Apostlenes gjerninger 27:32

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Da kappet soldatene livbåtens tau, så båten falt av.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 16:8 : 8 Herren roste den urettferdige forvalteren for å ha handlet klokt, fordi denne verdens barn er klokere, overfor sin egen slekt, enn lysets barn.
  • Fil 3:7-9 : 7 Men det som var en vinning for meg, har jeg regnet som tap for Kristi skyld; 8 ja, jeg regner alt som tap sammenlignet med den overveldende verdien av å kjenne Kristus Jesus, min Herre. For ham har jeg mistet alt, og jeg regner det som skrot, for at jeg skal vinne Kristus, 9 og finnes i ham, ikke med min egen rettferdighet, som kommer av loven, men den som er ved troen på Kristus - rettferdigheten fra Gud, basert på troen,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:24-31
    8 vers
    85%

    24 og sa: 'Vær ikke redd, Paulus; du skal stå for keiseren, og Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'

    25 Derfor, vær ved godt mot, menn! For jeg tror Gud, at det vil bli slik som det er sagt til meg.

    26 Men vi må bli kastet opp på en eller annen øy.'

    27 Da den fjortende natten kom, og vi ble drevet hit og dit i Adriaterhavet, trodde sjøfolkene midt på natten at de nærmet seg land.

    28 De loddet dybden og fant tjue favner, og da de hadde gått litt videre, loddet de igjen og fant femten favner.

    29 Nå fryktet de at vi skulle støte på skjær, så de kastet fire ankre fra akterenden og ønsket at det ble dag.

    30 Sjøfolkene forsøkte å flykte fra skipet og lot livbåten gå i sjøen, under påskudd av at de skulle sette ankre fra forstavnen,

    31 men Paulus sa til høvedsmannen og soldatene: 'Hvis ikke disse blir i skipet, kan dere ikke bli frelst.'

  • Apg 27:37-44
    8 vers
    80%

    37 Vi var i alt to hundre og syttiseks sjeler ombord på skipet.

    38 Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.

    39 Da det ble dag, gjenkjente de ikke landet, men de oppdaget en bukt med en strand som de bestemte seg for å forsøke å sette skipet i land på, om mulig.

    40 De kappet ankrene og lot dem falle til havs, samtidig som de løste styreårene og heiste fremseilet til vinden og satte kursen mot stranden.

    41 Men de støtte på en sandbanke der to hav møttes, og der gikk skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og satt urørlig, mens akterdelen ble revet i stykker av bølgene.

    42 Soldatene planla å drepe fangene, så ingen skulle svømme i land og unnslippe,

    43 men høvedsmannen ønsket å redde Paulus og hindret dem i deres plan. Han beordret de som kunne svømme, til å hoppe overbord først og komme i land,

    44 og de andre, noen på planker og noen på vrakrester fra skipet. Og slik skjedde det at alle kom seg trygt i land.

  • Apg 27:6-22
    17 vers
    78%

    6 Der fant høvedsmannen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og satte oss ombord i det.

    7 Etter at vi i mange dager hadde seilt sakte og knapt kommet til Knidos, hindret vinden oss, så vi seilte under Kreta, forbi Salmone.

    8 Akkurat med nød og neppe passerte vi forbi, og vi kom til et sted som ble kalt 'Gode havner', nær byen Lasea.

    9 Det ble brukt mye tid, og seilasen var nå blitt farlig, fordi fasten allerede var over. Paulus advarte dem,

    10 og sa: 'Menn, jeg ser at denne reisen vil føre til skade og stor tap, ikke bare på lasten og skipet, men også på våre liv.'

    11 Men høvedsmannen trodde mer på styrmannen og eieren av skipet enn på det Paulus sa.

    12 Og fordi havnen var uegnet til å overvintre i, besluttet de fleste å seile videre, i håp om å nå Føniks for å overvintre der, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.

    13 Da en svak sønnavind begynte å blåse, trodde de at de hadde oppnådd det de ønsket, og de løftet ankeret og seilte langs Kreta.

    14 Men ikke lenge etter kom det en voldsom stormvind, kalt Euraquilo,

    15 og skipet ble grepet og klarte ikke å stå imot vinden, så vi overgav oss og lot oss drive.

    16 Mens vi drev under en liten øy kalt Klauda, var vi med nød og neppe i stand til å sikre båten.

    17 Da vi hadde fått båten opp, brukte de hjelpemidler til å surre skipet, og de fryktet for å havne i den driftende sanden, så de senket seilet og lot seg drive.

    18 Vi ble kastet rundt av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet.

    19 På den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.

    20 Verken sol eller stjerner viste seg på flere dager, og stormen lå hardt over oss, så alt håp om frelse ble tatt fra oss.

    21 Etter å ha vært i lengre tid uten mat, sto Paulus frem i blant dem og sa: 'Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke seilt fra Kreta, så dere kunne spart dere for denne skaden og tapet.'

    22 Men nå oppfordrer jeg dere til å holde motet oppe, for ingen av dere skal miste livet – bare skipet skal gå tapt.

  • Apg 27:33
    72%

    33 Da det holdt på å bli dag, oppfordret Paulus dem alle til å ta næring til seg, og sa: 'I dag er det fjorten dager siden dere har ventet, og fastet uten å ta til dere noe.

  • Apg 21:32
    71%

    32 Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

  • Apg 27:1
    70%

    1 Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de både Paulus og noen andre fanger til en høvedsmann ved navn Julius, fra den augustanske kohorten.

  • Jona 1:12-13
    2 vers
    70%

    12 Han sa til dem: «Løft meg opp og kast meg i havet, så vil det bli stille for dere, for jeg vet at denne store stormen har kommet over dere på grunn av meg.»

    13 Mennene prøvde å ro tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig mer urolig mot dem.

  • Apg 23:10
    70%

    10 Da striden ble stor, ble kommandanten redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem og befalte soldatene å gå ned og ta ham fra dem med makt og føre ham inn i borgen.

  • Apg 16:35
    69%

    35 Da det ble dag, sendte magistratene sine tjenere med beskjed om å løslate dem.

  • Apg 27:4
    68%

    4 Derfra seilte vi under Kypros fordi vinden var imot,

  • Apg 28:16
    68%

    16 Da vi kom til Roma, overleverte høvedsmannen fangene til leirkommandanten, men Paulus fikk tillatelse til å bo for seg selv sammen med den soldaten som holdt vakt over ham.

  • Matt 14:32
    68%

    32 Da de steg ombord i båten, stilnet vinden.

  • Apg 21:1-3
    3 vers
    68%

    1 Da vi satte seil og skilte oss fra dem, dro vi direkte til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.

    2 Der fant vi et skip som skulle til Fønikia, så vi gikk om bord og seilte.

    3 Da vi oppdaget Kypros, lot vi den ligge på venstre side, og seilte til Syria, hvor vi ankom Tyros, for der skulle skipet losse sin last.

  • Apg 28:1
    67%

    1 Og da de var blitt reddet, forstod de at øya het Malta.

  • 2 Kor 11:33
    67%

    33 Men jeg ble firt ned gjennom et vindu i en kurv, gjennom hullet i bymuren, og slapp unna hans hender.

  • Luk 5:7
    67%

    7 De ga tegn til kameratene i den andre båten om å komme og hjelpe, og de kom og fylte begge båtene så de holdt på å synke.

  • Apg 22:29
    67%

    29 De som skulle undersøke ham, trakk seg straks tilbake fra ham, og høvedsmannen var også redd da han fikk vite at han var romersk borger og fordi han hadde bundet ham.