Apostlenes Gjerninger 9:6
Skjelvende og forbløffet sa han: 'Herre, hva vil du jeg skal gjøre?' Og Herren sa til ham: 'Stå opp og gå inn i byen, og der skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.'
Skjelvende og forbløffet sa han: 'Herre, hva vil du jeg skal gjøre?' Og Herren sa til ham: 'Stå opp og gå inn i byen, og der skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.'
Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.
Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.
Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.
Og han, skjelvende og forferdet, sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.
Skjelvende og redd spurte han: "Herre, hva ønsker du at jeg skal gjøre?" Og Herren sa til ham: "Stå opp og gå inn i byen, så skal du få beskjed om hva du må gjøre."
Og han, skjelvende av frykt og undring, sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Reis deg, og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.
Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Herren svarte: Reis deg og gå inn i byen, så skal det bli fortalt deg hva du skal gjøre.
Han skjelvende og forundret sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Stå opp, og gå inn i byen, og det skal bli sagt deg hva du skal gjøre.
Skjelvende og forundret sa han: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Herren sa til ham: «Reis deg opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.»
Skjelvende og forundret sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, der vil det bli fortalt deg hva du må gjøre.
Skjelvende og forbauset spurte han: «Herre, hva vil du at jeg skal gjøre?» Og Herren sa til ham: «Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli fortalt deg hva du må gjøre.»
Han skalv og ble forferdet og sa: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Da sa Herren til ham: «Reis deg og gå inn i byen, så vil det bli sagt deg hva du må gjøre.»
Han skalv og ble forferdet og sa: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Da sa Herren til ham: «Reis deg og gå inn i byen, så vil det bli sagt deg hva du må gjøre.»
Skjelvende og fylt av undring sa han: "Herre, hva vil du at jeg skal gjøre?" Herren sa til ham: "Reis deg og gå inn i byen, og der skal det bli fortalt deg hva du skal gjøre."
Trembling and astonished, he said, "Lord, what do You want me to do?" The Lord said to him, "Get up and go into the city, and it will be told to you what you must do."
Skjelvende og forskrekket sa han: 'Herre, hva vil du jeg skal gjøre?' Herren sa til ham: 'Reis deg og gå inn i byen, og der vil det bli fortalt deg hva du skal gjøre.'
Og han sagde bævende og forfærdet: Herre! hvad vil du, at jeg skal gjøre? Og Herren sagde til ham: Staa op og gak ind i Staden, og det skal siges dig, hvad dig bør at gjøre.
And he trembling and astonished said, Lord, what wilt thou have me to do? And the Lord said unto him, Arise, and go into the city, and it shall be told thee what thou must do.
Han, skjelvende og forbløffet, sa: "Herre, hva vil du jeg skal gjøre?" Herren sa til ham: "Reis deg og gå inn i byen, så vil det bli fortalt deg hva du skal gjøre."
And trembling and astonished, he said, Lord, what do you want me to do? And the Lord said to him, Arise, and go into the city, and it shall be told you what you must do.
And he trembling and astonished said, Lord, what wilt thou have me to do? And the Lord said unto him, Arise, and go into the city, and it shall be told thee what thou must do.
Men stå opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre."
Men reis deg og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.»
Men reis deg opp og gå inn i byen, så skal det bli fortalt deg hva du må gjøre.
but rise,{G450} and{G5037} enter into{G1519} the city,{G4172} and{G2532} it shall be told{G2036} thee{G4671} what{G5101} thou{G2309} must{G1163} do.{G4160}
And{G5037} he trembling{G5141}{(G5723)} and{G2532} astonished{G2284}{(G5723)} said{G2036}{(G5627)}, Lord{G2962}, what{G5101} wilt thou have{G2309}{(G5719)} me{G3165} to do{G4160}{(G5658)}? And{G2532} the Lord{G2962} said unto{G4314} him{G846}, Arise{G450}{(G5628)}, and{G2532} go{G1525}{(G5628)} into{G1519} the city{G4172}, and{G2532} it shall be told{G2980}{(G5701)} thee{G4671} what{G5101} thou{G4571} must{G1163}{(G5748)} do{G4160}{(G5721)}.
And he bothe tremblynge and astonyed sayde: Lorde what wilt thou have me to do? And ye Lorde sayde vnto him: aryse and goo into the cite and it shalbe tolde the what thou shalt do.
And he both tremblinge and astonnyed, sayde: LORDE what wilt thou that I shal do? The LORDE sayde vnto him: Aryse, and go into the cite, there shal it be tolde the what thou shalt do.
He then both trembling and astonied, sayd, Lord, what wilt thou that I doe? And the Lord sayd vnto him, Arise and goe into the citie, and it shall be tolde thee what thou shalt doe.
And he both tremblyng and astonyed, sayde: Lord, what wylt thou haue me to do? And the Lorde sayde vnto hym: Aryse, and go into the citie, and it shalbe tolde thee what thou must do.
And he trembling and astonished said, Lord, what wilt thou have me to do? And the Lord [said] unto him, ‹Arise, and go into the city, and it shall be told thee what thou must do.›
But{TR omits "But" } rise up, and enter into the city, and you will be told what you must do."
but rise, and enter into the city, and it shall be told thee what thou must do.
but rise, and enter into the city, and it shall be told thee what thou must do.
But get up, and go into the town, and it will be made clear to you what you have to do.
But rise up, and enter into the city, and you will be told what you must do."
But stand up and enter the city and you will be told what you must do.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Mens jeg var på vei og nærmet meg Damaskus, ved middagstid, skinte plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
7 Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8 Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.
9 De som var med meg, så lyset og ble redde, men stemmen til han som talte til meg, hørte de ikke.
10 Og jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå til Damaskus, og der skal det bli fortalt deg om alt det som er bestemt for deg å gjøre.
11 Da jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
10 Det var en disippel i Damaskus ved navn Ananias, og Herren talte til ham i et syn: 'Ananias.' Og han svarte: 'Her er jeg, Herre.'
11 Herren sa til ham: 'Gå til gaten som kalles Rett, og søk i Judas' hus etter en mann fra Tarsus som heter Saul, for se, han ber.
12 Han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hender på ham, for at han skal få synet tilbake.'
13 Ananias svarte: 'Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14 Og her har han myndighet fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.'
15 Men Herren sa til ham: 'Gå, for han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for folkeslag og konger og Israels barn.
16 For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.'
17 Ananias gikk og kom inn i huset, la hendene på ham og sa: 'Saul, bror, Herren Jesus, som viste seg for deg på veien hit, har sendt meg for at du skal få synet tilbake og bli fylt av Den Hellige Ånd.'
18 Straks falt det som skjell fra øynene hans, og han fikk igjen synet. Han reiste seg og ble døpt.
1 Saulus, som fortsatt truet med å drepe Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.
2 Han ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen tilhengere av Veien, både menn og kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
3 Mens han var på vei, nærmet han seg Damaskus, og plutselig skinte et lys fra himmelen rundt ham.
4 Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
5 Han spurte: 'Hvem er du, Herre?' Og Herren svarte: 'Jeg er Jesus, han du forfølger. Det er hardt for deg å kjempe imot piggene.'
12 Mens jeg gjorde dette, dro jeg også til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
13 Om middagstid, konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, skinne omkring meg og dem som fulgte med meg.
14 Da vi alle falt til jorden, hørte jeg en stemme tale til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden!
15 Jeg sa: Hvem er du, Herre? Han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16 Men reis deg og stå på dine føtter, for jeg har åpenbart meg for deg for å sette deg til tjener og vitne om det du har sett og de ting jeg vil åpenbare for deg.
17 Jeg vil befri deg fra dette folket og fra hedningene, som jeg nå sender deg til,
7 De mennene som reiste med ham, sto målløse, for de hørte stemmen men så ingen.
8 Saulus reiste seg fra jorden, men da han åpnet øynene, kunne han ikke se noen. De ledet ham ved hånden til Damaskus.
13 kom til meg, sto nær meg og sa: Saul, bror, se opp! Og i samme øyeblikk så jeg opp på ham.
14 Og han sa: Våre fedres Gud har i forveien valgt deg til å kjenne hans vilje, se den Rettferdige, og høre en stemme fra hans munn,
15 for du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
16 Og nå, hvorfor nøler du? Stå opp, la deg døpe, og vask bort dine synder ved å påkalle Herrens navn.
17 Og det skjedde at da jeg kom tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, kom jeg i ekstase,
29 Han bad om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
30 Han førte dem ut og spurte: "Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?"
41 Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?' Han svarte: 'Herre, la meg få synet tilbake.'
27 Men Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, og at Herren hadde talt til ham, og hvordan han frimodig hadde forkynt i Jesu navn i Damaskus.
21 Og han sa til meg: Gå, for jeg skal sende deg langt bort til folkeslagene.
21 Alle som hørte ham, ble forundret og sa: 'Er ikke dette han som i Jerusalem forfulgte dem som påkalte dette navnet, og kom hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?'
11 Og nå, se, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind og ikke se solen for en tid.' Straks falt det en tåke og mørke over ham, og han gikk omkring og lette etter noen som kunne lede ham.
8 Engelen sa også til ham: «Kle deg, og ta på deg sandalene dine,» og han gjorde det. Så sa han til ham: «Ta på deg kappen og følg meg.»
9 Da han gikk ut, fulgte han etter ham, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han trodde han så et syn.
37 Da de hørte dette, ble de stukket i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: 'Hva skal vi gjøre, menn, brødre?'
36 Han svarte: 'Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?'
10 sa med høy røst: ‘Reis deg opp og stå på dine føtter;’ og han sprang opp og gikk.
19 Og jeg sa: Herre, de vet at jeg holdt dem i fengsel og pisket dem, i hver synagoge, som trodde på deg;
20 Men jeg forkynte først for dem i Damaskus, deretter i Jerusalem, i hele Judea og for hedningene, at de skulle omvende seg og vende seg til Gud, og gjøre gjerninger verdige omvendelse.
9 Saulus, som også kalles Paulus, fylt av Den Hellige Ånd, så fast på ham
4 Han så på engelen med frykt og sa, 'Hva er det, Herre?' Og engelen sa til ham: 'Dine bønner og dine gode gjerninger har blitt husket for Gud.
57 Mens de gikk på veien, sa en mann til ham: 'Jeg vil følge deg hvor du enn går, Herre.'