Apostlenes gjerninger 12:5
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba ivrig til Gud for ham,
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba ivrig til Gud for ham,
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uavbrutt til Gud for ham.
Peter ble da holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten bar fram inderlig bønn til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel; men det ble bedt ut uavbrutt av menigheten til Gud for ham.
Slik ble Peter holdt i fengsel; men menigheten ba ivrig til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel; men menigheten ba uavbrutt til Gud for ham.
Så Peter ble voktet i fengselet, men menigheten holdt inderlig bønn til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengselet, men det var inderlig bønn fra menigheten til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel; men menigheten ba uopphørlig til Gud for ham.
Peter ble dermed holdt i fengsel, men menigheten bad uavbrutt til Gud for hans skyld.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uopphørlig til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uopphørlig til Gud for ham.
Så Peter ble holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
So Peter was kept in prison, but the church fervently prayed to God for him.
Så ble Peter holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Saa blev da Petrus bevogtet i Fængslet; men der skede af Menigheden ivrig Bøn til Gud for ham.
Peter therefore was kept in prison: but prayer was made without ceasing of the church unto God for him.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uten opphør til Gud for ham.
So Peter was kept in prison, but constant prayer was made to God for him by the church.
Peter therefore was kept in prison: but prayer was made without ceasing of the church unto God for him.
Peter ble derfor holdt i fengsel, mens hele menigheten vedvarende bad til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Dermed ble Peter holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Then was Peter kepte in preson. But prayer was made with out ceasynge of the congregacion vnto God for him.
And Peter was kepte in the preson But prayer was made without ceassinge of the congregacion, vnto God for him.
So Peter was kept in prison, but earnest prayer was made of ye Church vnto God for him.
And Peter was kept in pryson: But prayer was made without ceassyng of the Churche, vnto God for hym.
¶ Peter therefore was kept in prison: but prayer was made without ceasing of the church unto God for him.
Peter therefore was kept in the prison, but constant prayer was made by the assembly to God for him.
Peter therefore was kept in the prison: but prayer was made earnestly of the church unto God for him.
Peter therefore was kept in the prison: but prayer was made earnestly of the church unto God for him.
So Peter was kept in prison: but the church made strong prayer to God for him.
Peter therefore was kept in the prison, but constant prayer was made by the assembly to God for him.
So Peter was kept in prison, but those in the church were earnestly praying to God for him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6og da Herodes skulle føre ham frem, sov Peter den natten mellom to soldater, lenket med to kjeder, mens vakter også bevoktet fengslet ved døren.
7Og se, en Herrens engel sto ved ham, og et lys skinnte i rommet, og han slo Peter på siden, vekket ham og sa: «Reis deg raskt,» og lenkene falt av hendene hans.
8Engelen sa også til ham: «Kle deg, og ta på deg sandalene dine,» og han gjorde det. Så sa han til ham: «Ta på deg kappen og følg meg.»
10Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som fører inn til byen, og den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte gjennom en gate; med det samme forlot engelen ham.
11Peter, da han kom til seg selv, sa: «Nå forstår jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og befridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet seg.»
12Da han tenkte over det, gikk han til huset til Maria, moren til Johannes med tilnavnet Markus, hvor mange var samlet og ba.
13Og da Peter banket på døren til porten, kom en tjenestepike ved navn Rode for å høre,
14og da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto utenfor porten.
15De sa til henne: «Du er fra vettet,» men hun insisterte på at det var slik, og de sa: «Det er hans engel.»
16Men Peter fortsatte å banke, og da de åpnet, så de ham og ble forbløffet.
17Da han hadde vinket med hånden for å få dem til å være stille, fortalte han dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet, og sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene,» og så gikk han til et annet sted.
18Da det ble dag, var det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som hadde blitt av Peter.
19Da Herodes hadde lett etter ham og ikke hadde funnet ham, forhørte han vaktene og beordret dem til straff, og han dro fra Judea til Cæsarea, hvor han ble.
3og da han så at dette var til behag for jødene, grep han også Peter - det var i dagene med usyret brød -
4og da han hadde pågrepet ham, satte han ham i fengsel og overlot ham til fire vaktlag med soldater for å vokte ham, med hensikt å føre ham frem etter påske.
18De grep apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.
19Men om natten åpnet en engel fra Herren fengselsdørene, førte dem ut og sa:
21Etter å ha hørt dette, gikk de inn i templet ved daggry og underviste. Så kom overpresten og de med ham. De kalte sammen rådet og hele eldsterådet for Israels barn og sendte til fengselet for å hente dem.
22Men da offiserene kom, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og meldte dette,
23"Vi fant fengselet låst og godt bevoktet, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne."
17be uopphørlig;
42De holdt trofast fast ved apostlenes lære og fellesskapet, ved brødsbrytelsen og bønnene.
9Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be ved den sjette timen.
25Ved midnatt var Paulus og Silas i bønn og sang hymner til Gud, og fangene hørte på dem.
26Plutselig kom det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og alles lenker ble løst.
2Fortsett i bønnen, vær våken i den med takksigelse.
3Be samtidig også for oss, at Gud må åpne en dør for ordet, slik at vi kan forkynne Kristi hemmelighet, for dens skyld er jeg også bundet.
12På den tiden gikk han opp i fjellet for å be og tilbrakte natten i bønn til Gud.
16Peter sto utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent med ypperstepresten, gikk ut, snakket med dørvakten og tok Peter med inn.
15I de dager stod Peter fram blant disiplene (det var omkring hundre og tjue av dem samlet på samme sted),
12Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, utholdende i bønnen.
4Men vi skal vie oss til bønnen og ordets tjeneste.'
1Omtrent på den tiden la kong Herodes hånd på noen fra menigheten med onde hensikter,
30Kornelius svarte: 'For fire dager siden, like til denne timen, fastet jeg, og ved den niende timen ba jeg i huset mitt, og se, en mann i lysende klær sto foran meg.
31Han sa, Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine gode gjerninger er blitt husket for Gud.
40Peter sendte dem alle ut, knelte og ba. Deretter vendte han seg mot den døde og sa: 'Tabita, stå opp!' Hun åpnet øynene og så Peter, og satte seg opp.
25En kom da og fortalte dem: "Se, de mennene som dere satte i fengselet, står i templet og underviser folket."
12Gjennom apostlenes hender skjedde mange tegn og under blant folket, og de var alle samlet på Salomos buegang.
1Peter og Johannes gikk opp til tempelet på bønnens time, den niende time.
25Brødre, be for oss;
32men jeg har bedt for deg, at din tro ikke svikter; og når du en gang vender om, styrk dine brødre.'
4Han så på engelen med frykt og sa, 'Hva er det, Herre?' Og engelen sa til ham: 'Dine bønner og dine gode gjerninger har blitt husket for Gud.
18Be til enhver tid med all bønn og påkallelse i Ånden. Vær årvåkne i dette med all utholdenhet og forbønn for alle de hellige,
66Mens Peter var nede i gården, kom en av tjenestejentene hos ypperstepresten,
3De la hånd på dem og satte dem i fengsel til neste dag, for det var allerede kveld.
29Peter og apostlene svarte: "En må lyde Gud mer enn mennesker.
14Så reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: 'Menn, dere jøder og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord.
42Og hver dag, både i templet og i hjemmene, fortsatte de uten opphør å undervise og forkynne det glade budskapet om at Jesus er Kristus.
23Han ba dem inn, og de ble tatt inn for natten. Neste dag dro Peter med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte også med.
55Og da de hadde tent et bål midt i gårdsplassen, satte de seg sammen, og Peter satte seg blant dem.