Apostlenes gjerninger 16:29

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Han bad om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 99:1 : 1 Herren har regjert, folkene skjelver, Han som sitter blant kjerubene, jorden skjelver.
  • Sal 119:120 : 120 Mitt kjøtt har skjelvet av frykt for Deg, og fra Dine dommer har jeg vært redd!
  • Jes 60:14 : 14 De sønnene som har plaget deg, kommer bøyende til deg, og alle som hatet deg kaster seg ned for dine føtter. De kaller deg:
  • Jes 66:2 : 2 Alt dette har min hånd skapt, og slik har alt blitt til, sier Herren. Men til denne ser jeg med velvilje: den ydmyke og knuste i ånden, den som skjelver for mitt ord.
  • Jes 66:5 : 5 Hør Herrens ord, dere som skjelver for hans ord: Deres brødre som hater dere og støter dere bort for mitt navns skyld sier: 'Herren lar seg ære, så vi kan se din glede!' Men de skal bli til skamme.
  • Jer 5:22 : 22 Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skjelver dere ikke for mitt ansikt? Jeg som har satt sand som grense for havet, en evig grense som det ikke kan krysse. Bølgene bruser, men de kan ikke overvinne det, de bruser, men de kan ikke gå over det.
  • Jer 10:10 : 10 Men Herren er en Gud av sannhet, han er en levende Gud og en evig konge. Jorden skjelver for hans vrede, og nasjonene kan ikke holde ut hans harme.
  • Dan 6:26 : 26 Fra meg er det gitt en befaling, at i alle deler av mitt rike skal de frykte og skjelve for Daniels Gud, for han er den levende Gud, og forblir for evig, og hans rike er et som ikke blir ødelagt, og hans makt vil vare til enden.
  • Apg 9:5-6 : 5 Han spurte: 'Hvem er du, Herre?' Og Herren svarte: 'Jeg er Jesus, han du forfølger. Det er hardt for deg å kjempe imot piggene.' 6 Skjelvende og forbløffet sa han: 'Herre, hva vil du jeg skal gjøre?' Og Herren sa til ham: 'Stå opp og gå inn i byen, og der skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.'
  • Apg 24:25 : 25 Mens han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte, 'For nå kan du gå, men når jeg får tid, skal jeg kalle deg.'
  • Åp 3:9 : 9 Se, jeg vil gjøre dem fra Satans synagoge, de som sier de er jøder, men ikke er det, men lyver – se, jeg vil få dem til å komme og bøye seg for dine føtter, og de skal forstå at jeg har elsket deg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    30 Han førte dem ut og spurte: "Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?"

    31 De svarte: "Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du bli frelst, du og ditt hus."

    32 De talte Herrens ord til ham og til alle i hans hus.

    33 Han tok dem samme time på natten, vasket sårene deres og ble straks døpt, både han og hele hans hus.

    34 Han førte dem til sitt hus, satte mat fram for dem, og gledet seg med hele sin husstand over å ha kommet til tro på Gud.

    35 Da det ble dag, sendte magistratene sine tjenere med beskjed om å løslate dem.

  • 78%

    23 Etter å ha gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og ga fangevokteren beskjed om å holde dem godt sikret.

    24 Da han fikk en slik ordre, satte han dem i det innerste fengselet og festet føttene deres i stokken.

    25 Ved midnatt var Paulus og Silas i bønn og sang hymner til Gud, og fangene hørte på dem.

    26 Plutselig kom det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og alles lenker ble løst.

    27 Fangevokteren våknet, og da han så fengselsdørene åpne, trakk han sitt sverd for å ta sitt eget liv, da han trodde fangene hadde rømt.

    28 Men Paulus ropte høyt: "Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her!"

  • 74%

    37 Men Paulus sa til dem: "De har offentlig slått oss, uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og hente oss ut!"

    38 Tjenerne meldte dette til magistratene, og de ble redde da de hørte at de var romere.

    39 De kom og ba dem innstendig om unnskyldning, og etter å ha ført dem ut, bad de dem om å forlate byen.

    40 De forlot fengselet og dro til Lydias hus. Der traff de brødrene, oppmuntret dem, og dro videre.

  • 73%

    15 Da hun og hennes husstand ble døpt, inviterte hun oss og sa: "Hvis dere mener jeg er tro mot Herren, så kom inn i huset mitt og bli!" Og hun overtalte oss.

    16 Mens vi gikk til bønnen, møtte vi en slavejente med en spådomsånd, som skaffet sine herrer mye fortjeneste ved spådom.

    17 Hun fulgte etter Paulus og oss, mens hun skrek: "Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud, og de forkynner dere en vei til frelse."

    18 Dette gjorde hun i mange dager, men Paulus ble opprørt, vendte seg mot ånden og sa: "Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å forlate henne!" Og ånden forlot henne i samme time.

    19 Da hennes herrer så at håpet om profitten deres var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til markedsplassen foran myndighetene.

  • 73%

    9 Han hørte Paulus tale, som så fast på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet,

    10 sa med høy røst: ‘Reis deg opp og stå på dine føtter;’ og han sprang opp og gikk.

    11 Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de høyt på lykaonisk: ‘Gudene har i menneskeskikkelse steget ned til oss.’

  • 6 Skjelvende og forbløffet sa han: 'Herre, hva vil du jeg skal gjøre?' Og Herren sa til ham: 'Stå opp og gå inn i byen, og der skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.'

  • Apg 9:3-4
    2 vers
    71%

    3 Mens han var på vei, nærmet han seg Damaskus, og plutselig skinte et lys fra himmelen rundt ham.

    4 Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'

  • 70%

    9 Om natten viste det seg et syn for Paulus – en mann fra Makedonia sto og ropte på ham: "Reis over til Makedonia og hjelp oss!"

    10 Da han hadde sett dette synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, sikre på at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.

  • 14 Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine og sprang ut i folkemengden og ropte

  • 70%

    16 Mannen som hadde den onde ånden, sprang på dem, slo dem og fikk overtaket på dem, slik at de flyktet nakne og såret ut av huset.

    17 Dette ble kjent for alle som bodde i Efesos, både jøder og grekere. Frykt kom over dem alle, og Herrens Jesu navn ble lovprist.

  • 10 Paulus gikk ned, bøyde seg over ham og sa: 'Ikke vær bekymret, for han lever.'

  • 70%

    32 Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

    33 Kommandanten kom nær, tok ham, og beordret at han skulle bindes med to lenker, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.

  • 8 Han spratt opp, sto på føttene og begynte å gå. Han fulgte dem inn i tempelet, gående og hoppende, og priste Gud.

  • 69%

    6 Mens jeg var på vei og nærmet meg Damaskus, ved middagstid, skinte plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.

    7 Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?

  • 30 Hele byen ble opphisset, og folk løp sammen. De grep tak i Paulus og dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.

  • 18 Straks falt det som skjell fra øynene hans, og han fikk igjen synet. Han reiste seg og ble døpt.

  • 28 Da han så Jesus, ropte han ut og kastet seg ned for ham og sa med høy stemme, 'Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, ikke pine meg!'

  • 8 Det var mange lamper i rommet ovenpå der de var samlet.

  • 11 Da jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.

  • 13 Om middagstid, konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, skinne omkring meg og dem som fulgte med meg.

  • 7 Og se, en Herrens engel sto ved ham, og et lys skinnte i rommet, og han slo Peter på siden, vekket ham og sa: «Reis deg raskt,» og lenkene falt av hendene hans.

  • 9 De som var med meg, så lyset og ble redde, men stemmen til han som talte til meg, hørte de ikke.

  • 18 Offiseren førte ham til kommandanten og sa: 'Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, fordi han har noe å fortelle deg.'

  • 9 En natt sa Herren til Paulus i et syn: "Vær ikke redd, men fortsett å tale og vær ikke stille,

  • 16 Men Peter fortsatte å banke, og da de åpnet, så de ham og ble forbløffet.

  • 11 Stor frykt kom over hele menigheten og over alle som hørte om dette.