Apostlenes gjerninger 22:9
De som var med meg, så lyset og ble redde, men stemmen til han som talte til meg, hørte de ikke.
De som var med meg, så lyset og ble redde, men stemmen til han som talte til meg, hørte de ikke.
De som var med meg, så virkelig lyset og ble redde, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
De som var sammen med meg, så lyset og ble forferdet, men stemmen til ham som talte til meg, hørte de ikke.
De som var sammen med meg, så lyset og ble redde, men de hørte ikke røsten fra ham som talte til meg.
Og de som var med meg, så virkelig lyset, og ble redde; men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
De som var sammen med meg, så lyset, men de ble redde og hørte ikke stemmen til ham som snakket med meg.
Og de som var sammen med meg så lyset og var redde; men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
De som var med meg, så lyset og ble skremte, men hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
Og de som var med meg, så sannelig lyset og ble redde, men hørte ikke røsten av han som talte til meg.
De som var med meg, så lyset, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
De som var med meg så virkelig lyset, men de hørte ikke stemmen til han som talte til meg.
De som var med meg, så lyset og ble redde, men de hørte ikke stemmen til den som talte til meg.
De som var sammen med meg, så riktignok lyset og ble redde, men stemmen av ham som talte til meg hørte de ikke.
De som var sammen med meg, så riktignok lyset og ble redde, men stemmen av ham som talte til meg hørte de ikke.
De som var med meg, så riktignok lyset, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
Now those who were with me saw the light, but they did not understand the voice of the one who was speaking to me.
De som var med meg, så lyset, men hørte ikke røsten til han som talte til meg.
Men de, som vare med mig, saae vel Lyset og bleve forfærdede, men hørte ikke hans Røst, som talede til mig.
And they that were with me saw indeed the light, and were afraid; but they heard not the voice of him that spake to me.
De som var med meg så virkelig lyset, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
And those who were with me indeed saw the light and were afraid, but they did not hear the voice of him who spoke to me.
And they that were with me saw indeed the light, and were afraid; but they heard not the voice of him that spake to me.
"De som var med meg, så virkelig lyset og ble redde, men de forstod ikke stemmen til han som talte til meg.
Og de som var med meg så lyset, men hørte ikke røsten til ham som talte til meg.
De som var med meg så lyset, men de hørte ikke stemmen til den som snakket med meg.
And{G1161} they{G3588} that were{G5607} with{G4862} me{G1698} beheld{G2300} indeed{G3303} the light,{G5457} but{G1161} they heard{G191} not{G3756} the voice{G5456} of him{G3588} that spake{G2980} to me.{G3427}
And{G1161} they that were{G5607}{(G5752)} with{G4862} me{G1698} saw{G2300}{(G5662)} indeed{G3303} the light{G5457}, and{G2532} were{G1096}{(G5633)} afraid{G1719}; but{G1161} they heard{G191}{(G5656)} not{G3756} the voice{G5456} of him that spake{G2980}{(G5723)} to me{G3427}.
And they that were with me sawe verely a lyght and were a frayde: but they hearde not the voyce of him that spake with me.
As for them that were with me, they sawe ye lighte and were afrayed, but they herde not the voyce of him that spake with me.
Moreouer they that were with me, sawe in deede a light and were afraide: but they heard not the voyce of him that spake vnto me.
And they that were with me, sawe veryly a lyght, and were afrayde: but they hearde not the voyce of hym that spake with me.
And they that were with me saw indeed the light, and were afraid; but they heard not the voice of him that spake to me.
"Those who were with me indeed saw the light and were afraid, but they didn't understand the voice of him who spoke to me.
And they that were with me beheld indeed the light, but they heard not the voice of him that spake to me.
And they that were with me beheld indeed the light, but they heard not the voice of him that spake to me.
And those who were with me saw the light, but the voice of him who was talking to me came not to their ears.
"Those who were with me indeed saw the light and were afraid, but they didn't understand the voice of him who spoke to me.
Those who were with me saw the light, but did not understand the voice of the one who was speaking to me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Han ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen tilhengere av Veien, både menn og kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
3 Mens han var på vei, nærmet han seg Damaskus, og plutselig skinte et lys fra himmelen rundt ham.
4 Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
5 Han spurte: 'Hvem er du, Herre?' Og Herren svarte: 'Jeg er Jesus, han du forfølger. Det er hardt for deg å kjempe imot piggene.'
6 Skjelvende og forbløffet sa han: 'Herre, hva vil du jeg skal gjøre?' Og Herren sa til ham: 'Stå opp og gå inn i byen, og der skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.'
7 De mennene som reiste med ham, sto målløse, for de hørte stemmen men så ingen.
8 Saulus reiste seg fra jorden, men da han åpnet øynene, kunne han ikke se noen. De ledet ham ved hånden til Damaskus.
9 Han var blind i tre dager og hverken spiste eller drakk.
10 Det var en disippel i Damaskus ved navn Ananias, og Herren talte til ham i et syn: 'Ananias.' Og han svarte: 'Her er jeg, Herre.'
11 Herren sa til ham: 'Gå til gaten som kalles Rett, og søk i Judas' hus etter en mann fra Tarsus som heter Saul, for se, han ber.
12 Han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hender på ham, for at han skal få synet tilbake.'
13 Ananias svarte: 'Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
10 Og jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå til Damaskus, og der skal det bli fortalt deg om alt det som er bestemt for deg å gjøre.
11 Da jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
5 som også øverstepresten vitner om meg, og hele eldreskapet; fra dem fikk jeg brev, som jeg tok med til brødrene i Damaskus, for å føre også dem bundet til Jerusalem, så de kunne bli straffet.
6 Mens jeg var på vei og nærmet meg Damaskus, ved middagstid, skinte plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
7 Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8 Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.
12 Mens jeg gjorde dette, dro jeg også til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
13 Om middagstid, konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, skinne omkring meg og dem som fulgte med meg.
14 Da vi alle falt til jorden, hørte jeg en stemme tale til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden!
15 Jeg sa: Hvem er du, Herre? Han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16 Men reis deg og stå på dine føtter, for jeg har åpenbart meg for deg for å sette deg til tjener og vitne om det du har sett og de ting jeg vil åpenbare for deg.
13 kom til meg, sto nær meg og sa: Saul, bror, se opp! Og i samme øyeblikk så jeg opp på ham.
14 Og han sa: Våre fedres Gud har i forveien valgt deg til å kjenne hans vilje, se den Rettferdige, og høre en stemme fra hans munn,
15 for du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
17 Og det skjedde at da jeg kom tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, kom jeg i ekstase,
18 og jeg så ham si til meg: Skynd deg og gå raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19 Og jeg sa: Herre, de vet at jeg holdt dem i fengsel og pisket dem, i hver synagoge, som trodde på deg;
20 og da ditt vitne, Stefanus, sitt blod ble utgytt, sto jeg ved, ga min tilslutning til hans død, og voktet klærne til dem som drepte ham.
21 Og han sa til meg: Gå, for jeg skal sende deg langt bort til folkeslagene.
26 Da Saul kom til Jerusalem, prøvde han å slutte seg til disiplene, men de var redde for ham og trodde ikke at han var en disippel.
27 Men Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, og at Herren hadde talt til ham, og hvordan han frimodig hadde forkynt i Jesu navn i Damaskus.
21 Alle som hørte ham, ble forundret og sa: 'Er ikke dette han som i Jerusalem forfulgte dem som påkalte dette navnet, og kom hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?'
6 For han visste ikke hva han skulle si, for de var svært redde.
7 Og en sky kom og skygget over dem, og fra skyen kom det en stemme som sa: 'Dette er min Sønn, den elskede, hør ham.'
8 Og med ett, da de så seg omkring, så de ingen andre enn Jesus alene hos seg.
19 Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen.
17 Ananias gikk og kom inn i huset, la hendene på ham og sa: 'Saul, bror, Herren Jesus, som viste seg for deg på veien hit, har sendt meg for at du skal få synet tilbake og bli fylt av Den Hellige Ånd.'
18 Straks falt det som skjell fra øynene hans, og han fikk igjen synet. Han reiste seg og ble døpt.
15 Men Herren sa til ham: 'Gå, for han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for folkeslag og konger og Israels barn.
32 Men Peter og de som var med ham, var tunge av søvn. Da de våknet, så de hans herlighet og de to mennene som sto med ham.
2 Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble det enda stillere. Og han sa,
9 Da han gikk ut, fulgte han etter ham, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han trodde han så et syn.
36 Og da stemmen var forbi, ble Jesus funnet alene. De var stille og fortalte ingen noe i de dagene om hva de hadde sett.
7 Jeg, Daniel, så åpenbaringen alene, de mennene som var med meg så den ikke, men de ble grepet av stor frykt og flyktet for å gjemme seg.
23 De bare hørte at 'han som før forfulgte oss, forkynner nå troen som han en gang prøvde å ødelegge,'
34 Mens han talte, kom en sky og overskygget dem, og de ble redde da de gikk inn i skyen.
29 Mengden som sto der og hørte det, sa at det hadde tordnet. Andre sa: "En engel har talt til ham."
6 Da disiplene hørte dette, falt de ned med ansiktet mot jorden og ble svært redde.