Jona 3:5
Innbyggerne i Ninive trodde på Gud, og de utlyste en faste. Fra den største til den minste kledde de seg i sekkestrie.
Innbyggerne i Ninive trodde på Gud, og de utlyste en faste. Fra den største til den minste kledde de seg i sekkestrie.
Da trodde folket i Ninive Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
Da trodde folket i Nineve på Gud. De lyste ut en faste og tok på seg sekkestrie, fra den største til den minste.
Da trodde folket i Ninive Gud. De ropte ut en faste og tok på seg sekkestrie, både store og små.
Da trodde innbyggerne i Ninive på Gud; de proklamerte en faste og iførte seg sekkestrie, fra den største til den minste av dem.
Folket i Ninive trodde på Gud, de utlyste en faste og kledde seg i sekkestrie, fra de største av dem til de minste.
Da trodde folkene i Ninive på Gud, de proklamerte faste og kledde seg i sekkekledning, fra de største til de minste.
Folket i Ninive trodde på Gud, erklærte en faste og kledde seg i sekkestrie, både store og små.
Da trodde folket i Ninive på Gud, de ropte ut en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
Da trodde folket i Ninive på Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste av dem.
Folket i Ninive trodde på Gud, fastsatte en faste og kledde seg i sekkeklær, fra den største til den minste.
Da trodde folket i Ninive på Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste av dem.
Da trodde menneskene i Ninive på Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
The people of Nineveh believed God. They proclaimed a fast and dressed in sackcloth, from the greatest of them to the least.
Innbyggerne i Ninive trodde på Gud. De forkynte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
Da troede Folket i Ninive paa Gud, og de lode udraabe en Faste og klædte sig med Sække, baade deres Store og deres Smaae.
So the people of Nineveh believed God, and proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
Folket i Ninive trodde på Gud, de utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste blant dem.
So the people of Nineveh believed God, and proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them to the least of them.
So the people of Nineveh believed God, and proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
Folket i Nineve trodde Gud; de utlyste en faste og tok på seg sekkestrie, fra den største til den minste.
Og folket i Ninive trodde Gud; de utropte en faste og tok på seg sekkestrie, fra den største til den minste blant dem.
Og folket i Ninive trodde på Gud; de fastsatte en fasteperiode og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
And the people{H582} of Nineveh{H5210} believed{H539} God;{H430} and they proclaimed{H7121} a fast,{H6685} and put{H3847} on sackcloth,{H8242} from the greatest{H1419} of them even to the least{H6996} of them.
So the people{H582} of Nineveh{H5210} believed{H539}{(H8686)} God{H430}, and proclaimed{H7121}{(H8799)} a fast{H6685}, and put{H3847}{(H8799)} on sackcloth{H8242}, from the greatest{H1419} of them even to the least{H6996} of them.
And the people of Niniue beleued God and proclaymed fastynge ad arayed them selues in sackcloth as well the greate as the small of them.
And the people of Niniue beleued God, and proclamed fastinge, and arayed them selues in sack cloth, as well the greate as the small of them.
So the people of Nineueh beleeued God, and proclaimed a fast, and put on sackcloth from ye greatest of the euen to the least of them.
And the men of Niniue beleued God, and proclaymed a fast, and put on sackecloth from the greatest of them to the leaste of them.
¶ So the people of Nineveh believed God, and proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
The people of Nineveh believed God; and they proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
And the people of Nineveh believed God; and they proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
And the people of Nineveh believed God; and they proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
And the people of Nineveh had belief in God; and a time was fixed for going without food, and they put on haircloth, from the greatest to the least.
The people of Nineveh believed God; and they proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
The people of Nineveh believed in God, and they declared a fast and put on sackcloth, from the greatest to the least of them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Da budskapet nådde kongen av Ninive, reiste han seg fra tronen og tok av seg sin æresdrakt. Han kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
7 Han befalte og kunngjorde i Ninive: Ved kongens og de mektiges befaling skal verken mennesker eller dyr, verken buskap eller småfe, smake noe som helst. De skal ikke spise, og de skal ikke drikke vann.
8 Alle, både mennesker og dyr, skal kle seg i sekkestrie og rope kraftig til Gud. De skal vende om fra sine onde veier og fra den vold de har i hendene.
9 Hvem vet, kanskje Gud vil vende om og angre, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.
10 Og Gud så hva de gjorde, at de vendte om fra sine onde veier, og Gud angret det onde han hadde truet dem med å gjøre, og han gjorde det ikke.
1 Herrens ord kom til Jona en annen gang, og sa:
2 Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn for dem det budskapet jeg gir deg.
3 Da reiste Jona seg og dro til Ninive, som Herrens ord hadde sagt. Ninive var en stor by for Gud, tre dagsreiser lang.
4 Jona begynte å gå inn i byen en dagsreise, og han forkynte: Om førti dager skal Ninive bli ødelagt.
1 Det kom et ord fra Herren til Jona, sønn av Amittai, som sa:
2 «Stå opp, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg.»
3 Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens ansikt. Han dro ned til Joppe og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å dra med dem til Tarsis, bort fra Herrens ansikt.
7 Alle som ser deg skal flykte fra deg og si: 'Nineve er ødelagt, hvem vil sørge over henne?' Hvorfra skal jeg finne trøstere for deg?
1 Og den tjuefjerde dagen i denne måneden hadde Israels barn samlet seg, med faste, i sekkestrie og med jord på seg.
2 Israels etterkommere skilte seg fra fremmede folk, og de stod fram og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger.
3 Og jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og ydmyke forespørsler, med faste, sekk og aske.
32 Folkene fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekt og dømme den, for de omvendte seg ved Jonas' forkynnelse, og se, her er mer enn Jonas!
41 Men Nineves menn skal stå opp i dommen med denne slekten og fordømme den, for de omvendte seg ved Jonas' forkynnelse. Og her er mer enn Jonas.
12 Også nå sier Jehova: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage.
13 Riv hjertet, ikke klærne, og vend om til Jehova deres Gud, for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på kjærlighet, og han angrer det onde han har tenkt.
14 Rop ut en faste, innkall til et alvorlig møte. Samle de eldste og alle innbyggerne i landet til Herren deres Guds hus og rop til Herren.
27 Men da Akab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, kledde seg i sekk, fastet, lå i sekk og gikk rundt sorgtynget.
14 De ropte til Herren og sa: «Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv. Legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort som du vil.»
15 Så løftet de Jona opp og kastet ham i havet, og havet ble stille fra sin opprør.
16 Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
17 Herren sendte en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage i tre dager og tre netter.
8 Og Ninive er som en vannpøl fra gammelt av - og de flykter! "Stå, stå," men ingen vender seg.
2 Han gikk helt til kongens port, men ingen fikk lov til å gå inn i kongens port kledd i sekkestrie.
3 I hver provins hvor kongens ord, og hans lov, nådde, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage, og mange kledde seg i sekkestoff og strødde aske over seg.
5 Sjømennene ble redde og ropte til hver sin gud. De kastet lasten som var om bord på skipet i sjøen for å lette det. Men Jona var gått ned i skipets indre, hvor han la seg ned og sov tungt.
6 Kapteinen nærmet seg ham og sa: «Hvordan kan du sove? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, så vi ikke går under.»
7 De sa til hverandre: «Kom, vi kaster lodd for å finne ut hvem som er skyld i denne ulykken.» Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
8 De sa til ham: «Fortell oss hvorfor denne ulykken har kommet over oss. Hva gjør du? Hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og hvilket folk tilhører du?»
10 Og Herren sa: "Du hadde medfølelse med gresskaret, som du ikke arbeidet for eller fikk til å vokse, som kom opp på en natt og forsvant på en natt.
11 Skulle jeg ikke ha medfølelse med Ninive, den store byen, med mer enn tolv myriader mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre hånd, og mange dyr!"
1 Det var en stor sorg for Jonas, og han var misfornøyd med det.
2 Han ba til Herren og sa: "Å, Herre, var ikke dette mitt ord da jeg var i mitt eget land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på godhet, og angrende over ondskap.
30 For som Jonas ble et tegn for folket i Ninive, slik skal Menneskesønnen også være for denne slekt.
1 Og Jonas ba til Herren sin Gud fra fiskens mage.
9 Og det skjedde i det femte året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, i den niende måneden, at alle folket i Jerusalem og alle som kom fra byene i Juda til Jerusalem ble bedt om å holde en faste for Herren.
5 Er dette en fast som Jeg har utvalgt? En dag hvor en mann plager sin sjel? Å bøye sitt hode som et siv, og spre ut sekkestrie og aske? Kaller du dette en fast, og en dag som er ønskelig for Herren?
1 Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
1 Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
5 Hele Judea-området og folk fra Jerusalem dro ut til ham for å bli døpt i Jordan-elven mens de bekjente sine synder.
3 Josjafat ble redd og vendte seg til Herren for å søke hjelp. Han utlyste en faste for hele Juda.
7 Kanskje deres bønn når Herren, og de vender seg bort fra sin onde vei, for stor er den vrede og harm som Herren har talt om dette folket.'
8 For dette, kle dere i sekk, klag og hyl, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
1 Byrden om Ninive. Boken om Nahums syn, Elkosjitten.
12 Og Herren, hærskarenes Herre, kalte den dagen til gråt og klage, og til å barbere hodet og binde seg i sekk.
3 Om de lytter og vender om fra sine onde veier, vil jeg angre på det onde jeg planlegger å gjøre mot dem på grunn av deres onde gjerninger.