Apostlenes gjerninger 2:37
Da de hørte dette, ble de stukket i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: 'Hva skal vi gjøre, menn, brødre?'
Da de hørte dette, ble de stukket i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: 'Hva skal vi gjøre, menn, brødre?'
Da de hørte dette, ble de svært grepet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre?
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre?
Nå da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: "Hva skal vi gjøre, brødre?"
Da de hørte dette, ble hjertene deres stikket, og de sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, ble de dypt grepet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: «Brødre, hva skal vi gjøre?»
Da de hørte dette, ble de stukket i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
Da folket hørte dette, ble deres hjerter berørt, og de spurte Peter og de andre apostlene: 'Brødre, hva skal vi gjøre?'
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?»
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?»
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?
When they heard this, they were cut to the heart and said to Peter and the other apostles, 'Brothers, what shall we do?'
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og til de andre apostlene: "Hva skal vi gjøre, brødre?"
Men der de det hørte, gik det dem igjennem Hjertet, og de sagde til Petrus og de andre Apostler: I Mænd, Brødre! hvad skulle vi gjøre?
Now when they heard this, they were pricked in their heart, and said unto Peter and to the rest of the apostles, Men and brethren, what shall we do?
Da de hørte dette, ble de truffet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
Now when they heard this, they were cut to the heart, and said to Peter and the rest of the apostles, 'Men and brethren, what shall we do?'
Now when they heard this, they were pricked in their heart, and said unto Peter and to the rest of the apostles, Men and brethren, what shall we do?
Da de hørte dette, ble de rammet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: «Brødre, hva skal vi gjøre?»
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
When they hearde this they were pricked in their hertes and sayd vnto Peter and vnto the other Apostles: Ye men and brethre what shall we do?
Whan they herde this, their hert pricked them, and they sayde vnto Peter and to the other Apostles: Ye men and brethre, What shal we do?
Now when they heard it, they were pricked in their heartes, and said vnto Peter and the other Apostles, Men and brethren, what shall we doe?
Nowe when they hearde this, they were pricked in their heartes, and sayde vnto Peter, & vnto the other Apostles: Ye men & brethren, what shall we do?
¶ Now when they heard [this], they were pricked in their heart, and said unto Peter and to the rest of the apostles, Men [and] brethren, what shall we do?
Now when they heard this, they were cut to the heart, and said to Peter and the rest of the apostles, "Brothers, what shall we do?"
Now when they heard `this,' they were pricked in their heart, and said unto Peter and the rest of the apostles, Brethren, what shall we do?
Now when they heard [this], they were pricked in their heart, and said unto Peter and the rest of the apostles, Brethren, what shall we do?
Now when these words came to their ears their hearts were troubled, and they said to Peter and the other Apostles, Brothers, what are we to do?
Now when they heard this, they were cut to the heart, and said to Peter and the rest of the apostles, "Brothers, what shall we do?"
The Response to Peter’s Address Now when they heard this, they were acutely distressed and said to Peter and the rest of the apostles,“What should we do, brothers?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Peter svarte: 'Omvend dere og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.
33Da de hørte dette, ble de rasende og ønsket å drepe dem.
14Så reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: 'Menn, dere jøder og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord.
36Så la hele Israels hus visselig vite at både Herre og Messias har Gud gjort denne Jesus, som dere korsfestet.'
7De satte dem midt iblant seg og spurte: 'I hvilken makt, eller i hvilket navn har dere gjort dette?'.
8Da sa Peter, fylt av Den Hellige Ånd, til dem: 'Folkets ledere og Israels eldste,
9om vi i dag skal avhøres om en god gjerning mot en syk mann, ved hvem han er blitt helbredet,
44Mens Peter enda talte, falt Den Hellige Ånd på alle som hørte ordet.
45Og de troende av omskjærelsen som var kommet med Peter, ble forundret, fordi Den Hellige Ånds gave også ble utøst over hedningene.
46For de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud.
47Da tok Peter til orde: 'Kan noen nekte dem vannet så disse ikke skulle bli døpt, de som har mottatt Den Hellige Ånd likesom vi?'
48Og han bød dem å bli døpt i Herrens navn, og de bad ham bli hos dem noen dager.
12De var alle forundret og usikre og sa til hverandre: 'Hva kan dette bety?'
19Men Peter og Johannes svarte dem: 'Døm selv om det er rett for Gud å lytte til dere mer enn til Gud.
54Da de hørte dette, ble de rasende i sine hjerter, og skar tenner mot ham.
5Da de hørte dette, ble de døpt i Herren Jesu navn.
16og sa: 'Hva skal vi gjøre med disse mennene? For et kjent tegn er utført ved dem, som er tydelig for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke benekte det.
29Peter og apostlene svarte: "En må lyde Gud mer enn mennesker.
30Han førte dem ut og spurte: "Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?"
31De svarte: "Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du bli frelst, du og ditt hus."
8Og Gud, som kjenner hjertene, ga dem vitnesbyrd ved å gi dem Den Hellige Ånd, akkurat som til oss,
12Da Peter så det, talte han til folket: 'Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette, og hvorfor stirrer dere på oss, som om vi ved egen kraft eller fromhet har fått ham til å gå?
41De som med glede tok imot hans ord, ble døpt, og den dagen ble om lag tre tusen sjeler lagt til deres tall.
42De holdt trofast fast ved apostlenes lære og fellesskapet, ved brødsbrytelsen og bønnene.
43En frykt kom over alle, og mange undere og tegn ble gjort ved apostlene.
6Skjelvende og forbløffet sa han: 'Herre, hva vil du jeg skal gjøre?' Og Herren sa til ham: 'Stå opp og gå inn i byen, og der skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.'
15I de dager stod Peter fram blant disiplene (det var omkring hundre og tjue av dem samlet på samme sted),
10Og folk spurte ham: 'Hva skal vi da gjøre?'
22Omvend deg derfor fra din ondskap, og be til Gud så det som du har tenkt i ditt hjerte, kan bli tilgitt deg.
2og han sa til dem: «Har dere mottatt Den Hellige Ånd da dere kom til tro?» De svarte: «Vi har ikke engang hørt at det finnes en Hellige Ånd.»
17Da la de hendene på dem, og de mottok Den Hellige Ånd.
16Og nå, hvorfor nøler du? Stå opp, la deg døpe, og vask bort dine synder ved å påkalle Herrens navn.
19Omvend dere derfor og vend tilbake, så deres synder kan bli utslettet, og at oppkvikkelsens tider kan komme fra Herrens ansikt.
1Apostlene og brødrene som var i Judea hørte at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
14Da apostlene i Jerusalem hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem.
15Disse kom ned og ba for dem om at de skulle få Den Hellige Ånd,
14Han skal tale ord til deg som vil gi deg og hele ditt hus frelse.
24Og Simon svarte: 'Be for meg til Herren, så ingen av disse tingene dere har sagt kommer over meg.'
16Men Peter fortsatte å banke, og da de åpnet, så de ham og ble forbløffet.
18Da de hørte dette, ble de stille og priste Gud. De sa: «Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.»
13Da de så Peters og Johannes’ frimodighet, og forsto at de var ulærde og alminnelige menn, undret de seg, men kjente dem også igjen som noen som hadde vært med Jesus.
35Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.
24Da de hørte dette, løftet de med én stemme sin røst til Gud og sa: 'Herre, du er Gud, du som har skapt himmelen, jorden, havet og alt som er i dem,
15og sa: ‘Mennesker, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker med de samme erfaringene som dere, og forkynner det gode budskapet for dere: at dere skal vende dere fra disse forgjeves ting til den levende Gud, som skapte himmelen, jorden, havet og alt som er i dem.
27De førte dem inn og stilte dem for rådet, og overpresten spurte dem,
7De var alle forundret og sa til hverandre: 'Er ikke alle disse som taler, galileere?
8Hvordan kan det da være at vi hører dem hver på vårt eget morsmål?
32De troende hadde ett hjerte og én sjel, og ingen sa at noe av det de eide, var deres eget, men alt var felles.
23Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret alle til å holde fast ved Herren med et oppriktig hjerte,
20Men jeg forkynte først for dem i Damaskus, deretter i Jerusalem, i hele Judea og for hedningene, at de skulle omvende seg og vende seg til Gud, og gjøre gjerninger verdige omvendelse.