2 Korinterne 11:32
I Damaskus holdt guvernøren under kong Aretas byen under oppsikt for å arrestere meg.
I Damaskus holdt guvernøren under kong Aretas byen under oppsikt for å arrestere meg.
I Damaskus holdt stattholderen under kong Aretas vakt over damaskenernes by med en garnison for å pågripe meg.
I Damaskus holdt landshøvdingen under kong Aretas vakt over damaskenernes by for å arrestere meg;
I Damaskus holdt guvernøren under kong Aretas vakt over byen Damaskus for å gripe meg,
I Damaskus holdt guvernøren under Aretas kongen byen til Damaskenerne med en garnison, ivrig etter å fange meg;
I Damaskus ble byen voktet av en guvernør ved navn Areta, som ønsket å arrestere meg.
I Damaskus holdt guvernøren under Aretas, kongen, byen Damaskus med en garnison som var ivrig etter å pågripe meg.
I Damaskus voktet kong Aretas' guvernør byen for å gripe meg.
I Damaskus holdt guvernøren under kong Aretas vakthold i byen Damaskus for å gripe meg;
I Damaskus holdt etnarken under kong Aretas vakt over byen for å fange meg.
I Damaskus voktet guvernøren under kong Aretas byen for å fange meg,
I Damaskus holdt guvernøren under kong Aretas byen bevoktet med en garnison, med hensikt å fange meg:
I Damaskus satte stattholderen under kong Aretas ut vakter for å bevokte damaskenernes by, siden han ville pågripe meg.
I Damaskus satte stattholderen under kong Aretas ut vakter for å bevokte damaskenernes by, siden han ville pågripe meg.
I Damaskus satte guvernøren under kong Aretas vakt ved damaskenernes by for å fange meg.
In Damascus, the governor under King Aretas had the city of the Damascenes guarded to arrest me,
I Damaskus holdt guvernøren under kong Aretas byens damaskener under vakt for å gripe meg.
I Damascus lod Kong Aretæ Landshøvding de Damasceners Stad bevogte, da han vilde gribe mig,
In Damascus the governor under Aretas the king kept the city of the Damascenes with a garrison, desirous to apprehend me:
I Damaskus holdt stattholderen under kong Aretas byen damaskenerne bevoktet for å fange meg.
In Damascus the governor, under Aretas the king, was guarding the city of the Damascenes with a garrison, desiring to arrest me;
In Damascus the governor under Aretas the king kept the city of the Damascenes with a garrison, desirous to apprehend me:
I Damaskus voktet guvernøren under kong Aretas byen med damaskenerne for å fange meg.
I Damaskus voktet stattholderen under kong Aretas damaskenerbyen for å gripe meg;
I Damaskus holdt landshøvdingen under kong Aretas vakt over byen for å fange meg,
In{G1722} Damascus{G1154} the governor{G1481} under Aretas{G702} the king{G935} guarded{G5432} the city{G4172} of the Damascenes{G1153} {G5432} in order{G2309} to take{G4084} me:{G3165}
In{G1722} Damascus{G1154} the governor{G1481} under Aretas{G702} the king{G935} kept{G5432} the city{G4172} of the Damascenes{G1153} with a garrison{G5432}{(G5707)}, desirous{G2309}{(G5723)} to apprehend{G4084}{(G5658)} me{G3165}:
In ye citie of Damascon the governer of ye people vnder kynge Aretas layde watche in ye citie of the Damasces and wolde have caught me
At Damascon the gouernoure of ye people vnder kynge Aretas, kepte ye cite of the Damascenes, & wolde haue taken me.
In Damascus the gouernour of the people vnder King Aretas, layde watch in the citie of the Damascens, and would haue caught me.
In the citie of Damascus, Aretas the kynges gouernour of the people, layde watche in the citie of the Damascens, and woulde haue caught me:
In Damascus the governor under Aretas the king kept the city of the Damascenes with a garrison, desirous to apprehend me:
In Damascus the governor under Aretas the king guarded the city of the Damascenes desiring to arrest me.
In Damascus the governor under Aretas the king guarded the city of the Damascenes in order to take me:
In Damascus the governor under Aretas the king guarded the city of the Damascenes in order to take me:
In Damascus, the ruler under Aretas the king kept watch over the town of the people of Damascus, in order to take me:
In Damascus the governor under King Aretas guarded the city of the Damascenes desiring to arrest me.
In Damascus, the governor under King Aretas was guarding the city of Damascus in order to arrest me,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33 Men jeg ble firt ned gjennom et vindu i en kurv, gjennom hullet i bymuren, og slapp unna hans hender.
10 Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og mange av de hellige satte jeg i fengsel, med myndighet fra yppersteprestene; og når de ble drept, ga jeg min stemme mot dem.
11 Og i hver synagoge straffet jeg dem ofte og tvang dem til å spotte; jeg var også rasende mot dem og forfulgte dem like til fremmede byer.
12 Mens jeg gjorde dette, dro jeg også til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
13 Om middagstid, konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, skinne omkring meg og dem som fulgte med meg.
10 Og jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå til Damaskus, og der skal det bli fortalt deg om alt det som er bestemt for deg å gjøre.
11 Da jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
4 Jeg forfulgte denne vei til døden, bandt og ga dem til fengsel, både menn og kvinner,
5 som også øverstepresten vitner om meg, og hele eldreskapet; fra dem fikk jeg brev, som jeg tok med til brødrene i Damaskus, for å føre også dem bundet til Jerusalem, så de kunne bli straffet.
6 Mens jeg var på vei og nærmet meg Damaskus, ved middagstid, skinte plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
7 Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
21 På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
31 Gud, vår Herre Jesu Kristi Far — som er velsignet i evighet — vet at jeg ikke lyver!
17 Jeg dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men jeg dro til Arabia og vendte deretter tilbake til Damaskus.
17 Og det skjedde at da jeg kom tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, kom jeg i ekstase,
18 og jeg så ham si til meg: Skynd deg og gå raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19 Og jeg sa: Herre, de vet at jeg holdt dem i fengsel og pisket dem, i hver synagoge, som trodde på deg;
20 og da ditt vitne, Stefanus, sitt blod ble utgytt, sto jeg ved, ga min tilslutning til hans død, og voktet klærne til dem som drepte ham.
24 Men Saulus fikk kjennskap til deres plan. De voktet portene både dag og natt for å drepe ham,
25 men disiplene tok ham med seg om natten og firte ham ned ved bymuren i en kurv.
7 men da kom kommandanten Lysias og tok ham fra oss med stor makt,
10 Da striden ble stor, ble kommandanten redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem og befalte soldatene å gå ned og ta ham fra dem med makt og føre ham inn i borgen.
2 Han ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen tilhengere av Veien, både menn og kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
11 de forfølgelsene, de lidelsene, som rammet meg i Antiokia, Ikonium og Lystra; hvilke forfølgelser jeg har holdt ut, og Herren har fridd meg ut av alle,
30 Da jeg fikk vite om en sammensvergelse mot denne mannen, sendte jeg ham straks til deg og ga samtidig beskjed til anklagerne om å fremlegge sin sak mot ham for deg. Vær ved godt mot.'
31 Soldatene fulgte ordre og tok med seg Paulus om natten til Antipatris.
31 Mens de forsøkte å drepe ham, kom nyheten til kommandanten for den romerske garnisonen om at hele Jerusalem var i opprør.
32 Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33 Kommandanten kom nær, tok ham, og beordret at han skulle bindes med to lenker, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
3 De ønsket å få ham overført til Jerusalem, fordi de planla å drepe ham på veien.
27 Denne mannen ble grepet av jødene og skulle drept dem. Jeg reddet ham med soldatene, etter at jeg hadde fått vite at han var romer.
13 Dere har hørt om min tidligere ferd i jødedommen, hvordan jeg voldsomt forfulgte Guds menighet og prøvde å ødelegge den,
15 Da jeg var i Jerusalem, anklaget overprestene og de eldste blant jødene ham, og ba meg om å dømme ham skyldig.
19 Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen.
26 På reiser ofte, i farer fra elver, farer fra røvere, farer fra mitt eget folk, farer fra hedningene, farer i byen, farer i ørkenen, farer på havet, farer blant falske brødre.
16 Da vi kom til Roma, overleverte høvedsmannen fangene til leirkommandanten, men Paulus fikk tillatelse til å bo for seg selv sammen med den soldaten som holdt vakt over ham.
17 Etter tre dager kalte Paulus sammen de fremste av jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Menn, brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot vårt folk eller våre fedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.»
18 De undersøkte meg og ville løslate meg, fordi de ikke fant noen dødsskyld hos meg.
31 slik at jeg kan bli reddet fra de vantro i Judea, og at min tjeneste for Jerusalem må bli akseptabel for de hellige,
5 Da det ble lagt planer av både folkeslagene og jødene med deres ledere om å mishandle dem og steine dem,
19 Da Herodes hadde lett etter ham og ikke hadde funnet ham, forhørte han vaktene og beordret dem til straff, og han dro fra Judea til Cæsarea, hvor han ble.
22 Nå, se, drevet av Ånden, drar jeg til Jerusalem, uten å vite hva som skal møte meg der,
23 bortsett fra at Den Hellige Ånd i hver by vitner, og sier at lenker og trengsler venter meg.
20 Eller la disse mennene selv si hvilke urett jeg begikk da jeg sto foran rådet,
19 Jeg tjente Herren med all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser som jeg opplevde på grunn av jødenes råd mot meg.
13 Jeg ønsket å beholde ham her hos meg, slik at han kunne tjene meg i ditt sted mens jeg er i lenker for evangeliet,
21 Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia,
13 Så mine lenker er blitt kjent i Kristus i hele pretoriet og for alle andre steder,
11 Peter, da han kom til seg selv, sa: «Nå forstår jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og befridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet seg.»
23 Etter å ha gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og ga fangevokteren beskjed om å holde dem godt sikret.