Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg nede ved sjøen.

Store folkemengder samlet seg om ham, slik at han steg opp i en båt og satte seg, mens hele folkemengden sto på stranden.

Han talte mye til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så.

Da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.

Noe falt på steingrunn, der det ikke var mye jord. Det skjøt straks opp fordi jorden var grunn.

Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.

Noe falt blant torner, og tornene skjøt opp og kvalte det.

Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre ganger, noe seksti, noe tretti.

Den som har ører, hør!

Da kom disiplene og sa til ham: Hvorfor taler du til dem i lignelser?

Han svarte dem: Fordi det er gitt dere å kjenne Himmelrikets hemmeligheter, men dem er det ikke gitt.

For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.

Derfor taler jeg til dem i lignelser: for de ser uten å se og hører uten å høre, og de forstår ikke.

Slik oppfylles profeten Jesajas ord hos dem, han som sier: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, og dere skal se og se, men ikke oppfatte.

For dette folkets hjerte er blitt forherdet, og ørene deres er blitt tunghørte, og øynene har de lukket, for at de ikke skal se med øynene, høre med ørene, forstå med hjertet, vende om, og jeg få lege dem.

Men salige er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi de hører.

For sannelig, jeg sier dere: Mange profeter og rettferdige har ønsket å se det dere ser, men fikk ikke se det, og å høre det dere hører, men fikk ikke høre det.

Så hør lignelsen om såmannen.

Når noen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og river bort det som er sådd i hjertet hans. Dette er det som ble sådd ved veien.

Den som fikk såkornet på steingrunn, er den som hører ordet og straks tar det imot med glede.

Men han har ingen rot i seg; han holder ut en tid, og når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, tar han anstøt og faller straks fra.

Den som fikk såkornet blant tornene, er den som hører ordet, men dette livets bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, så det ikke bærer frukt.

Men den som fikk såkornet i den gode jorden, er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt og gir avling, noen hundre, noen seksti, noen tretti ganger.

Han la fram en annen lignelse for dem og sa: Himmelriket kan lignes med en mann som sådde godt såkorn i åkeren sin.

Mens folk sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei.

Da kornet skjøt opp og satte aks, viste også ugresset seg.

Tjenerne til husherren kom og sa til ham: Herre, sådde du ikke godt såkorn i åkeren din? Hvor kommer da ugresset fra?

Han svarte: En fiende har gjort dette. Tjenerne sa til ham: Vil du da at vi skal gå og rykke det opp?

Men han sa: Nei, for når dere rykker opp ugresset, kan dere komme til å rykke opp hveten sammen med det.

La begge vokse sammen til høsten. Når det blir høst, vil jeg si til høstfolkene: Samle først ugresset og bind det i bunter for å brenne det, men hveten skal dere samle i låven min.

Han fortalte dem en annen lignelse: Himmelriket er som et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.

Det er det minste av alle frø, men når det har vokst, er det større enn hagevekstene og blir til et tre, slik at himmelens fugler kommer og bygger rede i grenene.

Han fortalte dem en annen lignelse: Himmelriket er lik surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel, til hele deigen var gjennomsyret.

Alt dette talte Jesus til folkemengden i lignelser, og uten lignelser talte han ikke til dem.

Dette skjedde for at det skulle oppfylles som er talt ved profeten: Jeg vil åpne min munn og tale i lignelser; jeg vil kunngjøre det som har vært skjult fra verdens grunnleggelse.

Så sendte Jesus folkemengden bort og gikk inn i huset. Disiplene hans kom til ham og sa: Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren.

Han svarte: Den som sår det gode såkornet, er Menneskesønnen.

Åkeren er verden. Det gode såkornet er rikets barn, men ugresset er den ondes barn.

Fienden som sådde det, er djevelen. Høsten er verdens ende, og høstfolkene er englene.

Slik ugresset blir samlet sammen og brent i ilden, slik skal det være ved verdens ende.

Menneskesønnen skal sende ut englene sine, og de skal samle ut av hans rike alt som fører til fall, og dem som gjør lovløshet,

og kaste dem i ildovnen. Der skal det være gråt og tenners gnissel.

Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, hør!

Himmelriket er lik en skatt som var skjult i en åker. En mann fant den og skjulte den igjen, og i sin glede gikk han bort og solgte alt han eide og kjøpte den åkeren.

Himmelriket er også lik en kjøpmann som søkte etter vakre perler.

Da han fant en meget kostbar perle, gikk han bort og solgte alt han eide og kjøpte den.

Himmelriket er igjen lik et not som ble kastet i sjøen og fanget fisk av alle slag.

Da det var fullt, dro de det opp på stranden, satte seg ned og samlet det gode i kar, men kastet det dårlige bort.

Slik skal det være ved verdens ende: Englene skal komme og skille de onde fra de rettferdige,

og kaste dem i ildovnen. Der skal det være gråt og tenners gnissel.

Jesus sa til dem: Har dere forstått alt dette? De svarer ham: Ja, Herre.

Da sa han til dem: Derfor er hver skriftlærd som er opplært for Himmelriket, lik en husherren som henter fram av sitt forråd både nytt og gammelt.

Da Jesus hadde avsluttet disse lignelsene, dro han derfra.

Han kom til sin hjembygd og lærte dem i synagogen deres, så de ble slått av undring og sa: Hvor har denne mannen denne visdommen og disse mektige gjerningene fra?

Er ikke dette tømrerens sønn? Heter ikke hans mor Maria, og er ikke brødrene hans Jakob, Josef, Simon og Judas?

Og søstrene hans, er de ikke alle hos oss? Hvor har han da alt dette fra?

Og de tok anstøt av ham. Men Jesus sa til dem: En profet er æret overalt, bare ikke på sitt hjemsted og i sitt eget hus.

Og på grunn av deres vantro gjorde han ikke mange mektige gjerninger der.