På den tiden fikk tetrarken Herodes høre om ryktet om Jesus.

Og han sa til tjenerne sine: Dette er Døperen Johannes; han har stått opp fra de døde, og derfor virker mektige krefter i ham.

For Herodes hadde grepet Johannes, bundet ham og satt ham i fengsel for Herodias' skyld, hans bror Filips kone.

For Johannes hadde sagt til ham: Det er ikke lov for deg å ha henne.

Han ville gjerne drepe ham, men han fryktet folkemengden, for de regnet ham som en profet.

Men da Herodes feiret fødselsdagen sin, danset Herodias' datter for dem og behaget Herodes.

Derfor lovet han med ed å gi henne hva hun enn ba om.

Men hun, som på forhånd var blitt instruert av sin mor, sa: Gi meg her Døperen Johannes' hode på et fat.

Kongen ble bedrøvet; men på grunn av eden og for deres skyld som satt til bords med ham, befalte han at det skulle gis henne.

Han sendte bud og fikk Johannes halshogd i fengselet.

Og hodet hans ble brakt inn på et fat og gitt til piken, og hun bar det til sin mor.

Disiplene hans kom, tok kroppen og begravde den, og så gikk de og fortalte det til Jesus.

Da Jesus hørte det, dro han derfra med båt til et øde sted for seg selv. Men da folk fikk høre det, fulgte de ham til fots fra byene.

Da han steg i land, så han en stor folkemengde, og han fikk inderlig medfølelse med dem og helbredet de syke blant dem.

Da det ble kveld, kom disiplene hans til ham og sa: Stedet er øde, og tiden er allerede gått. Send folkemengden bort, så de kan gå inn i landsbyene og kjøpe seg mat.

Men Jesus sa til dem: De trenger ikke gå bort. Dere skal gi dem mat.

De sa til ham: Vi har ikke her noe annet enn fem brød og to fisker.

Han sa: Bring dem hit til meg.

Så bød han folkemengden å sette seg i gresset. Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen, velsignet, brøt brødene og ga dem til disiplene, og disiplene ga dem til folket.

Alle spiste og ble mette, og de samlet opp tolv kurver fulle av stykker som var blitt til overs.

De som hadde spist, var omkring fem tusen menn, foruten kvinner og barn.

Straks fikk Jesus disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han sendte folkemengdene bort.

Da han hadde sendt folkemengdene bort, gikk han opp i fjellet for seg selv for å be. Da det ble kveld, var han der alene.

Båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.

Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.

Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.

Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.

Peter svarte ham: Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet.

Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk på vannet for å komme til Jesus.

Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!

Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

Da de steg opp i båten, la vinden seg.

De som var i båten, falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.

Da de hadde krysset over, kom de til landet Gennesaret.

Da mennene på stedet kjente ham igjen, sendte de bud ut over hele omegnen og førte til ham alle som var syke.

De ba ham om bare å få røre ved kanten av kappen hans, og alle som rørte ved den, ble helt friske.