Apostlenes gjerninger 27:38

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jona 1:5 : 5 Sjømennene ble redde og ropte til hver sin gud. De kastet lasten som var om bord på skipet i sjøen for å lette det. Men Jona var gått ned i skipets indre, hvor han la seg ned og sov tungt.
  • Matt 6:25 : 25 Derfor sier jeg dere: vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise eller drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og kroppen mer enn klærne?
  • Matt 16:26 : 26 For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi til gjengjeld for sin sjel?
  • Apg 27:18-19 : 18 Vi ble kastet rundt av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet. 19 På den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.
  • Hebr 12:1 : 1 Derfor, da vi også har en så stor sky av vitner omkring oss, la oss legge bort enhver byrde og synden som så lett henger ved oss, og med utholdenhet løpe løpet som er lagt foran oss,
  • Job 2:4 : 4 Anklageren svarte Herren: 'Hud for hud! Alt en mann eier, vil han gi for sitt liv.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    13 Da en svak sønnavind begynte å blåse, trodde de at de hadde oppnådd det de ønsket, og de løftet ankeret og seilte langs Kreta.

    14 Men ikke lenge etter kom det en voldsom stormvind, kalt Euraquilo,

    15 og skipet ble grepet og klarte ikke å stå imot vinden, så vi overgav oss og lot oss drive.

    16 Mens vi drev under en liten øy kalt Klauda, var vi med nød og neppe i stand til å sikre båten.

    17 Da vi hadde fått båten opp, brukte de hjelpemidler til å surre skipet, og de fryktet for å havne i den driftende sanden, så de senket seilet og lot seg drive.

    18 Vi ble kastet rundt av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet.

    19 På den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.

    20 Verken sol eller stjerner viste seg på flere dager, og stormen lå hardt over oss, så alt håp om frelse ble tatt fra oss.

    21 Etter å ha vært i lengre tid uten mat, sto Paulus frem i blant dem og sa: 'Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke seilt fra Kreta, så dere kunne spart dere for denne skaden og tapet.'

  • 81%

    39 Da det ble dag, gjenkjente de ikke landet, men de oppdaget en bukt med en strand som de bestemte seg for å forsøke å sette skipet i land på, om mulig.

    40 De kappet ankrene og lot dem falle til havs, samtidig som de løste styreårene og heiste fremseilet til vinden og satte kursen mot stranden.

    41 Men de støtte på en sandbanke der to hav møttes, og der gikk skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og satt urørlig, mens akterdelen ble revet i stykker av bølgene.

    42 Soldatene planla å drepe fangene, så ingen skulle svømme i land og unnslippe,

    43 men høvedsmannen ønsket å redde Paulus og hindret dem i deres plan. Han beordret de som kunne svømme, til å hoppe overbord først og komme i land,

    44 og de andre, noen på planker og noen på vrakrester fra skipet. Og slik skjedde det at alle kom seg trygt i land.

  • 79%

    36 Da ble alle oppmuntret og tok også til seg mat.

    37 Vi var i alt to hundre og syttiseks sjeler ombord på skipet.

  • 77%

    26 Men vi må bli kastet opp på en eller annen øy.'

    27 Da den fjortende natten kom, og vi ble drevet hit og dit i Adriaterhavet, trodde sjøfolkene midt på natten at de nærmet seg land.

    28 De loddet dybden og fant tjue favner, og da de hadde gått litt videre, loddet de igjen og fant femten favner.

    29 Nå fryktet de at vi skulle støte på skjær, så de kastet fire ankre fra akterenden og ønsket at det ble dag.

    30 Sjøfolkene forsøkte å flykte fra skipet og lot livbåten gå i sjøen, under påskudd av at de skulle sette ankre fra forstavnen,

  • 75%

    32 Da kappet soldatene livbåtens tau, så båten falt av.

    33 Da det holdt på å bli dag, oppfordret Paulus dem alle til å ta næring til seg, og sa: 'I dag er det fjorten dager siden dere har ventet, og fastet uten å ta til dere noe.

  • 74%

    11 De spurte ham: «Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss?» for havet ble stadig mer urolig.

    12 Han sa til dem: «Løft meg opp og kast meg i havet, så vil det bli stille for dere, for jeg vet at denne store stormen har kommet over dere på grunn av meg.»

    13 Mennene prøvde å ro tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig mer urolig mot dem.

  • 73%

    6 Der fant høvedsmannen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og satte oss ombord i det.

    7 Etter at vi i mange dager hadde seilt sakte og knapt kommet til Knidos, hindret vinden oss, så vi seilte under Kreta, forbi Salmone.

    8 Akkurat med nød og neppe passerte vi forbi, og vi kom til et sted som ble kalt 'Gode havner', nær byen Lasea.

    9 Det ble brukt mye tid, og seilasen var nå blitt farlig, fordi fasten allerede var over. Paulus advarte dem,

  • 73%

    36 De forlot folkemengden og tok ham med, slik han var, i båten, og det var også andre båter med ham.

    37 Da kom det en voldsom storm med vind, og bølgene slo inn i båten, så den ble fylt.

  • 14 De hadde glemt å ta med seg brød, og hadde ikke noe med i båten bortsett fra ett brød.

  • 48 Da det var fullt, dro man det opp på bredden, satt seg ned, og samlet de gode i kurver, men kastet de dårlige bort.

  • 15 Så løftet de Jona opp og kastet ham i havet, og havet ble stille fra sin opprør.

  • 71%

    22 Og det skjedde en av de dagene at han gikk om bord i en båt med sine disipler, og han sa til dem, 'La oss dra over til den andre siden av innsjøen,' og de satte kursen.

    23 Og mens de seilte, sovnet han, og en storm av vind kom ned over innsjøen, og de var i fare.

  • 32 Da de steg ombord i båten, stilnet vinden.

  • Luk 5:6-7
    2 vers
    71%

    6 Da de hadde gjort dette, fikk de så mye fisk at garnet begynte å revne.

    7 De ga tegn til kameratene i den andre båten om å komme og hjelpe, og de kom og fylte begge båtene så de holdt på å synke.

  • 21 Da ville de gjerne ta ham ombord, og straks var båten ved land dit de skulle.

  • 2 Der fant vi et skip som skulle til Fønikia, så vi gikk om bord og seilte.

  • 5 Sjømennene ble redde og ropte til hver sin gud. De kastet lasten som var om bord på skipet i sjøen for å lette det. Men Jona var gått ned i skipets indre, hvor han la seg ned og sov tungt.

  • 9 Da de kom til land, så de et bål der, og det lå fisk på det, og de hadde brød.

  • 53 Da de hadde krysset over, kom de til land ved Gennesaret og la til ved bredden.

  • 24 Se, en voldsom storm oppsto på sjøen, så båten ble skjult av bølgene, men han sov.

  • 1 Og da de var blitt reddet, forstod de at øya het Malta.

  • 37 Alle spiste og ble mette, og de samlet opp syv fulle kurver med overskudd av brødstykkene.

  • 10 De hedret oss også med mange æresbevisninger, og når vi satte seil, fikk vi det vi trengte.