Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen.

Da samlet det seg store folkemengder om ham, så han gikk ut i en båt og satte seg; hele folkemengden sto på stranden.

Han talte mye til dem i lignelser og sa: «Se, en såmann gikk ut for å så.»

Mens han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.

Noe falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord; det skjøt straks opp fordi jorden ikke var dyp.

Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.

Noe falt blant torner, og tornene skjøt opp og kvalte det.

Men noe falt i den gode jorden og bar frukt, noe hundre fold, noe seksti og noe tretti.

Den som har ører, hør!

Disiplene kom og sa til ham: «Hvorfor taler du til dem i lignelser?»

Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Himmelrikets hemmeligheter, men dem er det ikke gitt.»

For den som har, skal få, og han skal ha overflod; men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.

Derfor taler jeg til dem i lignelser: For seende ser de ikke, og hørende hører de ikke, og de forstår heller ikke.

På dem blir Jesajas’ profeti oppfylt, den som sier: «Dere skal høre og høre, men ikke forstå; dere skal se og se, men ikke skjønne.»

For dette folkets hjerte er blitt sløvt, med ørene hører de tungt, og øynene har de lukket, så de ikke ser med øynene, hører med ørene, forstår med hjertet og vender om, så jeg kan helbrede dem.

Men salige er deres øyne fordi de ser, og ørene deres fordi de hører.

Sannelig, jeg sier dere: Mange profeter og rettferdige ønsket å se det dere ser, men fikk det ikke se, og å høre det dere hører, men fikk det ikke høre.

Så hør da lignelsen om såmannen.

Når noen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer Den onde og river bort det som er sådd i hans hjerte. Dette er det som ble sådd ved veien.

Det som ble sådd på steingrunn, er den som hører ordet og straks tar imot det med glede.

Men han har ingen rot i seg; han holder ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.

Det som ble sådd blant tornene, er den som hører ordet, men dette livets bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir uten frukt.

Men det som ble sådd i den gode jorden, er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt og gir, noen hundre, noen seksti og noen tretti fold.

En annen lignelse la han fram for dem: «Himmelriket er lik en mann som sådde godt korn i åkeren sin.»

«Men mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei.»

«Da strået skjøt opp og satte aks, viste også ugresset seg.»

«Da kom tjenerne til huseieren og sa: ‘Herre, var det ikke godt korn du sådde i åkeren din? Hvor kommer ugresset fra?’»

«Han svarte: ‘En fiende har gjort dette.’ Tjenerne sa til ham: ‘Vil du at vi skal gå og luke det bort?’»

«‘Nei,’ sa han, ‘for at dere ikke, når dere luker ugresset, også skal komme til å rykke opp hveten sammen med det.’»

«La begge vokse sammen til høsten. Når det er tid for høst, skal jeg si til høstarbeiderne: Samle først ugresset og bind det i bunter for å brenne det opp, men samle hveten i låven min.»

En annen lignelse la han fram for dem: «Himmelriket er lik et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.»

«Det er mindre enn alle frø, men når det vokser, blir det større enn hagevekstene og blir til et tre, så himmelens fugler kommer og bygger rede i grenene.»

En annen lignelse fortalte han dem: «Himmelriket er lik surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel, til alt var gjennomsyret.»

Alt dette talte Jesus til folkemengdene i lignelser, og uten lignelse talte han ikke til dem.

Dette var for at det skulle oppfylles som er talt ved profeten: «Jeg vil åpne min munn i lignelser; jeg vil gjøre kjent det som har vært skjult fra verdens grunnvoll.»

Deretter forlot han folkemengdene og gikk inn i huset. Disiplene hans kom til ham og sa: «Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren.»

Han svarte: «Han som sår det gode kornet, er Menneskesønnen.»

«Åkeren er verden. Det gode kornet er rikets barn, og ugresset er den ondes barn.»

«Fienden som sådde det, er Djevelen. Høsten er verdens ende, og høstarbeiderne er engler.»

«Som ugresset blir samlet sammen og brent opp i ild, slik skal det være ved verdens ende.»

«Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal samle ut av hans rike alt som fører til fall, og dem som gjør lovløshet,»

«og de skal kaste dem i ildovnen. Der skal det være gråt og tenners gnissel.»

«Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, hør!»

Himmelriket er lik en skatt som var skjult i en åker. En mann fant den og skjulte den igjen, og i sin glede går han bort og selger alt han eier og kjøper den åkeren.

Himmelriket er igjen lik en kjøpmann som lette etter fine perler.

Da han fant én meget verdifull perle, gikk han bort, solgte alt han eide og kjøpte den.

Himmelriket er igjen lik en not som ble kastet i sjøen og samlet fisk av alle slag.

Da den var full, dro de den opp på stranden, satte seg ned og samlet den gode fisken i kar, men den dårlige fisken kastet de bort.

Slik skal det være ved verdens ende: Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige,

og kaste dem i ildovnen. Der skal det være gråt og tenners gnissel.

Jesus sa til dem: «Har dere forstått alt dette?» De svarer ham: «Ja, Herre.»

Da sa han til dem: «Derfor er hver skriftlærd som er blitt disippel for Himmelriket, lik en huseier som henter fram av sitt forråd nytt og gammelt.»

Da Jesus hadde fullført disse lignelsene, dro han bort derfra.

Han kom til hjembyen sin og underviste dem i synagogen deres, så de ble slått av undring og sa: «Hvor har denne mannen fått denne visdommen og disse mektige gjerningene fra?»

«Er ikke dette tømmermannens sønn? Heter ikke hans mor Maria, og brødrene hans Jakob, Josef, Simon og Judas?»

«Og bor ikke alle søstrene hans hos oss? Hvor har han da alt dette fra?»

Og de tok anstøt av ham. Men Jesus sa til dem: «En profet er ikke uten ære, bortsett fra på sitt hjemsted og i sitt eget hus.»

Og han gjorde ikke mange mektige gjerninger der på grunn av deres vantro.