1 Kongebok 21:27
Men da Akab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, kledde seg i sekk, fastet, lå i sekk og gikk rundt sorgtynget.
Men da Akab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, kledde seg i sekk, fastet, lå i sekk og gikk rundt sorgtynget.
Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine og tok sekkestrie om kroppen. Han fastet, lå i sekkestrie og gikk stille og forsiktig.
Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine og tok sekkestrie på kroppen; han fastet, lå i sekkestrie og gikk stille og rolig.
Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok sekkestrie på kroppen, fastet, la seg i sekkestrie og gikk stillferdig omkring.
Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie, fastet og gikk i sorg.
Da Akab hørte disse ord, flerret han klærne sine, kledde seg i sekk og fastet. Han lå i sekk og gikk omkring nedslått.
Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, la sekk på kroppen, og fastet; så la han seg i sekken og beveget seg stille rundt.
Da Akab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, tok på seg sekk og fastet. Han lå i sekken og gikk ydmykt omkring.
Da Akab hørte dette budskapet, rev han klærne sine, tok seg en sekk på kroppen og fastet. Han lå i sekken og oppførte seg ydmykt.
Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie på kroppen, fastet, lå i sekkestrie og oppførte seg ydmykt.
Da Ahab hørte disse ord, rev han klærne sine, kledde seg i sekkelær, fastet, la seg i sekkelær og opptrådte stille.
Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie på kroppen, fastet, lå i sekkestrie og oppførte seg ydmykt.
Da Akab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie, fastet, sov i sekkestrie og gikk sakte omkring.
When Ahab heard these words, he tore his clothes, put on sackcloth, and fasted. He lay in sackcloth and went about meekly.
Da Akab hørte disse ordene, flerret han sine klær, kledde seg i sekk, fastet, sov i sekk og gikk ydmyk.
Og det skede, der Achab hørte disse Ord, da sønderrev han sine Klæder og lagde en Sæk paa sit Kjød og fastede, og han laae i Sækken og gik sagteligen.
And it came to pass, when Ahab heard those words, that he rent his clothes, and put sackcloth upon his flesh, and fasted, and lay in sackcloth, and went softly.
Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie, fastet, og lå i sekkestrie, og gikk stille rundt.
And it came to pass, when Ahab heard those words, that he tore his clothes, and put sackcloth upon his flesh, and fasted, and lay in sackcloth, and went softly.
And it came to pass, when Ahab heard those words, that he rent his clothes, and put sackcloth upon his flesh, and fasted, and lay in sackcloth, and went softly.
Da Ahab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, tok på seg sekkestrie på kroppen, fastet og lå i sekkestrie og gikk dempet.
Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestoff, fastet og lå i sekkestoff, og gikk stille rundt.
Da Akab hørte disse ordene, sørget han dypt, kledde seg i sekkestrie, fastet, sov i sekkestrie og gikk stille omkring.
But whan Achab herde these wordes, he rete his clothes, & put a sack cloth on his body, & fasted, and slepte in sack cloth, and wente aboute hanginge downe his heade.
Nowe when Ahab heard those wordes, he rent his clothes, & put sackcloth vpon him and fasted, and lay in sackecloth and went softely.
And it fortuned, that whe Ahab heard those wordes, he rent his clothes, and put sackcloth about his flesh, and fasted, and lay in sackcloth & wene bare foote.
And it came to pass, when Ahab heard those words, that he rent his clothes, and put sackcloth upon his flesh, and fasted, and lay in sackcloth, and went softly.
It happened, when Ahab heard those words, that he tore his clothes, and put sackcloth on his flesh, and fasted, and lay in sackcloth, and went softly.
And it came to pass, when Ahab heard those words, that he rent his clothes, and put sackcloth upon his flesh, and fasted, and lay in sackcloth, and went softly.
And it came to pass, when Ahab heard those words, that he rent his clothes, and put sackcloth upon his flesh, and fasted, and lay in sackcloth, and went softly.
Hearing these words, Ahab, in great grief, put haircloth on his flesh and went without food, sleeping in haircloth, and going about quietly.
It happened, when Ahab heard those words, that he tore his clothes, and put sackcloth on his flesh, and fasted, and lay in sackcloth, and went softly.
When Ahab heard these words, he tore his clothes, put on sackcloth, and fasted. He slept in sackcloth and walked around dejected.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
29'Har du sett hvordan Akab har ydmyket seg for meg? Fordi han har ydmyket seg for meg, skal jeg ikke bringe ulykken over hans hus i hans dager, men i hans sønns dager vil jeg bringe ulykken over hans hus.'
1Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
30Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine, og mens han gikk på muren, kunne folket se og sekkeklærne var under det han hadde på.
1Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
11Da kongen hørte ordene fra lovboken, flerret han klærne sine i fortvilelse.
19Da kongen hørte ordene i loven, flerret han klærne sine.
42Akab gikk opp for å spise og drikke, mens Elia klatret opp til toppen av Karmel; der bøyde han seg til jorden og la ansiktet mellom knærne.
4Så gikk Akab hjem, sint og nedslått på grunn av den beskjeden Naboth fra Jisre’el hadde gitt ham: 'Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv.' Han la seg ned på sengen sin, snudde ansiktet bort og nektet å spise brød.
5Da kom hans kone Jesabel til ham og spurte: 'Hva er det som gjør deg så motløs, siden du ikke spiser?'
8Da Elisha, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet i stykker klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: 'Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det er en profet i Israel.'
5Innbyggerne i Ninive trodde på Gud, og de utlyste en faste. Fra den største til den minste kledde de seg i sekkestrie.
6Da budskapet nådde kongen av Ninive, reiste han seg fra tronen og tok av seg sin æresdrakt. Han kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
27Fordi ditt hjerte er ydmykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord om dette sted og dets innbyggere, og du ydmyket deg for meg, flerret klærne dine og gråt for meg, har også jeg hørt deg, sier Herren.
24Den som dør av Akabs slekt i byen, skal hundene ete, og den som dør på marken, skal fuglene under himmelen ete.
25For det har ikke vært noen som Akab, som solgte seg til å gjøre det onde i Herrens øyne, drevet av Jesabel, hans kone.
26Han handlet meget avskyelig ved å følge avgudene, akkurat som amorittene hadde gjort, dem Herren drev ut foran Israels barn.
19Fordi ditt hjerte er ydmykt, og du ydmyket deg for Herrens ansikt da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere – at det skulle bli til en ødeleggelse og en forbannelse – og du flerret dine klær og gråt for meg, så har jeg også hørt deg, sier Herren.
45I mellomtiden ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et sterkt regn. Akab red av sted og dro til Jisreel.
46Herrens hånd var over Elia. Han bandt opp kjortelen og løp foran Akab til Jisreel.
31Kongen reiste seg, sønderrev sine klær og kastet seg på jorden, og alle hans tjenere sto rundt ham med sønderrevne klær.
1Og den tjuefjerde dagen i denne måneden hadde Israels barn samlet seg, med faste, i sekkestrie og med jord på seg.
1En tid senere hadde Naboth fra Jisre’el en vingård i Jisre’el, ved siden av palasset til Akab, kongen av Samaria.
12Og Herren, hærskarenes Herre, kalte den dagen til gråt og klage, og til å barbere hodet og binde seg i sekk.
12Også nå sier Jehova: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage.
13Riv hjertet, ikke klærne, og vend om til Jehova deres Gud, for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på kjærlighet, og han angrer det onde han har tenkt.
15Da Jesabel hørte at Naboth var steinet og død, sa hun til Akab: 'Stå opp og ta vingården til Naboth fra Jisre’el i eie, den han nektet å gi deg for penger. For Naboth lever ikke lenger, han er død.'
16Da Akab hørte at Naboth var død, reiste han seg og dro ned til Naboths vingård i Jisre’el for å ta den i eie.
17Og Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
18'Stå opp og gå ned for å møte Akab, Israels konge, som er i Samaria. Han er nå i Naboths vingård, der han har gått ned for å ta den i eie.
1Mordekai fikk vite om alt som hadde skjedd, og han rev i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske, og gikk ut midt i byen mens han ropte høyt og bittert.
30Akab, sønn av Omri, gjorde det onde i Herrens øyne, mer enn alle som var før ham.
31Som om det var en liten ting å vandre i Jeroboam, Nebats sønns, synder, tok han seg Jezabel, datter av Etbaal, sidonierkongen, til kone og begynte å tjene Baal og tilbe ham.
3Og jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og ydmyke forespørsler, med faste, sekk og aske.
2Og Elia gikk for å vise seg for Akab. Hungersnøden var alvorlig i Samaria,
3og Akab kalte til seg Obadja, som hadde ansvar for hans hus. Obadja fryktet Herren sterkt.
31Hans tjenere sa til ham: 'Se, vi har hørt at de konger som tilhører Israels hus, er vennlige konger; la oss binde sekkestrie om livet og tau rundt hodene våre, og la oss gå ut til Israels konge. Kanskje han vil spare livet ditt.'
32Så bandt de sekkestrie om livet og tau rundt hodene, og de kom til Israels konge og sa: 'Din tjener Ben-Hadad sier: La meg leve, vær så snill.' Han sa: 'Lever han ennå? Han er min bror.'
9I brevene skrev hun: 'La det bli utlyst en faste, og sett Naboth foran folket.
3I hver provins hvor kongens ord, og hans lov, nådde, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage, og mange kledde seg i sekkestoff og strødde aske over seg.
3Josjafat ble redd og vendte seg til Herren for å søke hjelp. Han utlyste en faste for hele Juda.
20Da sa Akab til Elia: 'Har du funnet meg, min fiende?' Elia svarte: 'Ja, jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det onde i Herrens øyne.
9Og han sa: 'Hva har jeg gjort galt, siden du gir din tjener i hendene på Akab for å drepe meg?
12De utlyste en faste og plasserte Naboth foran folket.
8Sørg som en jomfru kledd i sekkestrie for sin ungdoms ektemann.
20Da reiste Job seg, rev sin kappe, klippet av håret og kastet seg på jorden og tilba.
14Rop ut en faste, innkall til et alvorlig møte. Samle de eldste og alle innbyggerne i landet til Herren deres Guds hus og rop til Herren.
3Da jeg hørte dette, flerret jeg klærne mine og kappen min, rev av håret på hodet og skjegget mitt, og satte meg lamslått.
11Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, det gjorde også alle mennene som var med ham.
13Men jeg, i deres sykdom, er jeg i sorg, jeg faster og ydmyker min sjel, og min bønn vender tilbake til mitt fang.