Matteus 14:32
Da de steg ombord i båten, stilnet vinden.
Da de steg ombord i båten, stilnet vinden.
Da de steg opp i båten, la vinden seg.
Og da de gikk om bord i båten, stilnet vinden.
Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.
Og da de var kommet opp i båten, stilnet vinden.
Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.
Og da de var kommet opp i båten, stilnet vinden.
Da de steg inn i båten, la vinden seg.
Og da de steg opp i skipet, la vinden seg.
Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.
Og da de kom inn i båten, la vinden seg.
Da de kom inn i båten, la vinden seg.
Og da de hadde steget opp i båten, la vinden seg.
Og da de hadde steget opp i båten, la vinden seg.
Da de gikk opp i båten, løyet vinden.
When they climbed into the boat, the wind died down.
Da de steg inn i båten, stilnet vinden.
Og der de stege ind i Skibet, stilledes Veiret.
And when they were come into the ship, the wind ceased.
Og da de kom inn i båten, løyet vinden.
And when they got into the ship, the wind ceased.
And when they were come into the ship, the wind ceased.
Da de kom opp i båten, stilnet vinden.
Da de kom inn i båten, stilnet vinden.
Da de steg opp i båten, stilnet vinden.
And{G2532} when they{G846} were gone{G1684} up into{G1519} the boat,{G4143} the wind{G417} ceased.{G2869}
And{G2532} when they{G846} were come{G1684}{(G5631)} into{G1519} the ship{G4143}, the wind{G417} ceased{G2869}{(G5656)}.
And assone as they were come in to ye shippe ye wynde ceassed.
And they wente in to the shippe, & the wynde ceased.
And assoone as they were come into the ship, the winde ceased.
And when they were come into the shippe, the wynde ceassed
And when they were come into the ship, the wind ceased.
When they got up into the boat, the wind ceased.
And when they were gone up into the boat, the wind ceased.
And when they were gone up into the boat, the wind ceased.
And when they had got into the boat, the wind went down.
When they got up into the boat, the wind ceased.
When they went up into the boat, the wind ceased.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47 Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.
48 Han så at de slet i motvind, for vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.
49 Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og skrek ut.
50 For de så ham alle og ble skremt. Men straks snakket han med dem og sa: 'Vær ved godt mot, det er jeg, vær ikke redde.'
51 Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. De var over alle grenser forundret og undret seg.
33 De som var i båten, tilba ham og sa: 'Sannelig, du er Guds Sønn.'
34 Da de hadde krysset over, kom de til landet ved Gennesaret.
22 Og det skjedde en av de dagene at han gikk om bord i en båt med sine disipler, og han sa til dem, 'La oss dra over til den andre siden av innsjøen,' og de satte kursen.
23 Og mens de seilte, sovnet han, og en storm av vind kom ned over innsjøen, og de var i fare.
24 Og de gikk til ham og vekket ham, og sa, 'Mester, mester, vi går under;' men han reiste seg, trøstet vinden og vanns bølger, og det ble stille.
25 Og han sa til dem, 'Hvor er deres tro?' og de var redde og undret seg, og sa til hverandre, 'Hvem er da denne, som også befaler vindene og vannet, og de lyder ham?'
35 Samme dag, da det var blitt kveld, sa han til dem: 'La oss dra over til den andre siden.'
36 De forlot folkemengden og tok ham med, slik han var, i båten, og det var også andre båter med ham.
37 Da kom det en voldsom storm med vind, og bølgene slo inn i båten, så den ble fylt.
38 Men han selv lå bak i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa: 'Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?'
39 Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: 'Ti still! Bli rolig!' Vinden la seg, og det ble blikkstille.
40 Han sa til dem: 'Hvorfor er dere så redde? Har dere enda ikke tro?'
41 De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: 'Hvem er vel han, siden til og med vinden og sjøen lyder ham?'
23 Og da han gikk om bord i båten, fulgte disiplene ham.
24 Se, en voldsom storm oppsto på sjøen, så båten ble skjult av bølgene, men han sov.
25 Hans disipler kom til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss, vi går under!'
26 Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Da reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble stille.
27 Og mennene undret seg og sa: 'Hva slags mann er dette, siden til og med vinden og sjøen adlyder ham?'
24 Båten var nå midt på sjøen, og ble plaget av bølgene fordi vinden var imot.
25 I den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26 Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forskrekket og sa: 'Det er et gjenferd!' Og de ropte av frykt.
27 Men straks talte Jesus til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg. Frykt ikke.'
16 Da det var blitt kveld, gikk disiplene ned til sjøen,
17 gikk ombord i en båt og satte kursen over sjøen mot Kapernaum. Det hadde alt blitt mørkt, og Jesus var fortsatt ikke kommet til dem.
18 Sjøen var opprørt av en kraftig vind som blåste.
19 Da de hadde rodd omtrent femogtyve eller tretti stadier, så de Jesus gående på sjøen, nærme seg båten, og de ble redde.
21 Da ville de gjerne ta ham ombord, og straks var båten ved land dit de skulle.
29 Han sa: 'Kom!' Og Peter steg ut av båten og gikk på vannet mot Jesus.
30 Men da han så den sterke vinden, ble han redd og begynte å synke. Han ropte: 'Herre, frels meg!'
31 Straks rakte Jesus ut hånden, tok tak i ham og sa: 'Du lite troende, hvorfor tvilte du?'
11 De spurte ham: «Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss?» for havet ble stadig mer urolig.
12 Han sa til dem: «Løft meg opp og kast meg i havet, så vil det bli stille for dere, for jeg vet at denne store stormen har kommet over dere på grunn av meg.»
13 Mennene prøvde å ro tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig mer urolig mot dem.
53 Da de hadde krysset over, kom de til land ved Gennesaret og la til ved bredden.
54 Da de steg ut av båten, gjenkjente folk ham straks.
15 Så løftet de Jona opp og kastet ham i havet, og havet ble stille fra sin opprør.
29 Han stilnet stormen så den ble til en mild vind, og bølgene ble stille.
30 Og de gledet seg over at de ble rolige, og han førte dem til den havn de ønsket.
40 De kappet ankrene og lot dem falle til havs, samtidig som de løste styreårene og heiste fremseilet til vinden og satte kursen mot stranden.
41 Men de støtte på en sandbanke der to hav møttes, og der gikk skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og satt urørlig, mens akterdelen ble revet i stykker av bølgene.
13 Og han forlot dem, gikk igjen om bord i båten og dro til den andre siden.
13 Da en svak sønnavind begynte å blåse, trodde de at de hadde oppnådd det de ønsket, og de løftet ankeret og seilte langs Kreta.
22 Straks etter befalte Jesus sine disipler å gå ombord i båten og dra i forveien til den andre siden mens han sendte folkemengden bort.
17 Da vi hadde fått båten opp, brukte de hjelpemidler til å surre skipet, og de fryktet for å havne i den driftende sanden, så de senket seilet og lot seg drive.
15 og skipet ble grepet og klarte ikke å stå imot vinden, så vi overgav oss og lot oss drive.