På den tiden fikk landsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus.

Han sa til tjenerne sine: "Dette er Johannes Døperen; han har stått opp fra de døde, og derfor virker kreftene i ham."

For Herodes hadde grepet Johannes, bundet ham og satt ham i fengsel for Herodias’ skyld, hans bror Filips hustru.

For Johannes hadde sagt til ham: "Det er ikke lov for deg å ha henne."

Han ville gjerne drepe ham, men han var redd folkemengden, for de regnet ham som en profet.

Men da Herodes feiret fødselsdag, danset Herodias’ datter foran gjestene og behaget Herodes.

Derfor lovte han med ed å gi henne hva hun enn ba om.

Påvirket av sin mor sa hun: "Gi meg her på et fat hodet til Johannes Døperen."

Kongen ble bedrøvet, men på grunn av edene og gjestene som lå til bords befalte han at det skulle gis.

Han sendte av sted og lot Johannes bli halshogd i fengselet.

Hans hode ble brakt på et fat og gitt til jenta, og hun bar det til sin mor.

Disiplene hans kom, tok kroppen, begravde den og gikk og fortalte det til Jesus.

Da Jesus hørte dette, dro han derfra i båt til et øde sted for seg selv. Men da folkemengdene fikk høre det, fulgte de ham til fots fra byene.

Da han gikk i land, så han en stor folkemengde. Han fikk inderlig medfølelse med dem og helbredet de syke blant dem.

Da det ble kveld, kom disiplene til ham og sa: "Stedet er øde, og tiden er alt gått. Send folkemengdene bort, så de kan gå inn i landsbyene og kjøpe seg mat."

Men Jesus sa til dem: "De trenger ikke å gå bort. Dere skal gi dem mat."

De sa til ham: "Vi har ikke her annet enn fem brød og to fisker."

Han sa: "Bring dem hit til meg."

Så ba han folkemengdene sette seg i gresset. Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen, velsignet og brøt brødene. Deretter ga han dem til disiplene, og disiplene ga dem til folkemengdene.

Alle spiste og ble mette, og de samlet opp brødstykkene som var blitt til overs, tolv kurver fulle.

De som hadde spist, var omkring fem tusen menn, foruten kvinner og barn.

Straks fikk Jesus disiplene til å gå i båten og dra i forveien til den andre siden, mens han sendte folkemengdene bort.

Da han hadde sendt folkemengdene bort, gikk han opp i fjellet for å be for seg selv. Da det ble kveld, var han der alene.

Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden stod dem imot.

Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.

Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skremt og sa: "Det er et gjenferd!" Og de skrek av frykt.

Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde."

Peter svarte ham: "Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet."

Han sa: "Kom!" Peter steg ut av båten, gikk på vannet og kom mot Jesus.

Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Og idet han begynte å synke, ropte han: "Herre, frels meg!"

Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa: "Du lite troende, hvorfor tvilte du?"

Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.

De som var i båten, tilba ham og sa: "Sannelig, du er Guds Sønn."

Da de hadde krysset over, kom de til landet Gennesaret.

Mennene der kjente ham igjen, og de sendte bud i hele omegnen og førte til ham alle som var syke.

De ba ham bare om å få røre ved kanten av kappen hans, og alle som rørte ved den, ble helt friske.