2 Korinterne 11:33

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Men jeg ble firt ned gjennom et vindu i en kurv, gjennom hullet i bymuren, og slapp unna hans hender.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 9:25 : 25 men disiplene tok ham med seg om natten og firte ham ned ved bymuren i en kurv.
  • Jos 2:18 : 18 Når vi kommer inn i landet, skal du binde denne skarlagens tråd i vinduet som du lot oss komme ned gjennom. Samle din far, din mor, dine brødre og hele din fars hus i ditt hjem.
  • 1 Sam 19:12 : 12 Michal fikk David til å klatre ned gjennom et vindu, og han flyktet og unnslapp.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 32 I Damaskus holdt guvernøren under kong Aretas byen under oppsikt for å arrestere meg.

  • 82%

    24 Men Saulus fikk kjennskap til deres plan. De voktet portene både dag og natt for å drepe ham,

    25 men disiplene tok ham med seg om natten og firte ham ned ved bymuren i en kurv.

  • 74%

    9 De som var med meg, så lyset og ble redde, men stemmen til han som talte til meg, hørte de ikke.

    10 Og jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå til Damaskus, og der skal det bli fortalt deg om alt det som er bestemt for deg å gjøre.

    11 Da jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.

  • 21 På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.

  • 70%

    4 Jeg forfulgte denne vei til døden, bandt og ga dem til fengsel, både menn og kvinner,

    5 som også øverstepresten vitner om meg, og hele eldreskapet; fra dem fikk jeg brev, som jeg tok med til brødrene i Damaskus, for å føre også dem bundet til Jerusalem, så de kunne bli straffet.

    6 Mens jeg var på vei og nærmet meg Damaskus, ved middagstid, skinte plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.

    7 Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?

  • 12 Michal fikk David til å klatre ned gjennom et vindu, og han flyktet og unnslapp.

  • 11 de forfølgelsene, de lidelsene, som rammet meg i Antiokia, Ikonium og Lystra; hvilke forfølgelser jeg har holdt ut, og Herren har fridd meg ut av alle,

  • 70%

    17 Og det skjedde at da jeg kom tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, kom jeg i ekstase,

    18 og jeg så ham si til meg: Skynd deg og gå raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.

    19 Og jeg sa: Herre, de vet at jeg holdt dem i fengsel og pisket dem, i hver synagoge, som trodde på deg;

    20 og da ditt vitne, Stefanus, sitt blod ble utgytt, sto jeg ved, ga min tilslutning til hans død, og voktet klærne til dem som drepte ham.

    21 Og han sa til meg: Gå, for jeg skal sende deg langt bort til folkeslagene.

  • 69%

    25 Tre ganger ble jeg slått med stokker, en gang ble jeg steinet, tre ganger led jeg skipbrudd, en dag og en natt tilbrakte jeg i dypet.

    26 På reiser ofte, i farer fra elver, farer fra røvere, farer fra mitt eget folk, farer fra hedningene, farer i byen, farer i ørkenen, farer på havet, farer blant falske brødre.

  • 69%

    12 Mens jeg gjorde dette, dro jeg også til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.

    13 Om middagstid, konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, skinne omkring meg og dem som fulgte med meg.

  • 30 Sjøfolkene forsøkte å flykte fra skipet og lot livbåten gå i sjøen, under påskudd av at de skulle sette ankre fra forstavnen,

  • 68%

    10 Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som fører inn til byen, og den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte gjennom en gate; med det samme forlot engelen ham.

    11 Peter, da han kom til seg selv, sa: «Nå forstår jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og befridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet seg.»

  • 17 Jeg dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men jeg dro til Arabia og vendte deretter tilbake til Damaskus.

  • 7 men da kom kommandanten Lysias og tok ham fra oss med stor makt,

  • 32 Da kappet soldatene livbåtens tau, så båten falt av.

  • 19 Jeg tjente Herren med all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser som jeg opplevde på grunn av jødenes råd mot meg.

  • 15 Hun lot dem klatre ned gjennom et vindu med et tau, for huset hennes var bygd i bymuren, og hun bodde i muren.

  • 5 «Jeg var i byen Joppa og ba. I ekstase så jeg et syn: et kar kom ned fra himmelen, som en stor duk som ble senket ned ved de fire hjørnene, og den kom helt til meg.

  • 30 Da brødrene fikk vite det, tok de ham med til Cesarea og sendte ham videre til Tarsus.

  • 30 Da jeg fikk vite om en sammensvergelse mot denne mannen, sendte jeg ham straks til deg og ga samtidig beskjed til anklagerne om å fremlegge sin sak mot ham for deg. Vær ved godt mot.'

  • 10 Da striden ble stor, ble kommandanten redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem og befalte soldatene å gå ned og ta ham fra dem med makt og føre ham inn i borgen.

  • 28 Han var nå hos dem i Jerusalem, gikk inn og ut sammen med dem,

  • 27 Denne mannen ble grepet av jødene og skulle drept dem. Jeg reddet ham med soldatene, etter at jeg hadde fått vite at han var romer.

  • 3 Mens han var på vei, nærmet han seg Damaskus, og plutselig skinte et lys fra himmelen rundt ham.

  • 19 Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen.

  • 32 Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

  • 10 Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og mange av de hellige satte jeg i fengsel, med myndighet fra yppersteprestene; og når de ble drept, ga jeg min stemme mot dem.

  • 30 Hele byen ble opphisset, og folk løp sammen. De grep tak i Paulus og dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.

  • 17 Men Herren sto med meg og styrket meg, slik at budskapet kunne bli forkynt for alle folkeslag, og jeg ble reddet ut av løvens gap.

  • 10 Saul prøvde å kaste spydet mot David for å spidde ham til veggen, men David unngikk Saul og spydet traff veggen. David flyktet og unnslapp den natten.

  • 17 Jeg vil befri deg fra dette folket og fra hedningene, som jeg nå sender deg til,

  • 8 Saulus reiste seg fra jorden, men da han åpnet øynene, kunne han ikke se noen. De ledet ham ved hånden til Damaskus.

  • 13 Dere har hørt om min tidligere ferd i jødedommen, hvordan jeg voldsomt forfulgte Guds menighet og prøvde å ødelegge den,

  • 13 kom til meg, sto nær meg og sa: Saul, bror, se opp! Og i samme øyeblikk så jeg opp på ham.

  • 27 Fangevokteren våknet, og da han så fengselsdørene åpne, trakk han sitt sverd for å ta sitt eget liv, da han trodde fangene hadde rømt.

  • 5 For jeg mener at jeg ikke står tilbake for de fremste apostlene.

  • 23 bortsett fra at Den Hellige Ånd i hver by vitner, og sier at lenker og trengsler venter meg.