God began to weep.
Hazael holdt blikket fast inntil han ble flau, og profeten gråt.
Han stirret inngående på ham og ble stående til han ble skamfull, og gudsmannen begynte å gråte.
Elisha stirret fast på ham til det ble ubehagelig, og så begynte gudsmannen å gråte.
Han stirret på ham med et stivt blikk så lenge at Hasael ble forlegen, og Guds mann begynte å gråte.
Og han gjorde sit Ansigt stivt og vendte det (til ham), indiil han bluedes derved: og den Guds Mand græd.
And he settled his countenance stedfastly, until he was ashamed: and the man of God wept.
Han stirret stivt på ham til han skammet seg, og Guds mann begynte å gråte.
And he fixed his gaze steadily, until he was ashamed: and the man of God wept.
And he settled his countenance stedfastly, until he was ashamed: and the man of God wept.
Han stirret intenst på ham til han ble skamfull. Da begynte Guds mann å gråte.
Elisha stirret fast på ham, til han ble flau, og Guds mann begynte å gråte.
Elisha stirret på ham inntil han ble skamfull, og Guds mann brast i gråt.
And he settled{H5975} his countenance{H6440} stedfastly{H7760} [upon him], until he was ashamed:{H954} and the man{H376} of God{H430} wept.{H1058}
And he settled{H5975}{(H8686)} his countenance{H6440} stedfastly{H7760}{(H8799)}, until he was ashamed{H954}{(H8800)}: and the man{H376} of God{H430} wept{H1058}{(H8799)}.
And the man of God loked earnestly, & made a troublous countenaunce, & wepte.
And hee looked vpon him stedfastly, till Hazael was ashamed, and the man of God wept.
He loked vpon him stedfastlie, vntill he was ashamed: & the man of God wept.
And he settled his countenance stedfastly, until he was ashamed: and the man of God wept.
He settled his gaze steadfastly [on him], until he was ashamed: and the man of God wept.
And he settled his countenance stedfastly `upon him', until he was ashamed: and the man of God wept.
And he settled his countenance stedfastly [upon him], until he was ashamed: and the man of God wept.
And he kept his eyes fixed on him till he was shamed, and the man of God was overcome with weeping.
He settled his gaze steadfastly [on him], until he was ashamed. Then the man of God wept.
Elisha just stared at him until Hazael became uncomfortable. Then the prophet started crying.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Hazael spurte: 'Hvorfor gråter min herre?' Han svarte: 'Fordi jeg vet hvilke onde ting du vil gjøre mot Israels barn. Deres befestede steder vil du sette fyr på, deres unge menn vil du drepe med sverd, deres spedbarn vil du knuse og deres gravide kvinner vil du rive opp.'
13 Hazael sa: 'Men hva er din tjener, en hund, at han skulle gjøre noe så stort?' Elisha svarte: 'Herren har vist meg at du skal bli konge over Aram.'
14 Han dro fra Elisha og kom til sin herre, som spurte ham: 'Hva sa Elisha til deg?' Han svarte: 'Han sa til meg: Du vil bli frisk.'
15 Dagen etter tok han et grovt klede, dyppet det i vann, spredte det over ansiktet hans, og han døde. Hazael regjerte i hans sted.
7 Elisha kom til Damaskus, mens Ben-Hadad, kongen av Aram, var syk, og det ble fortalt ham: 'Guds mann har kommet hit.'
8 Kongen sa da til Hazael: 'Ta med en gave og gå for å møte Guds mann, og spør Herren gjennom ham: Vil jeg bli frisk av denne sykdommen?'
9 Hazael gikk for å møte ham, og tok med seg en gave, en last av alle gode ting fra Damaskus, bæret av førti kameler. Han kom og sto foran ham og sa: 'Din sønn Ben-Hadad, kongen av Aram, har sendt meg til deg for å spørre: Vil jeg bli frisk av denne sykdommen?'
10 Elisha sa til ham: 'Gå og si: Du vil ikke bli frisk, men Herrens har vist meg at han helt sikkert kommer til å dø.'
30 Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine, og mens han gikk på muren, kunne folket se og sekkeklærne var under det han hadde på.
31 Han sa: «Måtte Gud gjøre slik med meg og mer til hvis Elisha, Safats sønn, fremdeles har hodet sitt i dag.»
32 Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Da sendte kongen en mann foran seg. Før budbringeren kom til ham, sa Elisja til de eldste: «Ser dere hvordan denne mordersønnen har sendt for å ta hodet mitt? Når budbringeren kommer, steng døren og hold ham ute. Hører dere ikke lyd av hans herres føtter bak ham?»
33 Mens han ennå talte til dem, kom budbringeren ned til ham. Han sa: «Dette er ulykke fra Herren. Hvorfor skal jeg vente på Herren lenger?»
14 Elisha ble syk av den sykdommen han døde av, og Joash, kongen av Israel, kom ned til ham og gråt over ansiktet hans og sa: 'Min far, min far, Israels vogn og dens ryttere.'
15 Elisha sa til ham: 'Ta bue og piler.' Og han tok en bue og piler til seg.
8 Da Elisha, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet i stykker klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: 'Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det er en profet i Israel.'
20 Der ropte han til Herren og sa: 'Herren min Gud, har Du også handlet vondt mot denne enken som jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?'
2 Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.
3 Og han sa: "Jeg ber deg, Herre, husk hvordan jeg har vandret trofast for ditt ansikt, med et helt hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne;" og Hiskia gråt bittert.
41 Straks skyndte han seg og fjernet asken fra øynene, og Israels konge kjente igjen at han var en av profetene.
38 Profeten gikk så, og stilte seg foran kongen på veien, og forkledde seg med aske over øynene.
22 Han svarte: «Mens barnet levde, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet om Herren kan ha barmhjertighet med meg, så barnet får leve.
12 Elisja så det og ropte: 'Min far, min far, Israels vogner og ryttere!' Han så ham ikke mer, og han tok tak i klærne sine og rev dem i to deler.
13 Så tok han opp Elias kappe som hadde falt av ham, og gikk tilbake og sto ved bredden av Jordan.
15 Herren sa til ham: 'Vend tilbake på din vei til ørkenen ved Damaskus. Når du kommer dit, skal du salve Hasael til konge over Aram.
11 Men Naaman ble sint og dro sin vei, og sa: 'Jeg hadde tenkt at han sikkert skulle komme ut til meg, stå og påkalle Herrens, sin Guds, navn, vifte med hånden over stedet og helbrede spedalskheten.'
2 Da vendte han ansiktet mot veggen og ba til Herren,
3 'Å, Herre, jeg ber deg, husk hvordan jeg har vandret trofast for ditt åsyn med et helt hjerte og gjort det som er godt i dine øyne.' Og Hiskia gråt bittert.
19 Guds mann ble sint på ham og sa: 'Du skulle ha slått fem eller seks ganger, da ville du ha slått Aram til undergang. Nå skal du bare slå Aram tre ganger.'
27 Men da Akab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, kledde seg i sekk, fastet, lå i sekk og gikk rundt sorgtynget.
28 Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
18 La dem skynde seg og løfte en klage for oss, så våre øyne renner over av tårer, og våre øyelokk flyter med vann.
16 Mitt ansikt er rødt av gråt, og det er skygge av død over mine øyelokk.
21 Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: «Skal jeg slå dem ned, far?»
18 Da fienden kom ned mot dem, ba Elisja til Herren: «Slå dette folket med blindhet.» Og han slo dem med blindhet etter Elisjas ord.
16 Menneskesønn, se, jeg tar fra deg det dine øyne lengter etter med ett slag, men du skal ikke sørge, gråte eller felle tårer.
14 Elisja sa: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for: Hvis det ikke var for Josjafats, Judas konges, anseelse, ville jeg ikke ha sett på deg eller aktet deg.
27 Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehazi kom for å skyve henne vekk, men Guds mann sa: 'La henne være, for hun er i dyp nød, og Herren har holdt det skjult for meg.'
21 og han ropte til Guds mann som hadde kommet fra Juda og sa: 'Så sier Jehova: Fordi du har trosset Jehova og ikke holdt det budet som Jehova din Gud ga deg,
3 Herrens vrede ble tent mot Israel, og han ga dem i hendene på Hazael, kongen av Aram, og i hendene på Ben-Hadad, Hazaels sønn, gjennom hele tiden.
11 Kongen i Syria ble opprørt over dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa til dem: «Kan dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for kongen i Israel?»
13 Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa til henne: 'Gråt ikke.'
20 Da gutten ble båret inn til moren, satt han på hennes fang til klokken tolv og døde.
12 Og Herren, hærskarenes Herre, kalte den dagen til gråt og klage, og til å barbere hodet og binde seg i sekk.
35 En av profetens sønner sa til sin nabo ved Herrens ord: 'Slå meg, vær så snill.' Men mannen nektet å slå ham.
35 Jesus gråt.
4 Kongen snakket da med Gehazi, Guds manns tjener, og sa: 'Fortell meg alt det store som Elisha har gjort.'
43 Da dro Israels konge hjem, nedtrykt og full av vrede, og kom til Samaria.
1 Det ble meldt til Joab: «Se, kongen sørger og gråter over Absalom.»