Apostlenes gjerninger 16:29
Han bad om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Han bad om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Han ba om lys, sprang inn, skalv og kastet seg ned for Paulus og Silas.
Han ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas.
Han ba om lys, sprang inn, og skjelvende kastet han seg ned for Paulus og Silas.
Da ba han om lys, sprang inn og ble skjelvende, og falt ned for Paul og Silas.
Og han ba om lys, sprang inn, ble redd og falt ned for Paulus og Silas.
Da kalte han på lys, sprang inn, og falt ned for Paulus og Silas.
Da ba han om lys, skyndte seg inn og kastet seg skjelvende foran Paulus og Silas.
Så ba han om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas,
Han ba om lys, løp inn og kastet seg skjelvende for Paulus og Silas.
Vaktene ba om lys, løp inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Deretter kalte han etter lys, og løp inn i fengselet. Han kom skjelvende inn og falt ned foran Paul og Silas.
Da ba han om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Da ba han om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Da tok han lys, sprang inn, og skjelvde, kastet seg ned for Paulus og Silas.
The jailer asked for lights, rushed in, and trembling with fear, he fell down before Paul and Silas.
Fangevokteren ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas,
Men han begjærede et Lys, og sprang ind og kastede sig skjælvende ned for Paulus og Silas.
Then he called for a light, and sprang in, and came trembling, and fell down before Paul and Silas,
Han ba om å få lys, og løp inn, skalv av frykt og falt ned foran Paulus og Silas.
Then he called for a light, ran in, and fell down trembling before Paul and Silas.
Then he called for a light, and sprang in, and came trembling, and fell down before Paul and Silas,
Fangevokteren ba om lys og sprang inn, og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Han ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Da ba han om lys, løp inn og kastet seg skjelvende ned foran Paulus og Silas.
And{G1161} he called{G154} for lights{G5457} and sprang in,{G1530} and,{G2532} {G1096} trembling{G1790} for fear, fell down{G4363} before Paul{G3972} and{G2532} Silas,{G4609}
Then{G1161} he called{G154}{(G5660)} for a light{G5457}, and sprang in{G1530}{(G5656)}, and{G2532} came{G1096}{(G5637)} trembling{G1790}, and fell down before{G4363}{(G5627)} Paul{G3972} and{G2532} Silas{G4609},
Then he called for a lyght and sprange in and came tremblynge and fell doune before Paul and Sylas
He called for a lighte, and sprange in, and trembled, and fell at the fete of Paul and Sylas,
Then he called for a light, and leaped in, and came trembling, and fell downe before Paul and Silas,
Then he called for a lyght, and sprang in, and came tremblyng, and fell downe before Paul and Silas,
Then he called for a light, and sprang in, and came trembling, and fell down before Paul and Silas,
He called for lights and sprang in, and, fell down trembling before Paul and Silas,
And he called for lights and sprang in, and, trembling for fear, fell down before Paul and Silas,
And he called for lights and sprang in, and, trembling for fear, fell down before Paul and Silas,
And he sent for lights and came rushing in and, shaking with fear, went down on his face before Paul and Silas,
He called for lights and sprang in, and, fell down trembling before Paul and Silas,
Calling for lights, the jailer rushed in and fell down trembling at the feet of Paul and Silas.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Han førte dem ut og spurte: "Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?"
31 De svarte: "Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du bli frelst, du og ditt hus."
32 De talte Herrens ord til ham og til alle i hans hus.
33 Han tok dem samme time på natten, vasket sårene deres og ble straks døpt, både han og hele hans hus.
34 Han førte dem til sitt hus, satte mat fram for dem, og gledet seg med hele sin husstand over å ha kommet til tro på Gud.
35 Da det ble dag, sendte magistratene sine tjenere med beskjed om å løslate dem.
23 Etter å ha gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og ga fangevokteren beskjed om å holde dem godt sikret.
24 Da han fikk en slik ordre, satte han dem i det innerste fengselet og festet føttene deres i stokken.
25 Ved midnatt var Paulus og Silas i bønn og sang hymner til Gud, og fangene hørte på dem.
26 Plutselig kom det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og alles lenker ble løst.
27 Fangevokteren våknet, og da han så fengselsdørene åpne, trakk han sitt sverd for å ta sitt eget liv, da han trodde fangene hadde rømt.
28 Men Paulus ropte høyt: "Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her!"
37 Men Paulus sa til dem: "De har offentlig slått oss, uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og hente oss ut!"
38 Tjenerne meldte dette til magistratene, og de ble redde da de hørte at de var romere.
39 De kom og ba dem innstendig om unnskyldning, og etter å ha ført dem ut, bad de dem om å forlate byen.
40 De forlot fengselet og dro til Lydias hus. Der traff de brødrene, oppmuntret dem, og dro videre.
15 Da hun og hennes husstand ble døpt, inviterte hun oss og sa: "Hvis dere mener jeg er tro mot Herren, så kom inn i huset mitt og bli!" Og hun overtalte oss.
16 Mens vi gikk til bønnen, møtte vi en slavejente med en spådomsånd, som skaffet sine herrer mye fortjeneste ved spådom.
17 Hun fulgte etter Paulus og oss, mens hun skrek: "Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud, og de forkynner dere en vei til frelse."
18 Dette gjorde hun i mange dager, men Paulus ble opprørt, vendte seg mot ånden og sa: "Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å forlate henne!" Og ånden forlot henne i samme time.
19 Da hennes herrer så at håpet om profitten deres var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til markedsplassen foran myndighetene.
9 Han hørte Paulus tale, som så fast på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet,
10 sa med høy røst: ‘Reis deg opp og stå på dine føtter;’ og han sprang opp og gikk.
11 Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de høyt på lykaonisk: ‘Gudene har i menneskeskikkelse steget ned til oss.’
6 Skjelvende og forbløffet sa han: 'Herre, hva vil du jeg skal gjøre?' Og Herren sa til ham: 'Stå opp og gå inn i byen, og der skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.'
3 Mens han var på vei, nærmet han seg Damaskus, og plutselig skinte et lys fra himmelen rundt ham.
4 Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
9 Om natten viste det seg et syn for Paulus – en mann fra Makedonia sto og ropte på ham: "Reis over til Makedonia og hjelp oss!"
10 Da han hadde sett dette synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, sikre på at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.
14 Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine og sprang ut i folkemengden og ropte
16 Mannen som hadde den onde ånden, sprang på dem, slo dem og fikk overtaket på dem, slik at de flyktet nakne og såret ut av huset.
17 Dette ble kjent for alle som bodde i Efesos, både jøder og grekere. Frykt kom over dem alle, og Herrens Jesu navn ble lovprist.
10 Paulus gikk ned, bøyde seg over ham og sa: 'Ikke vær bekymret, for han lever.'
32 Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33 Kommandanten kom nær, tok ham, og beordret at han skulle bindes med to lenker, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
8 Han spratt opp, sto på føttene og begynte å gå. Han fulgte dem inn i tempelet, gående og hoppende, og priste Gud.
6 Mens jeg var på vei og nærmet meg Damaskus, ved middagstid, skinte plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
7 Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
30 Hele byen ble opphisset, og folk løp sammen. De grep tak i Paulus og dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.
18 Straks falt det som skjell fra øynene hans, og han fikk igjen synet. Han reiste seg og ble døpt.
28 Da han så Jesus, ropte han ut og kastet seg ned for ham og sa med høy stemme, 'Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, ikke pine meg!'
8 Det var mange lamper i rommet ovenpå der de var samlet.
11 Da jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
13 Om middagstid, konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, skinne omkring meg og dem som fulgte med meg.
7 Og se, en Herrens engel sto ved ham, og et lys skinnte i rommet, og han slo Peter på siden, vekket ham og sa: «Reis deg raskt,» og lenkene falt av hendene hans.
9 De som var med meg, så lyset og ble redde, men stemmen til han som talte til meg, hørte de ikke.
18 Offiseren førte ham til kommandanten og sa: 'Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, fordi han har noe å fortelle deg.'
9 En natt sa Herren til Paulus i et syn: "Vær ikke redd, men fortsett å tale og vær ikke stille,
16 Men Peter fortsatte å banke, og da de åpnet, så de ham og ble forbløffet.
11 Stor frykt kom over hele menigheten og over alle som hørte om dette.