Apostlenes Gjerninger 22:10
Og jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå til Damaskus, og der skal det bli fortalt deg om alt det som er bestemt for deg å gjøre.
Og jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå til Damaskus, og der skal det bli fortalt deg om alt det som er bestemt for deg å gjøre.
Jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus, der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.
Da sa jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus; der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.
Jeg sa: «Hva skal jeg gjøre, Herre?» Herren sa til meg: «Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få høre alt som er bestemt for deg å gjøre.»
Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå inn i Damaskus; der skal det bli sagt deg om alle ting som er bestemt for deg å gjøre.
Så spurte jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå inn i Damaskus; der vil det bli sagt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.
Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus; der skal det bli fortalt deg om alle de tingene som er bestemt for deg å gjøre.
Jeg sa: Herre, hva skal jeg gjøre? Herren sa til meg: Stå opp, gå til Damaskus, og der skal du få vite alt som er bestemt for deg å gjøre.
Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp og gå til Damaskus; og der skal det bli fortalt deg om alt som er bestemt for deg å gjøre.
Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp, gå inn i Damaskus, der skal det bli talt til deg om alt du er bestemt til å gjøre.
Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus; der skal det bli fortalt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.
Jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa: Stå opp og dra til Damaskus, der skal alt som er bestemt for deg å gjøre, bli forklart for deg.
Da sa jeg: 'Hva skal jeg gjøre, Herre?' Og Herren sa til meg: 'Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.'
Da sa jeg: 'Hva skal jeg gjøre, Herre?' Og Herren sa til meg: 'Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.'
Jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, gå inn i Damaskus, og der vil du få høre alt som er bestemt for deg å gjøre.
I asked, ‘What should I do, Lord?’ The Lord told me, ‘Get up and go into Damascus. There you will be told everything that has been assigned for you to do.’
Jeg spurte: ‘Hva skal jeg gjøre, Herre?’ Og Herren sa til meg: ‘Stå opp og gå til Damaskus, og der skal det bli fortalt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.’
Men jeg sagde: Herre, hvad skal jeg gjøre? Men Herren sagde til mig: Staa op, reis til Damascus, og der skal tales til dig om Alt, hvad dig er forordnet at gjøre.
And I said, What shall I do, Lord? And the Lord said unto me, Arise, and go into Damascus; and there it shall be told thee of all things which are appointed for thee to do.
Og jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus, der skal du få beskjed om alt som er bestemt for deg å gjøre.
And I said, What shall I do, Lord? And the Lord said to me, Arise, and go into Damascus, and there it shall be told to you everything that is appointed for you to do.
And I said, What shall I do, Lord? And the Lord said unto me, Arise, and go into Damascus; and there it shall be told thee of all things which are appointed for thee to do.
Jeg sa: 'Hva skal jeg gjøre, Herre?' Herren sa til meg: 'Stå opp og gå inn i Damaskus. Der vil det bli fortalt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.'
Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus, der skal det bli fortalt deg alt det du har fått i oppdrag å gjøre.
Jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg, gå inn i Damaskus; der vil det bli fortalt deg hva du skal gjøre.
And{G1161} I said,{G2036} What{G5101} shall I do,{G4160} Lord?{G2962} And{G1161} the Lord{G2962} said{G2036} unto{G4314} me,{G3165} Arise,{G450} and go{G4198} into{G1519} Damascus;{G1154} and there{G2546} it shall be told{G2980} thee{G4671} of{G4012} all things{G3956} which{G3739} are appointed{G5021} for thee{G4671} to do.{G4160}
And{G1161} I said{G2036}{(G5627)}, What{G5101} shall I do{G4160}{(G5661)}, Lord{G2962}? And{G1161} the Lord{G2962} said{G2036}{(G5627)} unto{G4314} me{G3165}, Arise{G450}{(G5631)}, and go{G4198}{(G5737)} into{G1519} Damascus{G1154}; and there{G2546} it shall be told{G2980}{(G5701)} thee{G4671} of{G4012} all things{G3956} which{G3739} are appointed{G5021}{(G5769)} for thee{G4671} to do{G4160}{(G5658)}.
And I sayde: what shall I do Lorde? And the Lorde sayde vnto me: Aryse and goo into Damasco and there it shalbe tolde the of all thinges which are apoynted for the to do.
I sayde: LORDE, what shal I do? The LORDE sayde vnto me: Aryse, and go in to Damascon, there shal it be tolde ye of all that is appoynted the to do.
Then I sayd, What shall I doe, Lord? And the Lorde sayde vnto me, Arise, and goe into Damascus: and there it shall be tolde thee of all things, which are appointed for thee to doe.
And I saide: What shall I do Lord? And the Lorde sayde vnto me: Aryse, and go into Damascus, & there it shalbe tolde thee of all thynges whiche are appoynted for thee to do.
And I said, What shall I do, Lord? And the Lord said unto me, ‹Arise, and go into Damascus; and there it shall be told thee of all things which are appointed for thee to do.›
I said, 'What shall I do, Lord?' The Lord said to me, 'Arise, and go into Damascus. There you will be told about all things which are appointed for you to do.'
And I said, What shall I do, Lord? And the Lord said unto me, Arise, and go into Damascus; and there it shall be told thee of all things which are appointed for thee to do.
And I said, What shall I do, Lord? And the Lord said unto me, Arise, and go into Damascus; and there it shall be told thee of all things which are appointed for thee to do.
And I said, What have I to do, Lord? And the Lord said to me, Get up, and go into Damascus; and it will be made clear to you what you have to do.
I said, 'What shall I do, Lord?' The Lord said to me, 'Arise, and go into Damascus. There you will be told about all things which are appointed for you to do.'
So I asked,‘What should I do, Lord?’ The Lord said to me,‘Get up and go to Damascus; there you will be told about everything that you have been designated to do.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Saulus, som fortsatt truet med å drepe Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.
2 Han ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen tilhengere av Veien, både menn og kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
3 Mens han var på vei, nærmet han seg Damaskus, og plutselig skinte et lys fra himmelen rundt ham.
4 Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
5 Han spurte: 'Hvem er du, Herre?' Og Herren svarte: 'Jeg er Jesus, han du forfølger. Det er hardt for deg å kjempe imot piggene.'
6 Skjelvende og forbløffet sa han: 'Herre, hva vil du jeg skal gjøre?' Og Herren sa til ham: 'Stå opp og gå inn i byen, og der skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.'
7 De mennene som reiste med ham, sto målløse, for de hørte stemmen men så ingen.
8 Saulus reiste seg fra jorden, men da han åpnet øynene, kunne han ikke se noen. De ledet ham ved hånden til Damaskus.
11 Da jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
4 Jeg forfulgte denne vei til døden, bandt og ga dem til fengsel, både menn og kvinner,
5 som også øverstepresten vitner om meg, og hele eldreskapet; fra dem fikk jeg brev, som jeg tok med til brødrene i Damaskus, for å føre også dem bundet til Jerusalem, så de kunne bli straffet.
6 Mens jeg var på vei og nærmet meg Damaskus, ved middagstid, skinte plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
7 Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8 Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.
9 De som var med meg, så lyset og ble redde, men stemmen til han som talte til meg, hørte de ikke.
12 Mens jeg gjorde dette, dro jeg også til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
13 Om middagstid, konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, skinne omkring meg og dem som fulgte med meg.
14 Da vi alle falt til jorden, hørte jeg en stemme tale til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden!
15 Jeg sa: Hvem er du, Herre? Han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16 Men reis deg og stå på dine føtter, for jeg har åpenbart meg for deg for å sette deg til tjener og vitne om det du har sett og de ting jeg vil åpenbare for deg.
17 Jeg vil befri deg fra dette folket og fra hedningene, som jeg nå sender deg til,
10 Det var en disippel i Damaskus ved navn Ananias, og Herren talte til ham i et syn: 'Ananias.' Og han svarte: 'Her er jeg, Herre.'
11 Herren sa til ham: 'Gå til gaten som kalles Rett, og søk i Judas' hus etter en mann fra Tarsus som heter Saul, for se, han ber.
12 Han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hender på ham, for at han skal få synet tilbake.'
13 Ananias svarte: 'Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14 Og her har han myndighet fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.'
15 Men Herren sa til ham: 'Gå, for han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for folkeslag og konger og Israels barn.
16 For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.'
17 Ananias gikk og kom inn i huset, la hendene på ham og sa: 'Saul, bror, Herren Jesus, som viste seg for deg på veien hit, har sendt meg for at du skal få synet tilbake og bli fylt av Den Hellige Ånd.'
18 Straks falt det som skjell fra øynene hans, og han fikk igjen synet. Han reiste seg og ble døpt.
13 kom til meg, sto nær meg og sa: Saul, bror, se opp! Og i samme øyeblikk så jeg opp på ham.
14 Og han sa: Våre fedres Gud har i forveien valgt deg til å kjenne hans vilje, se den Rettferdige, og høre en stemme fra hans munn,
15 for du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
16 Og nå, hvorfor nøler du? Stå opp, la deg døpe, og vask bort dine synder ved å påkalle Herrens navn.
17 Og det skjedde at da jeg kom tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, kom jeg i ekstase,
18 og jeg så ham si til meg: Skynd deg og gå raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19 Og jeg sa: Herre, de vet at jeg holdt dem i fengsel og pisket dem, i hver synagoge, som trodde på deg;
20 og da ditt vitne, Stefanus, sitt blod ble utgytt, sto jeg ved, ga min tilslutning til hans død, og voktet klærne til dem som drepte ham.
21 Og han sa til meg: Gå, for jeg skal sende deg langt bort til folkeslagene.
27 Men Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, og at Herren hadde talt til ham, og hvordan han frimodig hadde forkynt i Jesu navn i Damaskus.
22 Nå, se, drevet av Ånden, drar jeg til Jerusalem, uten å vite hva som skal møte meg der,
21 Alle som hørte ham, ble forundret og sa: 'Er ikke dette han som i Jerusalem forfulgte dem som påkalte dette navnet, og kom hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?'
19 Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen.
20 Men jeg forkynte først for dem i Damaskus, deretter i Jerusalem, i hele Judea og for hedningene, at de skulle omvende seg og vende seg til Gud, og gjøre gjerninger verdige omvendelse.
10 Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og mange av de hellige satte jeg i fengsel, med myndighet fra yppersteprestene; og når de ble drept, ga jeg min stemme mot dem.
17 Jeg dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men jeg dro til Arabia og vendte deretter tilbake til Damaskus.
32 I Damaskus holdt guvernøren under kong Aretas byen under oppsikt for å arrestere meg.
11 Og nå, se, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind og ikke se solen for en tid.' Straks falt det en tåke og mørke over ham, og han gikk omkring og lette etter noen som kunne lede ham.
41 Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?' Han svarte: 'Herre, la meg få synet tilbake.'
20 men stå opp, gå ned og følg dem, uten å nøle, for jeg har sendt dem.'