Kornåkrene på sabbaten: Jesus forsvarer disiplene og sin myndighet

1

På den tiden gikk Jesus gjennom kornåkrene på sabbaten. Disiplene hans ble sultne og begynte å plukke aks og spise.

2

Men fariseerne så det og sa til ham: Se, disiplene dine gjør det som ikke er tillatt å gjøre på sabbaten.

3

Han sa til dem: Har dere ikke lest hva David gjorde da han ble sulten, han og de som var med ham?

4

Hvordan han gikk inn i Guds hus og spiste skuebrødene, som verken han eller de som var med ham hadde lov til å spise, men bare prestene?

5

Eller har dere ikke lest i loven at prestene i tempelet på sabbaten bryter sabbaten og likevel er uten skyld?

6

Men jeg sier dere: Her er det som er større enn tempelet.

7

Hadde dere forstått hva dette betyr: 'Barmhjertighet vil jeg ha, og ikke offer,' ville dere ikke ha dømt de uskyldige.

8

For Menneskesønnen er herre over sabbaten.

Helbredelsen i synagogen og konflikt om sabbatten

9

Og han gikk derfra og kom inn i synagogen deres.

10

Og se, der var en mann med en vissen hånd. De spurte ham: Er det tillatt å helbrede på sabbaten? – for at de skulle kunne anklage ham.

11

Han sa til dem: Hvem av dere som har én sau, og om den faller i en grop på sabbaten, vil ikke ta fatt i den og dra den opp?

12

Hvor mye mer verd er ikke et menneske enn en sau! Derfor er det tillatt å gjøre godt på sabbaten.

13

Da sier han til mannen: Strekk ut hånden din! Han strakte den ut, og den ble frisk igjen, like god som den andre.

14

Men fariseerne gikk ut og la planer mot ham for å ta livet av ham.

Tilbaketrekning, helbredelser og Jesajas tjenerprofeti oppfylles

15

Jesus visste det og trakk seg bort derfra. Store folkemengder fulgte ham, og han helbredet dem alle.

16

Og han forbød dem strengt å gjøre ham kjent.

17

Slik skulle det oppfylles som er talt ved profeten Jesaja:

18

Se, min tjener som jeg har utvalgt, min elskede som min sjel har behag i. Jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal kunngjøre retten for folkeslagene.

19

Han skal ikke trette og ikke rope, og ingen skal høre hans røst på gatene.

20

Det knekkede rør skal han ikke bryte, og den rykende veke skal han ikke slokke, før han har ført retten fram til seier.

21

Og i hans navn skal folkeslagene sette sitt håp.

Demonutdrivelse og anklage; Jesu svar om et delt rike

22

Da brakte de til ham en demonbesatt som var blind og stum. Han helbredet ham, så den blinde og stumme både kunne tale og se.

23

Alle folkemengdene ble forundret og sa: Kan dette være Davids sønn?

24

Men da fariseerne hørte det, sa de: Han driver ikke ut demonene uten ved Beelsebul, fyrsten over demonene.

25

Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir ødelagt, og hver by eller hvert hus som kommer i strid med seg selv, kan ikke bli stående.

26

Og dersom Satan driver ut Satan, er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da hans rike bli stående?

27

Og hvis jeg driver ut demonene ved Beelsebul, ved hvem driver da deres egne dem ut? Derfor skal de være deres dommere.

28

Men hvis jeg driver ut demonene ved Guds Ånd, da er Guds rike kommet over dere.

29

Eller hvordan kan noen gå inn i den sterkes hus og røve eiendelene hans uten først å binde den sterke? Da kan han plyndre huset hans.

30

Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer.

Advarsel mot blasfemi mot Ånden og ansvar for ord

31

Derfor sier jeg dere: Hver synd og spott skal menneskene få tilgitt, men spott mot Ånden skal ikke tilgis.

32

Den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal få det tilgitt; men den som taler mot Den hellige Ånd, skal ikke få det tilgitt, verken i denne tidsalder eller i den som kommer.

33

Gjør enten treet godt og frukten god, eller gjør treet dårlig og frukten dårlig; for treet kjennes på frukten.

34

Ormeyngel! Hvordan kan dere som er onde, tale godt? For det hjertet er fullt av, det taler munnen.

35

Det gode mennesket bærer fram gode ting av hjertets gode forråd, og det onde mennesket bærer fram onde ting av hjertets onde forråd.

36

Men jeg sier dere: For hvert unyttig ord som menneskene taler, skal de gjøre regnskap på dommens dag.

37

For etter dine ord skal du bli frikjent, og etter dine ord skal du bli dømt.

Krav om tegn; Jona og Dronningen fra Syden vittner

38

Da tok noen av de skriftlærde og fariseerne til orde og sa: Mester, vi vil se et tegn fra deg.

39

Men han svarte dem: En ond og utro slekt krever tegn, men tegn skal ikke gis den, annet enn profeten Jonas' tegn.

40

For slik som Jona var i buken på den store fisken i tre dager og tre netter, slik skal Menneskesønnen være i jordens hjerte i tre dager og tre netter.

41

Mennene fra Ninive skal stå fram ved dommen sammen med denne slekten og dømme den; for de vendte om da Jona forkynte, og se, her er mer enn Jona.

42

Dronningen fra sør skal reise seg ved dommen sammen med denne slekten og dømme den; for hun kom fra jordens ender for å høre Salomos visdom, og se, her er mer enn Salomo.

Læren om den urene ånd og slektens endelige skjebne

43

Når den urene ånd er gått ut av et menneske, ferdes den gjennom tørre steder og søker hvile, men finner den ikke.

44

Da sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg gikk ut fra. Når den så kommer, finner den det tomt, feid og pyntet.

45

Da går den og tar med seg sju andre ånder, verre enn den selv. De går inn og bosetter seg der, og det blir verre for det mennesket til slutt enn det var i begynnelsen. Slik skal det også gå med denne onde slekten.

Jesu sanne familie: de som gjør Faderens vilje

46

Mens han ennå talte til folkemengdene, se, da sto moren og brødrene hans utenfor og ville snakke med ham.

47

Da sa en til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og vil snakke med deg.

48

Men han svarte ham som sa det: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?

49

Og han rakte ut hånden mot disiplene og sa: Se, her er min mor og mine brødre!

50

For den som gjør min Far i himmelens vilje, han er min bror og søster og mor.