Apostlenes Gjerninger 16:25
Ved midnatt var Paulus og Silas i bønn og sang hymner til Gud, og fangene hørte på dem.
Ved midnatt var Paulus og Silas i bønn og sang hymner til Gud, og fangene hørte på dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem.
Men ved midnatt ba Paul og Silas og sang lovsanger til Gud; og fangerne hørte dem.
Men midt på natten ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
Og ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud; og fangene hørte dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, mens fangene lyttet.
Men ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud: og fangene hørte dem.
Ved midnattstider ba Paulus og Silas og sang salmer til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
Midt på natten ba Paul og Silas og lovpriste Gud, og fangene hørte dem.
Ved midnatt holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet på dem.
Ved midnatt holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet på dem.
Ved midnatt var Paulus og Silas i bønn og sang lovprisninger til Gud, og fangene lyttet.
Around midnight, Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the other prisoners were listening to them.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangenes hørte på dem.
Men ved Midnat bade Paulus og Silas og sang Gud Lovsange; men Fangerne lyttede paa dem.
And at midnight Paul and Silas prayed, and sang praises unto God: and the prisoners heard them.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte dem.
At midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the prisoners were listening to them.
And at midnight Paul and Silas prayed, and sang praises unto God: and the prisoners heard them.
Men ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
Omkring midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, mens fangene hørte på dem.
Ved midnattstid ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, mens fangene lyttet.
But{G1161} about{G2596} midnight{G3317} Paul{G3972} and{G2532} Silas{G4609} were praying{G4336} and singing hymns{G5214} unto God,{G2316} and{G1161} the prisoners{G1198} were listening{G1874} to them;{G846}
And{G1161} at{G2596} midnight{G3317} Paul{G3972} and{G2532} Silas{G4609} prayed{G4336}{(G5740)}, and sang praises{G5214}{(G5707)} unto God{G2316}: and{G1161} the prisoners{G1198} heard{G1874}{(G5711)} them{G846}.
At mydnyght Paul and Sylas prayed and lauded God. And the presoners hearde them.
But at mydnight prayed Paul and Sylas, and praysed God. And the presoners herde them.
Nowe at midnight Paul and Silas prayed, and sung Psalmes vnto God: and the prisoners heard them.
And at mydnyght Paul and Silas prayed, and lauded God. And the prysoners hearde them.
¶ And at midnight Paul and Silas prayed, and sang praises unto God: and the prisoners heard them.
But about midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the prisoners were listening to them.
But about midnight Paul and Silas were praying and singing hymns unto God, and the prisoners were listening to them;
But about midnight Paul and Silas were praying and singing hymns unto God, and the prisoners were listening to them;
But about the middle of the night, Paul and Silas were making prayers and songs to God in the hearing of the prisoners;
But about midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the prisoners were listening to them.
About midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the rest of the prisoners were listening to them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Plutselig kom det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og alles lenker ble løst.
27 Fangevokteren våknet, og da han så fengselsdørene åpne, trakk han sitt sverd for å ta sitt eget liv, da han trodde fangene hadde rømt.
28 Men Paulus ropte høyt: "Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her!"
29 Han bad om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
30 Han førte dem ut og spurte: "Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?"
22 Folkemengden reiste seg mot dem, og magistratene rev klærne av dem og beordret at de skulle piskes med ris.
23 Etter å ha gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og ga fangevokteren beskjed om å holde dem godt sikret.
24 Da han fikk en slik ordre, satte han dem i det innerste fengselet og festet føttene deres i stokken.
18 De grep apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.
19 Men om natten åpnet en engel fra Herren fengselsdørene, førte dem ut og sa:
33 Han tok dem samme time på natten, vasket sårene deres og ble straks døpt, både han og hele hans hus.
34 Han førte dem til sitt hus, satte mat fram for dem, og gledet seg med hele sin husstand over å ha kommet til tro på Gud.
35 Da det ble dag, sendte magistratene sine tjenere med beskjed om å løslate dem.
36 Fangevokteren meddelte dette til Paulus: "Magistratene har sendt bud om at dere skal løslates. Gå derfor nå og dra i fred!"
37 Men Paulus sa til dem: "De har offentlig slått oss, uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og hente oss ut!"
38 Tjenerne meldte dette til magistratene, og de ble redde da de hørte at de var romere.
39 De kom og ba dem innstendig om unnskyldning, og etter å ha ført dem ut, bad de dem om å forlate byen.
40 De forlot fengselet og dro til Lydias hus. Der traff de brødrene, oppmuntret dem, og dro videre.
5 Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba ivrig til Gud for ham,
6 og da Herodes skulle føre ham frem, sov Peter den natten mellom to soldater, lenket med to kjeder, mens vakter også bevoktet fengslet ved døren.
7 Og se, en Herrens engel sto ved ham, og et lys skinnte i rommet, og han slo Peter på siden, vekket ham og sa: «Reis deg raskt,» og lenkene falt av hendene hans.
19 Da hennes herrer så at håpet om profitten deres var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til markedsplassen foran myndighetene.
11 Den følgende natten sto Herren ved ham og sa: 'Ta mot til deg, Paulus, for slik du har vitnet om meg i Jerusalem, så skal du også vitne i Roma.'
7 På den første dagen i uken var disiplene samlet for å bryte brødet, og Paulus talte til dem. Fordi han hadde tenkt å reise dagen etter, fortsatte han talen til midnatt.
13 På sabbatsdagen gikk vi utenfor byen, til en elv hvor det pleide å være bønnesamlinger, og vi satte oss ned og talte til kvinnene som var samlet der.
14 En kvinne ved navn Lydia, en forhandler av purpur fra byen Tyatira, som tilba Gud, hørte oss. Herren åpnet hjertet hennes, slik at hun gav akt på det Paulus sa.
9 Da de hadde fått kausjon fra Jason og de andre, slapp de dem fri.
10 Brødrene sendte straks om natten Paulus og Silas videre til Berøa, og da de kom dit, gikk de inn i jødenes synagoge.
22 Men da offiserene kom, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og meldte dette,
23 "Vi fant fengselet låst og godt bevoktet, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne."
29 Paulus svarte: «Jeg skulle ønske til Gud, både i kort og lang tid, at ikke bare du, men alle som hører meg i dag, kunne bli slik som jeg er, uten disse lenkene.»
30 Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og sammen med ham landshøvdingen, Bernike og de som satt med dem.
3 Be samtidig også for oss, at Gud må åpne en dør for ordet, slik at vi kan forkynne Kristi hemmelighet, for dens skyld er jeg også bundet.
16 Da vi kom til Roma, overleverte høvedsmannen fangene til leirkommandanten, men Paulus fikk tillatelse til å bo for seg selv sammen med den soldaten som holdt vakt over ham.
36 Da han hadde sagt dette, knelte han ned og bad sammen med dem alle.
9 En natt sa Herren til Paulus i et syn: "Vær ikke redd, men fortsett å tale og vær ikke stille,
16 Men Peter fortsatte å banke, og da de åpnet, så de ham og ble forbløffet.
32 Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
24 og de priste Gud for det som var skjedd med meg.
21 De truet dem enda mer og lot dem gå, da de ikke fant noe å kunne straffe dem for, på grunn av folket, fordi alle priste Gud for det som hadde skjedd.
16 Mens vi gikk til bønnen, møtte vi en slavejente med en spådomsånd, som skaffet sine herrer mye fortjeneste ved spådom.
20 for å høre fangens stønning, for å løslate dødens sønner,
4 Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas, og mange gudfryktige grekere og ikke få av de ledende kvinnene.
30 Og da de hadde sunget en salme, gikk de ut til Oljeberget.
62 Ved midnatt står jeg opp for å takke Deg for Dine rettferdige dommer.
24 Da de hørte dette, løftet de med én stemme sin røst til Gud og sa: 'Herre, du er Gud, du som har skapt himmelen, jorden, havet og alt som er i dem,
3 De la hånd på dem og satte dem i fengsel til neste dag, for det var allerede kveld.
12 Hele forsamlingen ble stille og lyttet til Barnabas og Paul, som fortalte om alle tegnene og underverkene Gud hadde gjort blant nasjonene gjennom dem.
6 Midt på natten lød et rop: Se, brudgommen kommer; gå ut for å møte ham.
19 Tal til hverandre med salmer, hymner og åndelige sanger; syng og spill av hjertet for Herren.