Jona 3:6
Da budskapet nådde kongen av Ninive, reiste han seg fra tronen og tok av seg sin æresdrakt. Han kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
Da budskapet nådde kongen av Ninive, reiste han seg fra tronen og tok av seg sin æresdrakt. Han kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
Da saken kom for kongen i Ninive, reiste han seg fra tronen, tok av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
Da ordet nådde kongen i Nineve, reiste han seg fra tronen, tok av seg sin kongekappe, svøpte seg i sekkestrie og satte seg i aske.
Da budskapet nådde kongen i Ninive, sto han opp fra tronen, tok av seg den kongelige kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
Budskapet nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra tronen, tok av seg sin kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg ned i aske.
Ordet nådde kongen av Ninive, og han reiste seg fra sin trone, tok av seg sin kappe, dekket seg med sekkestrie og satte seg i aske.
Budskapet nådde kongen av Ninive, og han reiste seg fra tronen, tok av seg kappen og kledde seg i sekkekledning, og satte seg i aske.
Da saken nådde kongen av Ninive, reiste han seg fra sin trone, la av sin kongelige kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
Budskapet nådde kongen av Ninive. Han reiste seg fra tronen, la av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
Budskapet nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra sin trone, tok av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
For det kom et budskap til kongen i Ninive, og han reiste seg fra tronen, tok av seg sin kappe, kledde seg i sekkeklær og satt i aske.
Budskapet nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra sin trone, tok av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
Ordet nådde kongen av Ninive. Han reiste seg fra sin trone, la av sin kongelige kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
When the word reached the king of Nineveh, he rose from his throne, took off his royal robe, covered himself in sackcloth, and sat in ashes.
Budskapet nådde også kongen i Ninive. Han stod opp fra tronen, tok av seg sin kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
Der den Sag kom for Kongen af Ninive, da stod han op fra sin Throne, og aflagde sin herlige Kappe af sig, og bedækkede sig med en Sæk, og sad i Asken.
For word came unto the king of Nineveh, and he arose from his throne, and he laid his robe from him, and covered him with sackcloth, and sat in ashes.
For ordet kom til kongen av Ninive; han sto opp fra sin trone, la av seg kappen, iførte seg sekkestrie og satte seg i aske.
For word came to the king of Nineveh, and he arose from his throne, laid aside his robe, covered himself with sackcloth, and sat in ashes.
For word came unto the king of Nineveh, and he arose from his throne, and he laid his robe from him, and covered him with sackcloth, and sat in ashes.
Budskapet nådde Nineves konge, og han reiste seg fra tronen, tok av seg kongeskappen, dekket seg med sekkestrie og satte seg i aske.
Og nyheten nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra tronen, la av seg kappen, dekket seg med sekkestrie og satte seg i aske.
Og nyheten nådde kongen av Ninive. Han reiste seg fra sin tronstol, tok av seg kappen og dekket seg med sekkestrie, og satt i støvet.
And the tidings{H1697} reached{H5060} the king{H4428} of Nineveh,{H5210} and he arose{H6965} from his throne,{H3678} and laid{H5674} his robe{H155} from him, and covered{H3680} him with sackcloth,{H8242} and sat{H3427} in ashes.{H665}
For word{H1697} came{H5060}{(H8799)} unto the king{H4428} of Nineveh{H5210}, and he arose{H6965}{(H8799)} from his throne{H3678}, and he laid{H5674}{(H8686)} his robe{H155} from him, and covered{H3680}{(H8762)} him with sackcloth{H8242}, and sat{H3427}{(H8799)} in ashes{H665}.
And ye tydinges came vn to the kinge of Niniue which arose out of his sete and did his apparell of and put on sackcloth and sate hi downe in asshes.
And the tydinges came vnto ye kinge of Niniue, which arose out off his seate, and dyd his apparell off, and put on sack cloth, and sate him downe in asshes.
For worde came vnto the King of Nineueh, and he rose from his throne, and he layed his robe from him, and couered him with sackecloth, and sate in ashes.
And worde came vnto the king of Niniue: which arose from his throne, and put of his robe, and couered him selfe with sackcloth, & sate downe in asshes.
For word came unto the king of Nineveh, and he arose from his throne, and he laid his robe from him, and covered [him] with sackcloth, and sat in ashes.
The news reached the king of Nineveh, and he arose from his throne, and took off his royal robe, covered himself with sackcloth, and sat in ashes.
And the tidings reached the king of Nineveh, and he arose from his throne, and laid his robe from him, and covered him with sackcloth, and sat in ashes.
And the tidings reached the king of Nineveh, and he arose from his throne, and laid his robe from him, and covered him with sackcloth, and sat in ashes.
And the word came to the king of Nineveh, and he got up from his seat of authority, and took off his robe, and covering himself with haircloth, took his seat in the dust.
The news reached the king of Nineveh, and he arose from his throne, and took off his royal robe, covered himself with sackcloth, and sat in ashes.
When the news reached the king of Nineveh, he got up from his throne, took off his royal robe, put on sackcloth, and sat on ashes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Herrens ord kom til Jona en annen gang, og sa:
2 Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn for dem det budskapet jeg gir deg.
3 Da reiste Jona seg og dro til Ninive, som Herrens ord hadde sagt. Ninive var en stor by for Gud, tre dagsreiser lang.
4 Jona begynte å gå inn i byen en dagsreise, og han forkynte: Om førti dager skal Ninive bli ødelagt.
5 Innbyggerne i Ninive trodde på Gud, og de utlyste en faste. Fra den største til den minste kledde de seg i sekkestrie.
7 Han befalte og kunngjorde i Ninive: Ved kongens og de mektiges befaling skal verken mennesker eller dyr, verken buskap eller småfe, smake noe som helst. De skal ikke spise, og de skal ikke drikke vann.
8 Alle, både mennesker og dyr, skal kle seg i sekkestrie og rope kraftig til Gud. De skal vende om fra sine onde veier og fra den vold de har i hendene.
9 Hvem vet, kanskje Gud vil vende om og angre, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.
10 Og Gud så hva de gjorde, at de vendte om fra sine onde veier, og Gud angret det onde han hadde truet dem med å gjøre, og han gjorde det ikke.
1 Det kom et ord fra Herren til Jona, sønn av Amittai, som sa:
2 «Stå opp, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg.»
3 Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens ansikt. Han dro ned til Joppe og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å dra med dem til Tarsis, bort fra Herrens ansikt.
6 Jeg skal kaste avskyeligheter på deg, ydmyke deg, gjøre deg til et skue.
7 Alle som ser deg skal flykte fra deg og si: 'Nineve er ødelagt, hvem vil sørge over henne?' Hvorfra skal jeg finne trøstere for deg?
1 Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
2 Han sendte Eliakim, som var over husholdningen, og statsskriveren Sebna og de eldste av prestene, alle kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, sønn av Amos.
1 Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
2 Han sendte Eliakim, som var over huset, og skriveren Sebna, samt de eldste av prestene, kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, sønn av Amos.
3 Og jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og ydmyke forespørsler, med faste, sekk og aske.
27 Men da Akab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, kledde seg i sekk, fastet, lå i sekk og gikk rundt sorgtynget.
28 Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
1 Mordekai fikk vite om alt som hadde skjedd, og han rev i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske, og gikk ut midt i byen mens han ropte høyt og bittert.
2 Han gikk helt til kongens port, men ingen fikk lov til å gå inn i kongens port kledd i sekkestrie.
3 I hver provins hvor kongens ord, og hans lov, nådde, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage, og mange kledde seg i sekkestoff og strødde aske over seg.
30 Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine, og mens han gikk på muren, kunne folket se og sekkeklærne var under det han hadde på.
1 Og den tjuefjerde dagen i denne måneden hadde Israels barn samlet seg, med faste, i sekkestrie og med jord på seg.
31 Kongen reiste seg, sønderrev sine klær og kastet seg på jorden, og alle hans tjenere sto rundt ham med sønderrevne klær.
8 Og Ninive er som en vannpøl fra gammelt av - og de flykter! "Stå, stå," men ingen vender seg.
19 Da kongen hørte ordene i loven, flerret han klærne sine.
8 For dette, kle dere i sekk, klag og hyl, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
12 Også nå sier Jehova: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage.
13 Riv hjertet, ikke klærne, og vend om til Jehova deres Gud, for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på kjærlighet, og han angrer det onde han har tenkt.
11 Da kongen hørte ordene fra lovboken, flerret han klærne sine i fortvilelse.
5 Ved kveldsens offer reiste jeg meg fra min tyngsel, og med de revne klærne og kappen, falt jeg på mine knær og rakte hendene mine ut til Herren, min Gud.
6 og ansiktet hans bleknet av skrekk. Tankene hans skremte ham, og hoftene hans ble svake, knærne slo mot hverandre.
32 Folkene fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekt og dømme den, for de omvendte seg ved Jonas' forkynnelse, og se, her er mer enn Jonas!
6 Derfor forakter jeg det og angrer i støv og aske.
19 Fordi ditt hjerte er ydmykt, og du ydmyket deg for Herrens ansikt da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere – at det skulle bli til en ødeleggelse og en forbannelse – og du flerret dine klær og gråt for meg, så har jeg også hørt deg, sier Herren.
3 Da jeg hørte dette, flerret jeg klærne mine og kappen min, rev av håret på hodet og skjegget mitt, og satte meg lamslått.
36 Kong Sankerib av Assur dro bort, dro hjem igjen og bodde i Nineve.
20 Da reiste Job seg, rev sin kappe, klippet av håret og kastet seg på jorden og tilba.
37 Da brøt Sankerib, kongen av Assyria, opp, dro tilbake og bodde i Ninive.
27 Fordi ditt hjerte er ydmykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord om dette sted og dets innbyggere, og du ydmyket deg for meg, flerret klærne dine og gråt for meg, har også jeg hørt deg, sier Herren.
5 Jonas dro ut fra byen og satte seg øst for byen. Der lagde han seg en hytte og satt i skyggen for å se hva som ville skje med byen.
13 Han skal strekke ut sin hånd mot nord og ødelegge Assur, og gjøre Ninive til en ødemark, en tørr ørken.
30 Og de klager for deg med sin stemme, og gråter bittert, og kaster støv opp på sine hoder, i aske ruller de seg.
41 Men Nineves menn skal stå opp i dommen med denne slekten og fordømme den, for de omvendte seg ved Jonas' forkynnelse. Og her er mer enn Jonas.
13 Da skyndte de seg å ta hver sin kappe og la den under ham på toppen av trappen. De blåste i trompeten og ropte: "Jehu er konge!"
38 Profeten gikk så, og stilte seg foran kongen på veien, og forkledde seg med aske over øynene.
1 Det var en stor sorg for Jonas, og han var misfornøyd med det.