Apostlenes gjerninger 5:19
Men om natten åpnet en engel fra Herren fengselsdørene, førte dem ut og sa:
Men om natten åpnet en engel fra Herren fengselsdørene, førte dem ut og sa:
Men om natten åpnet Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
Men Herren sendte sin engel om natten, og åpnet fengselsdørene, og førte dem ut og sa,
Men en engel fra Herren åpnet om natten dørene i fengselet, førte dem ut og sa,
Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, og førte dem med seg ut, og sa,
Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa:
Men Herrens engel åpnet fengselets dører om natten, og førte dem ut, og sa,
Men en Herrens engel åpnet fengslets dører om natten og førte dem ut og sa:
Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa,
Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa:
Men om natten åpnet Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
Men om natten åpnet Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
Men en Herrens engel åpnet fengselets porter om natten og førte dem ut.
But during the night, an angel of the Lord opened the doors of the prison and brought them out.
Men en Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa,
Men Herrens Engel oplod Fængslets Døre om Natten, og førte dem ud og sagde:
But the angel of the Lord by night opened the prison doors, and brought them forth, and said,
Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, og førte dem ut og sa:
But the angel of the Lord by night opened the prison doors and brought them out, and said,
But the angel of the Lord by night opened the prison doors, and brought them forth, and said,
Men en Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa,
Men en Herrens engel åpnet fengselets dører om natten, førte dem ut og sa:
Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa,
But{G1161} an angel{G32} of the Lord{G2962} by{G1223} night{G3571} opened{G455} the prison{G5438} doors,{G2374} and{G5037} brought{G1806} them{G846} out,{G1806} and said,{G2036}
But{G1161} the angel{G32} of the Lord{G2962} by{G1223} night{G3571} opened{G455}{(G5656)} the prison{G5438} doors{G2374}, and{G5037} brought{G1806} them{G846} forth{G1806}{(G5631)}, and said{G2036}{(G5627)},
But the angell of the Lorde by nyght openned the preson dores and brought them forthe and sayde:
But the angell of ye LORDE by night opened the preson dores, and brought the out, and sayde:
But the Angel of the Lorde, by night opened the prison doores, & brought them forth, and sayd,
But the Angel of the Lorde by nyght opened the prison doores, and brought them foorth, and sayde:
But the angel of the Lord by night opened the prison doors, and brought them forth, and said,
But an angel of the Lord opened the prison doors by night, and brought them out, and said,
But an angel of the Lord by night opened the prison doors, and brought them out, and said,
But an angel of the Lord by night opened the prison doors, and brought them out, and said,
But in the night an angel of the Lord, opening the doors of the prison, took them out and said,
But an angel of the Lord opened the prison doors by night, and brought them out, and said,
But during the night an angel of the Lord opened the doors of the prison, led them out, and said,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 De grep apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.
5 Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba ivrig til Gud for ham,
6 og da Herodes skulle føre ham frem, sov Peter den natten mellom to soldater, lenket med to kjeder, mens vakter også bevoktet fengslet ved døren.
7 Og se, en Herrens engel sto ved ham, og et lys skinnte i rommet, og han slo Peter på siden, vekket ham og sa: «Reis deg raskt,» og lenkene falt av hendene hans.
8 Engelen sa også til ham: «Kle deg, og ta på deg sandalene dine,» og han gjorde det. Så sa han til ham: «Ta på deg kappen og følg meg.»
9 Da han gikk ut, fulgte han etter ham, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han trodde han så et syn.
10 Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som fører inn til byen, og den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte gjennom en gate; med det samme forlot engelen ham.
11 Peter, da han kom til seg selv, sa: «Nå forstår jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og befridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet seg.»
20 "Gå ut og still dere i templet og forkynn for folket alle disse livets ord."
21 Etter å ha hørt dette, gikk de inn i templet ved daggry og underviste. Så kom overpresten og de med ham. De kalte sammen rådet og hele eldsterådet for Israels barn og sendte til fengselet for å hente dem.
22 Men da offiserene kom, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og meldte dette,
23 "Vi fant fengselet låst og godt bevoktet, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne."
24 Da offiseren for templet og overprestene hørte dette, ble de i villrede om hva dette skulle bety.
25 En kom da og fortalte dem: "Se, de mennene som dere satte i fengselet, står i templet og underviser folket."
26 Da gikk offiseren med sine menn bort og førte dem uten vold, for de fryktet folket, at de kunne bli steinet.
27 De førte dem inn og stilte dem for rådet, og overpresten spurte dem,
14 og da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto utenfor porten.
15 De sa til henne: «Du er fra vettet,» men hun insisterte på at det var slik, og de sa: «Det er hans engel.»
16 Men Peter fortsatte å banke, og da de åpnet, så de ham og ble forbløffet.
17 Da han hadde vinket med hånden for å få dem til å være stille, fortalte han dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet, og sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene,» og så gikk han til et annet sted.
18 Da det ble dag, var det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som hadde blitt av Peter.
23 Etter å ha gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og ga fangevokteren beskjed om å holde dem godt sikret.
24 Da han fikk en slik ordre, satte han dem i det innerste fengselet og festet føttene deres i stokken.
25 Ved midnatt var Paulus og Silas i bønn og sang hymner til Gud, og fangene hørte på dem.
26 Plutselig kom det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og alles lenker ble løst.
27 Fangevokteren våknet, og da han så fengselsdørene åpne, trakk han sitt sverd for å ta sitt eget liv, da han trodde fangene hadde rømt.
35 Da det ble dag, sendte magistratene sine tjenere med beskjed om å løslate dem.
36 Fangevokteren meddelte dette til Paulus: "Magistratene har sendt bud om at dere skal løslates. Gå derfor nå og dra i fred!"
37 Men Paulus sa til dem: "De har offentlig slått oss, uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og hente oss ut!"
39 De kom og ba dem innstendig om unnskyldning, og etter å ha ført dem ut, bad de dem om å forlate byen.
40 De forlot fengselet og dro til Lydias hus. Der traff de brødrene, oppmuntret dem, og dro videre.
3 De la hånd på dem og satte dem i fengsel til neste dag, for det var allerede kveld.
40 De ble enige med ham, og etter å ha pisket apostlene, befalte de dem å ikke tale i Jesu navn og lot dem gå.
12 Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene gikk også med meg, og vi kom inn i mannens hus.
13 Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset hans og si: Send noen til Joppa og hent Simon, som også kalles Peter.
27 Da de var kommet tilbake og hadde samlet menigheten, fortalte de om alt det Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for folkeslagene.
29 Han bad om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
30 Han førte dem ut og spurte: "Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?"
21 De truet dem enda mer og lot dem gå, da de ikke fant noe å kunne straffe dem for, på grunn av folket, fordi alle priste Gud for det som hadde skjedd.
12 Gjennom apostlenes hender skjedde mange tegn og under blant folket, og de var alle samlet på Salomos buegang.
29 Peter og apostlene svarte: "En må lyde Gud mer enn mennesker.
14 Så reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: 'Menn, dere jøder og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord.
23 Etter at de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt sjefsprestene og de eldste hadde sagt til dem.
14 Han førte dem ut fra mørket og dødens skygge, og brøt deres lenker.
15 Herrens ord kom til Jeremia mens han var i fengselsgården, og sa:
9 Det ble et stort rop, og noen av de skriftlærde på fariseernes side reiste seg og stridde heftig, og sa: 'Vi finner ingen ondskap hos denne mannen, og hvis en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke stride mot Gud.'
3 Be samtidig også for oss, at Gud må åpne en dør for ordet, slik at vi kan forkynne Kristi hemmelighet, for dens skyld er jeg også bundet.
19 I ånden gikk han også og forkynte for åndene i fengslet,
8 Da sa Peter, fylt av Den Hellige Ånd, til dem: 'Folkets ledere og Israels eldste,