Apostlenes gjerninger 5:19

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Men om natten åpnet en engel fra Herren fengselsdørene, førte dem ut og sa:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 8:26 : 26 Og en Herrens engel talte til Filip og sa: 'Stå opp og gå mot sør, på veien som går ned fra Jerusalem til Gaza,' – dette er en ørken.
  • Apg 16:26 : 26 Plutselig kom det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og alles lenker ble løst.
  • Apg 27:23 : 23 For i natt sto en engel fra Gud, han som jeg tilhører og tjener, ved min side
  • Sal 105:17-20 : 17 Han sendte en mann foran dem, Josef ble solgt som slave. 18 De plaget hans føtter med lenker, Jern trengte inn i hans sjel, 19 Inntil den tid hans ord kom, Herrens ord prøvde ham. 20 Kongen sendte bud og løslot ham, Folkenes hersker satte ham fri.
  • Sal 146:7 : 7 som gir rettferdighet til de undertrykte, og gir mat til de sultne.
  • Jes 61:1 : 1 Herrens Ånd er over meg, for Herren har salvet meg til å bringe godt budskap til de ydmyke. Han har sendt meg for å forbinde dem som har et sønderknust hjerte, for å forkynne frihet for fanger og åpning av lenker for de bundne.
  • Matt 1:20 : 20 Mens han tenkte på dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: 'Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria til din hustru, for det som er unnfanget i henne er av Den Hellige Ånd.
  • Luk 1:11 : 11 Da viste en Herrens engel seg for ham, stående på høyre side av røkelsesalteret.
  • Apg 12:7-9 : 7 Og se, en Herrens engel sto ved ham, og et lys skinnte i rommet, og han slo Peter på siden, vekket ham og sa: «Reis deg raskt,» og lenkene falt av hendene hans. 8 Engelen sa også til ham: «Kle deg, og ta på deg sandalene dine,» og han gjorde det. Så sa han til ham: «Ta på deg kappen og følg meg.» 9 Da han gikk ut, fulgte han etter ham, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han trodde han så et syn. 10 Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som fører inn til byen, og den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte gjennom en gate; med det samme forlot engelen ham. 11 Peter, da han kom til seg selv, sa: «Nå forstår jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og befridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet seg.»
  • Sal 34:7 : 7 Herrens engel slår leir rundt dem som frykter ham, og han beskytter dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 18 De grep apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.

  • 81%

    5 Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba ivrig til Gud for ham,

    6 og da Herodes skulle føre ham frem, sov Peter den natten mellom to soldater, lenket med to kjeder, mens vakter også bevoktet fengslet ved døren.

    7 Og se, en Herrens engel sto ved ham, og et lys skinnte i rommet, og han slo Peter på siden, vekket ham og sa: «Reis deg raskt,» og lenkene falt av hendene hans.

    8 Engelen sa også til ham: «Kle deg, og ta på deg sandalene dine,» og han gjorde det. Så sa han til ham: «Ta på deg kappen og følg meg.»

    9 Da han gikk ut, fulgte han etter ham, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han trodde han så et syn.

    10 Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som fører inn til byen, og den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte gjennom en gate; med det samme forlot engelen ham.

    11 Peter, da han kom til seg selv, sa: «Nå forstår jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og befridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet seg.»

  • 80%

    20 "Gå ut og still dere i templet og forkynn for folket alle disse livets ord."

    21 Etter å ha hørt dette, gikk de inn i templet ved daggry og underviste. Så kom overpresten og de med ham. De kalte sammen rådet og hele eldsterådet for Israels barn og sendte til fengselet for å hente dem.

    22 Men da offiserene kom, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og meldte dette,

    23 "Vi fant fengselet låst og godt bevoktet, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne."

    24 Da offiseren for templet og overprestene hørte dette, ble de i villrede om hva dette skulle bety.

    25 En kom da og fortalte dem: "Se, de mennene som dere satte i fengselet, står i templet og underviser folket."

    26 Da gikk offiseren med sine menn bort og førte dem uten vold, for de fryktet folket, at de kunne bli steinet.

    27 De førte dem inn og stilte dem for rådet, og overpresten spurte dem,

  • 76%

    14 og da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto utenfor porten.

    15 De sa til henne: «Du er fra vettet,» men hun insisterte på at det var slik, og de sa: «Det er hans engel.»

    16 Men Peter fortsatte å banke, og da de åpnet, så de ham og ble forbløffet.

    17 Da han hadde vinket med hånden for å få dem til å være stille, fortalte han dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet, og sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene,» og så gikk han til et annet sted.

    18 Da det ble dag, var det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som hadde blitt av Peter.

  • 75%

    23 Etter å ha gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og ga fangevokteren beskjed om å holde dem godt sikret.

    24 Da han fikk en slik ordre, satte han dem i det innerste fengselet og festet føttene deres i stokken.

    25 Ved midnatt var Paulus og Silas i bønn og sang hymner til Gud, og fangene hørte på dem.

    26 Plutselig kom det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og alles lenker ble løst.

    27 Fangevokteren våknet, og da han så fengselsdørene åpne, trakk han sitt sverd for å ta sitt eget liv, da han trodde fangene hadde rømt.

  • 75%

    35 Da det ble dag, sendte magistratene sine tjenere med beskjed om å løslate dem.

    36 Fangevokteren meddelte dette til Paulus: "Magistratene har sendt bud om at dere skal løslates. Gå derfor nå og dra i fred!"

    37 Men Paulus sa til dem: "De har offentlig slått oss, uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og hente oss ut!"

  • 73%

    39 De kom og ba dem innstendig om unnskyldning, og etter å ha ført dem ut, bad de dem om å forlate byen.

    40 De forlot fengselet og dro til Lydias hus. Der traff de brødrene, oppmuntret dem, og dro videre.

  • 3 De la hånd på dem og satte dem i fengsel til neste dag, for det var allerede kveld.

  • 40 De ble enige med ham, og etter å ha pisket apostlene, befalte de dem å ikke tale i Jesu navn og lot dem gå.

  • 70%

    12 Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene gikk også med meg, og vi kom inn i mannens hus.

    13 Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset hans og si: Send noen til Joppa og hent Simon, som også kalles Peter.

  • 27 Da de var kommet tilbake og hadde samlet menigheten, fortalte de om alt det Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for folkeslagene.

  • 69%

    29 Han bad om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.

    30 Han førte dem ut og spurte: "Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?"

  • 21 De truet dem enda mer og lot dem gå, da de ikke fant noe å kunne straffe dem for, på grunn av folket, fordi alle priste Gud for det som hadde skjedd.

  • 12 Gjennom apostlenes hender skjedde mange tegn og under blant folket, og de var alle samlet på Salomos buegang.

  • 29 Peter og apostlene svarte: "En må lyde Gud mer enn mennesker.

  • 14 Så reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: 'Menn, dere jøder og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord.

  • 23 Etter at de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt sjefsprestene og de eldste hadde sagt til dem.

  • 14 Han førte dem ut fra mørket og dødens skygge, og brøt deres lenker.

  • 15 Herrens ord kom til Jeremia mens han var i fengselsgården, og sa:

  • 9 Det ble et stort rop, og noen av de skriftlærde på fariseernes side reiste seg og stridde heftig, og sa: 'Vi finner ingen ondskap hos denne mannen, og hvis en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke stride mot Gud.'

  • 3 Be samtidig også for oss, at Gud må åpne en dør for ordet, slik at vi kan forkynne Kristi hemmelighet, for dens skyld er jeg også bundet.

  • 19 I ånden gikk han også og forkynte for åndene i fengslet,

  • 8 Da sa Peter, fylt av Den Hellige Ånd, til dem: 'Folkets ledere og Israels eldste,