Kornåkrene på sabbaten: Jesus forsvarer disiplene og sin myndighet

1

På den tiden gikk Jesus på sabbaten gjennom kornåkrene. Disiplene hans var sultne og begynte å plukke aks og spise.

2

Da fariseerne så det, sa de til ham: Se, disiplene dine gjør det som ikke er tillatt å gjøre på sabbaten.

3

Han svarte dem: Har dere ikke lest hva David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham?

4

Hvordan han gikk inn i Guds hus og spiste skuebrødene, som verken han eller de som var med ham hadde lov til å spise, men bare prestene?

5

Eller har dere ikke lest i loven at på sabbatsdagene bryter prestene i templet sabbaten og likevel er uten skyld?

6

Men jeg sier dere: Her er en som er større enn tempelet.

7

Hadde dere skjønt hva dette betyr: Jeg vil ha barmhjertighet og ikke offer, da hadde dere ikke dømt de skyldfrie.

8

For Menneskesønnen er herre også over sabbaten.

Helbredelsen i synagogen og konflikt om sabbatten

9

Da han gikk videre derfra, kom han inn i deres synagoge.

10

Og se, der var en mann med en vissen hånd. De spurte ham: Er det tillatt å helbrede på sabbaten? – for å kunne anklage ham.

11

Han sa til dem: Hvem av dere som har én sau, og den faller i en grop på sabbaten, vil ikke gripe fatt i den og dra den opp?

12

Hvor mye mer er ikke et menneske verd enn en sau! Derfor er det tillatt å gjøre godt på sabbaten.

13

Da sier han til mannen: Rekk ut hånden din! Han rakte den ut, og den ble frisk, like hel som den andre.

14

Men fariseerne gikk ut og holdt råd mot ham for å finne ut hvordan de kunne ta livet av ham.

Tilbaketrekning, helbredelser og Jesajas tjenerprofeti oppfylles

15

Da Jesus fikk vite det, trakk han seg bort derfra. Store folkemengder fulgte ham, og han helbredet dem alle,

16

og han ga dem strengt påbud om ikke å gjøre ham kjent,

17

for at det skulle oppfylles som er talt ved profeten Jesaja, som sier:

18

Se, min tjener som jeg har utvalgt, min elskede som min sjel har behag i. Jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne retten for hedningene.

19

Han skal ikke trette og ikke rope, og ingen skal høre hans røst på gatene.

20

Det knekte sivet skal han ikke bryte, og den rykende veken skal han ikke slokke, før han fører retten fram til seier.

21

Og til hans navn skal hedningene sette sitt håp.

Demonutdrivelse og anklage; Jesu svar om et delt rike

22

Da førte de til ham en som var besatt, blind og stum. Han helbredet ham, så den blinde og stumme både talte og så.

23

Alle folkemengdene ble slått av undring og sa: Er ikke dette Davids sønn?

24

Men da fariseerne hørte det, sa de: Denne mannen driver ikke ut demonene uten ved Beelsebul, fyrsten over demonene.

25

Men Jesus visste hva de tenkte og sa til dem: Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hver by eller hvert hus som kommer i strid med seg selv, kan ikke bli stående.

26

Og hvis Satan driver ut Satan, er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da hans rike bli stående?

27

Og hvis jeg driver ut demonene ved Beelsebul, ved hvem driver da deres egne dem ut? Derfor skal de være deres dommere.

28

Men hvis jeg driver ut demonene ved Guds Ånd, da er Guds rike kommet til dere.

29

Eller hvordan kan noen gå inn i den sterkes hus og plyndre eiendelene hans uten først å binde den sterke? Da kan han plyndre huset hans.

30

Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer.

Advarsel mot blasfemi mot Ånden og ansvar for ord

31

Derfor sier jeg dere: All synd og bespottelse skal bli menneskene tilgitt, men bespottelsen mot Den Hellige Ånd skal ikke bli tilgitt.

32

Og den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal få det tilgitt. Men den som taler mot Den Hellige Ånd, skal ikke få det tilgitt, verken i denne verden eller i den kommende.

33

Enten gjør treet godt og frukten god, eller gjør treet dårlig og frukten dårlig. For treet kjennes på frukten.

34

Ormeyngel! Hvordan kan dere som er onde, tale noe godt? For det hjertet er fullt av, taler munnen.

35

Et godt menneske bærer fram gode ting av sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer fram onde ting av sitt onde forråd.

36

Men jeg sier dere: For hvert tomt ord som mennesker taler, skal de gjøre regnskap på dommens dag.

37

For etter dine ord skal du bli frikjent, og etter dine ord skal du bli dømt.

Krav om tegn; Jona og Dronningen fra Syden vittner

38

Da tok noen av de skriftlærde og fariseerne til orde og sa: Mester, vi vil se et tegn fra deg.

39

Men han svarte dem: En ond og utro slekt krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn profeten Jona-tegnet.

40

For slik Jona var tre dager og tre netter i buken på den store fisken, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte.

41

Mennene fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekten og fordømme den, for de omvendte seg da Jona forkynte, og se, her er mer enn Jona.

42

Dronningen fra Syden skal stå fram i dommen sammen med denne slekten og fordømme den, for hun kom fra jordens ytterste ende for å høre Salomos visdom, og se, her er mer enn Salomo.

Læren om den urene ånd og slektens endelige skjebne

43

Når den urene ånden har forlatt et menneske, farer den gjennom tørre steder og søker hvile, men finner den ikke.

44

Da sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg gikk ut av. Når den kommer, finner den det tomt, feid og pyntet.

45

Da går den og tar med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der. Og det siste blir verre for det mennesket enn det første. Slik skal det også gå denne onde slekten.

Jesu sanne familie: de som gjør Faderens vilje

46

Mens han ennå talte til folket, sto moren hans og brødrene hans utenfor og ønsket å tale med ham.

47

Da sa én til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og ønsker å tale med deg.

48

Men han svarte ham som sa det: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?

49

Så rakte han hånden ut mot disiplene sine og sa: Se, her er min mor og mine brødre!

50

For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor.