Jona 1:5

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Sjømennene ble redde og ropte til hver sin gud. De kastet lasten som var om bord på skipet i sjøen for å lette det. Men Jona var gått ned i skipets indre, hvor han la seg ned og sov tungt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets rom; der lå han og sov tungt.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på sjøen for å lette det. Men Jona hadde gått ned i det innerste av skipet; han la seg og sov tungt.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da ble sjøfolkene redde, og hver ropte til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på havet for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste rom, lagt seg og sov tungt.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i havet for å lette skipet, mens Jona derimot hadde gått ned i den innerste delen av skipet, lagt seg ned og sovnet tungt. Skipet var i ferd med å gå i stykker.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten fra skipet ut i havet for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets indre og lå der i dyp søvn.

  • Norsk King James

    Da ble sjøfolkene meget redde og ropte til hver sin gud, og kastet lasten ut i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets indre og sovnet dypt.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Sjøfolkene ble redde, og de ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var på skipet, ut i sjøen for å lette det. Men Jonas hadde gått ned i skipets indre og lå der og sov tungt.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Sjømennene ble redde og ropte hver på sin gud. De kastet lasten ut i sjøen for å gjøre skipet lettere. Men Jonas var gått ned i skipet og lå der og sov.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lastene som var om bord, ut i havet for å gjøre skipet lettere. Men Jonas hadde gått ned til skipets indre og lå der i dyp søvn.

  • o3-mini KJV Norsk

    Da ble sjømennene redde, og hver mann ropte til sin gud, og kastet lasten fra skipet ut over havet for å lette det. Men Jona hadde sunket ned til skipets sider, og han lå der og sov tungt.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lastene som var om bord, ut i havet for å gjøre skipet lettere. Men Jonas hadde gått ned til skipets indre og lå der i dyp søvn.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da ble sjømennene redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i sjøen for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste deler, lagt seg ned og sovnet tungt.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    The sailors were afraid, and each cried out to his own god. They threw the cargo that was in the ship into the sea to lighten it for them. But Jonah had gone down to the inner part of the ship and had lain down and was fast asleep.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten ut i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i de nederste rom og lå der og sov tungt.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og Skibsfolkene frygtede, og de raabte, hver til sin Gud, og de kastede Redskabet, som var udi Skibet, i Havet, at det maatte lettes for dem; men Jonas var nedstegen ved Siderne i Skibet, og laae og sov hart.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god, and cast forth the wares that were in the ship into the sea, to lighten it of them. But ah was gone down into the sides of the ship; and he lay, and was fast asleep.

  • KJV 1769 norsk

    Sjøfolkene ble redde og ropte hver på sin gud, og de kastet lasten fra skipet ut i havet for å lette det. Men Jonas hadde gått ned i skipet og lå nå i dyp søvn.

  • KJV1611 – Modern English

    Then the mariners were afraid, and every man cried to his god, and they threw the cargo that was in the ship into the sea, to lighten it. But Jonah had gone down into the sides of the ship; and he lay, and was fast asleep.

  • King James Version 1611 (Original)

    Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god, and cast forth the wares that were in the ship into the sea, to lighten it of them. But Jonah was gone down into the sides of the ship; and he lay, and was fast asleep.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Sjømennene ble redde, og de ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var i skipet overbord for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste del, lagt seg ned og sov tungt.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Sjømennene ble redde, og ropte hver til sin gud, og kastet varene som var på skipet, over bord for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste deler og lå der og sov tungt.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Sjøfolkene ble grepet av frykt, ropte hver til sin gud, og kastet lasten overbord for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste del, hvor han lå og sov dypt.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Then the mariners{H4419} were afraid,{H3372} and cried{H2199} every man{H376} unto his god;{H430} and they cast forth{H2904} the wares{H3627} that were in the ship{H591} into the sea,{H3220} to lighten{H7043} it unto them. But Jonah{H3124} was gone down{H3381} into the innermost parts{H3411} of the ship;{H5600} and he lay,{H7901} and was fast asleep.{H7290}

  • King James Version with Strong's Numbers

    Then the mariners{H4419} were afraid{H3372}{(H8799)}, and cried{H2199}{(H8799)} every man{H376} unto his god{H430}, and cast forth{H2904}{(H8686)} the wares{H3627} that were in the ship{H591} into the sea{H3220}, to lighten{H7043}{(H8687)} it of them. But Jonah{H3124} was gone down{H3381}{(H8804)} into the sides{H3411} of the ship{H5600}; and he lay{H7901}{(H8799)}, and was fast asleep{H7290}{(H8735)}.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    And the mariners were afrayed and cried euery man vn to his god and cast out ye goodes yt were in ye sheppe in to ye se to lighten it of the. But Ionas gatt him vnder the hatches and layed him downe and slombrede.

  • Coverdale Bible (1535)

    Then the maryners were afrayde, and cried euery man vnto his god: and the goodes that were in the shippe, they cast in to the see, to lighten it off them. But Ionas gat him vnder ye hatches, where he layed him downe and slombred.

  • Geneva Bible (1560)

    Then the mariners were afraide, and cryed euery man vnto his God, and cast the wares that were in the ship, into the sea to lighten it of the: but Ionah was gone downe into the sides of the ship, and he lay downe, and was fast a sleepe.

  • Bishops' Bible (1568)

    Then the maryners were afrayde, and cryed euery man vnto his God, and cast the wares that were in the shippe into the sea, to lighten it of them: but Ionas was gone downe into the sides of the shippe, & he laye downe sleeping.

  • Authorized King James Version (1611)

    Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god, and cast forth the wares that [were] in the ship into the sea, to lighten [it] of them. But Jonah was gone down into the sides of the ship; and he lay, and was fast asleep.

  • Webster's Bible (1833)

    Then the mariners were afraid, and cried every man to his god. They threw the cargo that was in the ship into the sea, to lighten it. But Jonah had gone down into the innermost parts of the ship, and he was laying down, and was fast asleep.

  • American Standard Version (1901)

    Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god; and they cast forth the wares that were in the ship into the sea, to lighten it unto them. But Jonah was gone down into the innermost parts of the ship; and he lay, and was fast asleep.

  • American Standard Version (1901)

    Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god; and they cast forth the wares that were in the ship into the sea, to lighten it unto them. But Jonah was gone down into the innermost parts of the ship; and he lay, and was fast asleep.

  • Bible in Basic English (1941)

    Then the sailors were full of fear, every man crying to his god; and the goods in the ship were dropped out into the sea to make the weight less. But Jonah had gone down into the inmost part of the ship where he was stretched out in a deep sleep.

  • World English Bible (2000)

    Then the mariners were afraid, and every man cried to his god. They threw the cargo that was in the ship into the sea to lighten the ship. But Jonah had gone down into the innermost parts of the ship, and he was laying down, and was fast asleep.

  • NET Bible® (New English Translation)

    The sailors were so afraid that each cried out to his own god and they flung the ship’s cargo overboard to make the ship lighter. Jonah, meanwhile, had gone down into the hold below deck, had lain down, and was sound asleep.

Henviste vers

  • Apg 27:18-19 : 18 Vi ble kastet rundt av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet. 19 På den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.
  • Apg 27:38 : 38 Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
  • 1 Kong 18:26 : 26 De tok oksen som ble gitt dem, forberedte den og ropte på Baal fra morgen til middag, og sa: 'Å Baal, svar oss!' Men det var ingen stemme, ingen som svarte; og de hoppet omkring alteret de hadde laget.
  • Job 2:4 : 4 Anklageren svarte Herren: 'Hud for hud! Alt en mann eier, vil han gi for sitt liv.
  • Jes 44:17-20 : 17 Og resten av det har han laget til en gud, til sitt utskårne bilde. Han faller ned for det og tilber, og ber til det og sier: Frels meg, for du er min gud. 18 De vet ikke og forstår ikke, for han har tilslørt deres øyne så de ikke kan se, deres hjerte så de ikke handler klokt. 19 Og ingen tenker etter hjertet sitt, ingen har kunnskap eller forstand til å si: Halvparten av det har jeg brent i ilden. Ja, jeg har bakt brød over glørne, stekt kjøtt og spist, og resten har jeg gjort til styggedom, over en trestamme faller jeg ned. 20 Den som nærer seg av aske, er et bedratt hjerte som har vendt ham bort. Han redder ikke sin sjel, ei heller sier han: Er det ikke en løgn i min høyre hånd?
  • Jes 45:20 : 20 Samle dere og kom, kom nær, dere som er reddet fra folkene, de vet ikke noe, de som løfter omkring på sitt utskårne bilde og ber til en gud som ikke kan frelse.
  • Jer 2:28 : 28 Og hvor er dine guder som du har laget deg? La dem reise seg hvis de kan frelse deg i din nød, for så mange som dine byer er, så mange er dine guder, Juda.
  • Hos 7:14 : 14 Og de har ikke ropt til meg med sitt hjerte, men hylet i sine senger, for korn og ny vin samler de seg, men de vender seg bort fra meg.
  • Jona 1:6 : 6 Kapteinen nærmet seg ham og sa: «Hvordan kan du sove? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, så vi ikke går under.»
  • Jona 1:14 : 14 De ropte til Herren og sa: «Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv. Legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort som du vil.»
  • Jona 1:16 : 16 Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
  • Matt 25:5 : 5 Men siden brudgommen lot vente på seg, slumret de alle inn og sov.
  • Matt 26:40-41 : 40 Han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: 'Så var dere ikke i stand til å våke en time med meg? 41 Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.'
  • Matt 26:43 : 43 Han kom tilbake og fant dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
  • Matt 26:45 : 45 Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: 'Sov videre nå og hvil dere! Se, timen er kommet da Menneskesønnen skal bli overgitt i synderes hender.
  • Luk 22:45-46 : 45 Og da han sto opp fra bønnen, kom han til disiplene og fant dem sovende av sorg, 46 og han sa til dem: 'Hvorfor sover dere? Reis dere og be om at dere ikke må komme i fristelse.'
  • Fil 3:7-8 : 7 Men det som var en vinning for meg, har jeg regnet som tap for Kristi skyld; 8 ja, jeg regner alt som tap sammenlignet med den overveldende verdien av å kjenne Kristus Jesus, min Herre. For ham har jeg mistet alt, og jeg regner det som skrot, for at jeg skal vinne Kristus,
  • Dom 16:19 : 19 Hun fikk ham til å sove på fanget sitt, og kalte inn en mann til å barbere de syv lokker av hodet hans, og begynte å plage ham, og styrken hans forlot ham.
  • 1 Sam 24:3 : 3 På veien kom han til noen saueinnhegninger, hvor det var en hule. Han gikk inn i hulen for å dekke sine føtter, mens David og mennene hans satt innerst i hulen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jona 1:6-17
    12 vers
    89%

    6 Kapteinen nærmet seg ham og sa: «Hvordan kan du sove? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, så vi ikke går under.»

    7 De sa til hverandre: «Kom, vi kaster lodd for å finne ut hvem som er skyld i denne ulykken.» Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.

    8 De sa til ham: «Fortell oss hvorfor denne ulykken har kommet over oss. Hva gjør du? Hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og hvilket folk tilhører du?»

    9 Han svarte dem: «Jeg er en hebreer, og Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land, frykter jeg.»

    10 Mennene ble svært redde og sa til ham: «Hva er det du har gjort!» for de visste at han flyktet fra Herrens ansikt, siden han hadde fortalt dem det.

    11 De spurte ham: «Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss?» for havet ble stadig mer urolig.

    12 Han sa til dem: «Løft meg opp og kast meg i havet, så vil det bli stille for dere, for jeg vet at denne store stormen har kommet over dere på grunn av meg.»

    13 Mennene prøvde å ro tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig mer urolig mot dem.

    14 De ropte til Herren og sa: «Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv. Legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort som du vil.»

    15 Så løftet de Jona opp og kastet ham i havet, og havet ble stille fra sin opprør.

    16 Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.

    17 Herren sendte en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage i tre dager og tre netter.

  • Jona 1:1-4
    4 vers
    83%

    1 Det kom et ord fra Herren til Jona, sønn av Amittai, som sa:

    2 «Stå opp, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg.»

    3 Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens ansikt. Han dro ned til Joppe og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å dra med dem til Tarsis, bort fra Herrens ansikt.

    4 Herren sendte en sterk vind på havet, og en stor storm oppsto, og skipet holdt på å brytes i stykker.

  • Matt 8:24-26
    3 vers
    77%

    24 Se, en voldsom storm oppsto på sjøen, så båten ble skjult av bølgene, men han sov.

    25 Hans disipler kom til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss, vi går under!'

    26 Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Da reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble stille.

  • Mark 4:37-38
    2 vers
    76%

    37 Da kom det en voldsom storm med vind, og bølgene slo inn i båten, så den ble fylt.

    38 Men han selv lå bak i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa: 'Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?'

  • Jona 2:1-2
    2 vers
    75%

    1 Og Jonas ba til Herren sin Gud fra fiskens mage.

    2 Og han sa: I min nød ropte jeg til Herren, og han svarte meg. Fra dødens favn ropte jeg, og du hørte min stemme.

  • Luk 8:23-24
    2 vers
    74%

    23 Og mens de seilte, sovnet han, og en storm av vind kom ned over innsjøen, og de var i fare.

    24 Og de gikk til ham og vekket ham, og sa, 'Mester, mester, vi går under;' men han reiste seg, trøstet vinden og vanns bølger, og det ble stille.

  • Apg 27:29-30
    2 vers
    73%

    29 Nå fryktet de at vi skulle støte på skjær, så de kastet fire ankre fra akterenden og ønsket at det ble dag.

    30 Sjøfolkene forsøkte å flykte fra skipet og lot livbåten gå i sjøen, under påskudd av at de skulle sette ankre fra forstavnen,

  • Apg 27:17-19
    3 vers
    73%

    17 Da vi hadde fått båten opp, brukte de hjelpemidler til å surre skipet, og de fryktet for å havne i den driftende sanden, så de senket seilet og lot seg drive.

    18 Vi ble kastet rundt av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet.

    19 På den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.

  • Jona 4:8
    73%

    8 Da solen steg, sendte Gud en brennende østlig vind, og solen slo Jonas på hodet så han nesten besvimte. Han ønsket seg å dø og sa: "Det er bedre for meg å dø enn å leve."

  • Jona 2:10
    72%

    10 Og Herren bød fisken, og den spydde Jonas opp på tørt land.

  • Jona 4:1-2
    2 vers
    72%

    1 Det var en stor sorg for Jonas, og han var misfornøyd med det.

    2 Han ba til Herren og sa: "Å, Herre, var ikke dette mitt ord da jeg var i mitt eget land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på godhet, og angrende over ondskap.

  • Apg 27:38-41
    4 vers
    71%

    38 Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.

    39 Da det ble dag, gjenkjente de ikke landet, men de oppdaget en bukt med en strand som de bestemte seg for å forsøke å sette skipet i land på, om mulig.

    40 De kappet ankrene og lot dem falle til havs, samtidig som de løste styreårene og heiste fremseilet til vinden og satte kursen mot stranden.

    41 Men de støtte på en sandbanke der to hav møttes, og der gikk skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og satt urørlig, mens akterdelen ble revet i stykker av bølgene.

  • Jona 4:5
    71%

    5 Jonas dro ut fra byen og satte seg øst for byen. Der lagde han seg en hytte og satt i skyggen for å se hva som ville skje med byen.

  • Esek 27:29
    70%

    29 Og fra sine skip stiger alle som håndterer en åre, sjøfolk, alle havets styrmenn, de står på land,

  • Sal 107:23
    70%

    23 De som dro ned til havet i skip, gjorde handel på de store vann.

  • Joh 6:19
    69%

    19 Da de hadde rodd omtrent femogtyve eller tretti stadier, så de Jesus gående på sjøen, nærme seg båten, og de ble redde.

  • Apg 27:27
    69%

    27 Da den fjortende natten kom, og vi ble drevet hit og dit i Adriaterhavet, trodde sjøfolkene midt på natten at de nærmet seg land.

  • Jona 3:4-5
    2 vers
    69%

    4 Jona begynte å gå inn i byen en dagsreise, og han forkynte: Om førti dager skal Ninive bli ødelagt.

    5 Innbyggerne i Ninive trodde på Gud, og de utlyste en faste. Fra den største til den minste kledde de seg i sekkestrie.

  • Sal 107:26
    69%

    26 De steg til himmelen, de gikk ned til dypene, i ulykken smeltet deres sjel.

  • Matt 14:24
    69%

    24 Båten var nå midt på sjøen, og ble plaget av bølgene fordi vinden var imot.

  • Luk 5:7
    69%

    7 De ga tegn til kameratene i den andre båten om å komme og hjelpe, og de kom og fylte begge båtene så de holdt på å synke.

  • Apg 27:15
    69%

    15 og skipet ble grepet og klarte ikke å stå imot vinden, så vi overgav oss og lot oss drive.