Apostlenes gjerninger 12:10
Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som fører inn til byen, og den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte gjennom en gate; med det samme forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som fører inn til byen, og den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte gjennom en gate; med det samme forlot engelen ham.
Da de hadde passert første og andre vaktpost, kom de til jernporten som førte ut til byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og fortsatte gjennom én gate, og straks forlot engelen ham.
De gikk forbi den første og den andre vaktposten og kom til den jernporten som førte inn til byen; den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til den jernporten som fører inn i byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte inn til byen, som åpnet seg av seg selv for dem; og de gikk ut og gikk videre gjennom en gate; og straks forlot engelen ham.
De gikk forbi den første og deretter den andre vakten, og kom til den jernporten som førte inn til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv. Da de kom ut, gikk de ett stykke av gangen, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte til byen; den åpnet seg av seg selv, og de gikk ut og passerte gjennom en gate; og straks forlot engelen ham.
De gikk forbi den første og andre vakt og kom til jernporten som fører inn til byen; den åpnet seg av seg selv for dem, og de gikk ut og fortsatte nedover en gate. Straks etter forlot engelen ham.
Da de var passert den første og den andre vakt, kom de til jernporten som fører inn til byen, som åpnet seg for dem av seg selv; og de gikk ut og gikk en gate; og med det samme forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte inn til byen, og den åpnet seg av seg selv for dem. Så gikk de ut og fortsatte langs en gate, og straks forlot engelen ham.
Da de var kommet forbi den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen, og den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fortsatte gjennom en gate, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre forpost, kom de til jernporten som fører til byen; den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fulgte én gate, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte nedover én gate; straks deretter forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte nedover én gate; straks deretter forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte ned en gate. Plutselig forlot engelen ham.
After they passed the first and second guard posts, they came to the iron gate leading to the city, which opened for them by itself. They went out and walked one street, and immediately the angel left him.
Da de hadde gått forbi den første og andre vakten, kom de til jernporten som fører ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte langs en gate. Straks forlot engelen ham.
Men de gik igjennem den første og anden Vagt og kom til den Jernport, ad hvilken man gaaer til Staden; denne lodes op af sig selv for dem, og de kom ud og gik een Gade frem; og strax skiltes Engelen fra ham.
When they were past the first and the second ward, they came unto the iron gate that leadeth unto the city; which opened to them of his own cord: and they went out, and passed on through one street; and forthwith the angel departed from him.
Da de var forbi den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som førte inn til byen, og den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fortsatte gjennom én gate, og straks forlot engelen ham.
When they had passed the first and the second guard posts, they came to the iron gate that leads to the city, which opened to them by itself; and they went out and went down one street, and immediately the angel departed from him.
When they were past the first and the second ward, they came unto the iron gate that leadeth unto the city; which opened to them of his own accord: and they went out, and passed on through one street; and forthwith the angel departed from him.
Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som fører inn til byen, og den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut, gikk ned en gate, og straks forlot engelen ham.
Da de kom forbi den første og andre vakt, kom de til jerngitteret som førte ut til byen; det åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fortsatte nedover en gate, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert første og andre vaktpost, kom de til jernporten som førte ut til byen, og den åpnet seg av seg selv. De gikk ut og fortsatte langs en gate, og så forlot engelen ham.
And when{G1161} they were past{G1330} the first{G4413} and{G2532} the second{G1208} guard,{G5438} they came{G2064} unto{G1909} the iron{G4603} gate{G4439} that leadeth{G5342} into the city;{G4172} which{G3748} opened{G455} to{G1519} them{G846} of its own accord:{G844} and{G2532} they went out,{G1831} and passed on through{G4281} one{G1520} street;{G4505} and{G2532} straightway{G2112} the angel{G32} departed{G868} from{G575} him.{G846}
When{G1161} they were past{G1330}{(G5631)} the first{G4413} and{G2532} the second{G1208} ward{G5438}, they came{G2064}{(G5627)} unto{G1909} the iron{G4603} gate{G4439} that leadeth{G5342}{(G5723)} unto{G1519} the city{G4172}; which{G3748} opened{G455}{(G5681)} to them{G846} of his own accord{G844}: and{G2532} they went out{G1831}{(G5631)}, and passed on through{G4281}{(G5627)} one{G3391} street{G4505}; and{G2532} forthwith{G2112} the angel{G32} departed{G868}{(G5627)} from{G575} him{G846}.
When they were past ye fyrst and ye seconde watche they came vnto yt yron gate yt ledeth vnto the cyte which opened to them by his awne accorde. And they went out and passed thorowe one strete and by and by the angell departed fro him.
Neuertheles they wente thorow the first and seconde watch, and came to the yron gate, that ledeth vnto the cite, which opened to the by his awne acorde. And they wente out, and passed thorow one strete, and immediatly the angell departed from him.
Nowe when they were past the first and the second watch, they came vnto the yron gate, that leadeth vnto the citie, which opened to them by it owne accord, and they went out, and passed through one streete, and by and by the Angel departed from him.
When they were past the first and the seconde watch, they came vnto the yron gate, that leadeth vnto the citie, which opened to them by the owne accorde: And they went out, and passed through one streate, and foorthwith the Angel departed from hym.
When they were past the first and the second ward, they came unto the iron gate that leadeth unto the city; which opened to them of his own accord: and they went out, and passed on through one street; and forthwith the angel departed from him.
When they were past the first and the second guard, they came to the iron gate that leads into the city, which opened to them by itself. They went out, and went down one street, and immediately the angel departed from him.
And when they were past the first and the second guard, they came unto the iron gate that leadeth into the city; which opened to them of its own accord: and they went out, and passed on through one street; and straightway the angel departed from him.
And when they were past the first and the second guard, they came unto the iron gate that leadeth into the city; which opened to them of its own accord: and they went out, and passed on through one street; and straightway the angel departed from him.
And when they had gone past the first and second watchmen they came to the iron door into the town, which came open by itself: and they went out and down one street; and then the angel went away.
When they were past the first and the second guard, they came to the iron gate that leads into the city, which opened to them by itself. They went out, and went down one street, and immediately the angel departed from him.
After they had passed the first and second guards, they came to the iron gate leading into the city. It opened for them by itself, and they went outside and walked down one narrow street, when at once the angel left him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Peter, da han kom til seg selv, sa: «Nå forstår jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og befridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet seg.»
12 Da han tenkte over det, gikk han til huset til Maria, moren til Johannes med tilnavnet Markus, hvor mange var samlet og ba.
13 Og da Peter banket på døren til porten, kom en tjenestepike ved navn Rode for å høre,
14 og da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto utenfor porten.
15 De sa til henne: «Du er fra vettet,» men hun insisterte på at det var slik, og de sa: «Det er hans engel.»
16 Men Peter fortsatte å banke, og da de åpnet, så de ham og ble forbløffet.
17 Da han hadde vinket med hånden for å få dem til å være stille, fortalte han dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet, og sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene,» og så gikk han til et annet sted.
18 Da det ble dag, var det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som hadde blitt av Peter.
19 Da Herodes hadde lett etter ham og ikke hadde funnet ham, forhørte han vaktene og beordret dem til straff, og han dro fra Judea til Cæsarea, hvor han ble.
5 Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba ivrig til Gud for ham,
6 og da Herodes skulle føre ham frem, sov Peter den natten mellom to soldater, lenket med to kjeder, mens vakter også bevoktet fengslet ved døren.
7 Og se, en Herrens engel sto ved ham, og et lys skinnte i rommet, og han slo Peter på siden, vekket ham og sa: «Reis deg raskt,» og lenkene falt av hendene hans.
8 Engelen sa også til ham: «Kle deg, og ta på deg sandalene dine,» og han gjorde det. Så sa han til ham: «Ta på deg kappen og følg meg.»
9 Da han gikk ut, fulgte han etter ham, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han trodde han så et syn.
19 Men om natten åpnet en engel fra Herren fengselsdørene, førte dem ut og sa:
11 Se, straks sto tre menn ved huset der jeg var, sendt til meg fra Cæsarea.
12 Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene gikk også med meg, og vi kom inn i mannens hus.
13 Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset hans og si: Send noen til Joppa og hent Simon, som også kalles Peter.
7 Og da engelen som talte til Kornelius var gått bort, kalte han to av sine tjenere og en from soldat som alltid ventet på ham,
8 og han fortalte dem alt og sendte dem til Joppe.
9 Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be ved den sjette timen.
22 De sa: 'Kornelius, en høvedsmann, en rettferdig mann som frykter Gud, anerkjent av hele jødefolket, er blitt advart av en hellig engel om å sende bud på deg til sitt hus for å høre hva du har å si.'
23 Han ba dem inn, og de ble tatt inn for natten. Neste dag dro Peter med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte også med.
24 Dagen etter kom de til Cæsarea, og Kornelius ventet på dem, etter å ha kalt sammen sine slektninger og nære venner.
16 Dette skjedde tre ganger, og straks ble duken løftet opp til himmelen.
17 Mens Peter var i villrede om hva synet han hadde sett kunne bety, sto de mennene som var sendt fra Kornelius ved porten, etter å ha spurt seg fram til Simons hus.
18 De ropte og spurte om Simon, med tilnavnet Peter, bodde der.
19 Mens Peter tenkte på synet, sa Ånden til ham: 'Se, det er tre menn som søker deg;
20 men stå opp, gå ned og følg dem, uten å nøle, for jeg har sendt dem.'
27 Da de var kommet tilbake og hadde samlet menigheten, fortalte de om alt det Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for folkeslagene.
39 De kom og ba dem innstendig om unnskyldning, og etter å ha ført dem ut, bad de dem om å forlate byen.
40 De forlot fengselet og dro til Lydias hus. Der traff de brødrene, oppmuntret dem, og dro videre.
22 Men da offiserene kom, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og meldte dette,
23 "Vi fant fengselet låst og godt bevoktet, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne."
35 Da det ble dag, sendte magistratene sine tjenere med beskjed om å løslate dem.
36 Fangevokteren meddelte dette til Paulus: "Magistratene har sendt bud om at dere skal løslates. Gå derfor nå og dra i fred!"
3 Han så tydelig i et syn, omtrent ved den niende timen på dagen, en Guds engel som kom inn til ham og sa, 'Kornelius.'
4 Han så på engelen med frykt og sa, 'Hva er det, Herre?' Og engelen sa til ham: 'Dine bønner og dine gode gjerninger har blitt husket for Gud.
27 Mens de snakket, gikk han inn og fant mange samlet.
32 Det skjedde mens Peter reiste rundt, at han kom ned til de hellige som bodde i Lydda.
16 Peter sto utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent med ypperstepresten, gikk ut, snakket med dørvakten og tok Peter med inn.
3 Og se, sendebudet som talte med meg går ut, og et annet sendebud kommer for å møte ham.
26 Plutselig kom det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og alles lenker ble løst.
27 Fangevokteren våknet, og da han så fengselsdørene åpne, trakk han sitt sverd for å ta sitt eget liv, da han trodde fangene hadde rømt.
10 De kjente ham igjen som den mannen som satt ved Den vakre porten i tempelet og ba om hjelp, og de ble fylt av undring og forbauselse over det som hadde hendt med ham.
4 Peter begynte å forklare seg for dem i rekkefølge og sa:
26 Og en Herrens engel talte til Filip og sa: 'Stå opp og gå mot sør, på veien som går ned fra Jerusalem til Gaza,' – dette er en ørken.
12 Og da jeg kom til Troas for evangeliets skyld og en dør ble åpnet for meg av Herren,
23 Etter at de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt sjefsprestene og de eldste hadde sagt til dem.
28 Han var nå hos dem i Jerusalem, gikk inn og ut sammen med dem,