Apostlenes gjerninger 11:23
Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret alle til å holde fast ved Herren med et oppriktig hjerte,
Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret alle til å holde fast ved Herren med et oppriktig hjerte,
Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret alle til med fast beslutning i hjertet å holde seg til Herren.
Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret alle til å holde fast ved Herren med et fast forsett i hjertet.
Da han kom og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret alle til med fast beslutning i hjertet å holde seg til Herren.
Som kom, og så Guds nåde, ble han glad, og oppmuntret dem alle, til med hjertets hensikt å holde seg nær til Herren.
Da han kom dit og så Guds nåde, oppmuntret han dem alle til å holde seg til Herren med bestemte hjerter.
Som kom og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til at de skulle stå faste i Herren med hele sitt hjerte.
Da han kom og så Guds nåde, gledet han seg og oppfordret alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte.
Da han kom dit og så Guds nåde, ble han glad og formante dem alle til å forbli trofaste mot Herren av hjertens vilje.
Når han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppfordret dem alle til med helhjertet hengivenhet å bli ved Herren.
Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til å være trofaste mot Herren med et fast hjerte.
Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret dem alle til med beslutsomhet å holde fast ved Herren.
Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte.
Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte.
Da han kom, og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret alle til å holde fast ved Herren med et helhjertet hengiven sinn.
When he arrived and saw the grace of God, he was glad and encouraged them all to remain true to the Lord with devoted hearts.
Da han kom og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til med hjertets forsett å holde fast ved Herren.
Denne, der han var kommen derhen og saae Guds Naade, glædede sig og formanede Alle, at de med Hjertets Forsæt skulde blive ved Herren;
Who, when he came, and had seen the gre of God, was glad, and exhorted them all, that with purpose of heart they would cleave unto the Lord.
Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret dem alle til å holde seg nær til Herren med ro i hjertet.
Who, when he came and had seen the grace of God, was glad and encouraged them all, that with purpose of heart, they would remain faithful to the Lord.
Who, when he came, and had seen the grace of God, was glad, and exhorted them all, that with purpose of heart they would cleave unto the Lord.
Da han kom dit og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret dem alle til med hjertets vilje å holde fast ved Herren.
Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til å forbli trofaste mot Herren av hele sitt hjerte.
Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem til å forbli trofaste mot Herren med hele sitt hjerte.
Which when he was come and had sene the grace of God was glad and exhorted them all that with purpose of hert they wolde continually cleave vnto ye Lorde.
Which whan he was come thither, & sawe the grace of God, he was glad, and exorted them all, that with purpose of hert they wolde contynue in the LORDE.
Who when he was come and had seene the grace of God, was glad, and exhorted all, that with purpose of heart they would continue in the Lord.
Which when he came, and had seene the grace of God, was glad, and exhorted them all, that with purpose of heart they woulde cleaue vnto the Lorde.
Who, when he came, and had seen the grace of God, was glad, and exhorted them all, that with purpose of heart they would cleave unto the Lord.
who, when he had come, and had seen the grace of God, was glad. He exhorted them all, that with purpose of heart they should remain near to the Lord.
who, when he was come, and had seen the grace of God, was glad; and he exhorted them all, that with purpose of heart they would cleave unto the Lord:
who, when he was come, and had seen the grace of God, was glad; and he exhorted them all, that with purpose of heart they would cleave unto the Lord:
Who, when he came and saw the grace of God, was glad; and he made clear to them the need of keeping near the Lord with all the strength of their hearts:
who, when he had come, and had seen the grace of God, was glad. He exhorted them all, that with purpose of heart they should remain near to the Lord.
When he came and saw the grace of God, he rejoiced and encouraged them all to remain true to the Lord with devoted hearts,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24for han var en god mann, fylt av Den Hellige Ånd og tro. En stor skare ble lagt til Herren.
25Barnabas dro til Tarsus for å oppsøke Saulus.
26Da han fant ham, tok han ham med til Antiokia. Det kom til at de i ett år samlet seg med menigheten og lærte mange mennesker. Det var først i Antiokia at disiplene ble kalt kristne.
20Men noen av dem, menn fra Kypros og Kyrene, kom til Antiokia og forkynte evangeliet om Herren Jesus også for grekere.
21Herrens hånd var med dem, og et stort antall kom til tro og vendte seg til Herren.
22Nyheten om dem nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas til Antiokia.
27Da han ønsket å dra til Akaia, oppmuntret brødrene disiplene til å ta vel imot ham. Da han kom dit, hjalp han mye dem som ved Guds nåde hadde kommet til tro.
26og derfra seilte de til Antiokia, hvor de var overgitt til Guds nåde for arbeidet de hadde fullført.
27Da de var kommet tilbake og hadde samlet menigheten, fortalte de om alt det Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for folkeslagene.
28Og de ble der en god stund sammen med disiplene.
3De, sendt av menigheten, dro gjennom Fønikia og Samaria, og fortalte om nasjonenes omvendelse, noe som brakte stor glede til alle brødrene.
4Da de kom til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte om alt det Gud hadde gjort med dem.
43Ved slutten av samlingen fulgte mange jøder og fromme proselytter Paulus og Barnabas, som talte til dem og overbeviste dem om å forbli i Guds nåde.
44Neste sabbat samlet nesten hele byen seg for å høre Guds ord.
7Han var sammen med prokonsulen Sergius Paulus, en klok mann, som hadde kalt på Barnabas og Saulus fordi han ønsket å høre Guds ord.
27Men Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, og at Herren hadde talt til ham, og hvordan han frimodig hadde forkynt i Jesu navn i Damaskus.
28Han var nå hos dem i Jerusalem, gikk inn og ut sammen med dem,
19Etter å ha hilst på dem, begynte han å fortelle detaljert om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
20Da de hørte dette, priste de Herren. De sa til ham: 'Du ser, bror, hvor mange tusener av jøder som har kommet til tro, og alle er nidkjære for loven.
27Mens de snakket, gikk han inn og fant mange samlet.
2Mens de tjente Herren og fastet, sa Den Hellige Ånd: 'Skill ut for meg både Barnabas og Saulus til det arbeidet jeg har kalt dem til.'
17Hvis Gud har gitt dem den samme gaven som oss, som har trodd på Herren Jesus Kristus, hvem er jeg da, at jeg skulle kunne hindre Gud?»
18Da de hørte dette, ble de stille og priste Gud. De sa: «Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.»
21Etter å ha forkynt det gode budskap i den byen og vunnet mange til disipler, vendte de tilbake til Lystra, Iconium og Antiokia,
3Derfor ble de der lenge og talte frimodig i Herren, som vitnet om ordet om sin nåde, og ga dem kraft til å gjøre tegn og under gjennom sine hender.
17Da vi kom til Jerusalem, ble vi gladelig mottatt av brødrene.
30Dette gjorde de, og de sendte den til de eldste ved Barnabas' og Saulus' hånd.
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene gikk også med meg, og vi kom inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset hans og si: Send noen til Joppa og hent Simon, som også kalles Peter.
33Derfor sendte jeg straks bud etter deg, og du gjorde vel i å komme. Nå er vi alle her for Guds åsyn for å høre alt hva Gud har befalt deg.'
23De utnevnte eldste i hver menighet ved valg, og etter bønn og faste overlot de dem til Herren, som de hadde trodd på.
35Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.
25Vi har funnet det godt, etter enstemmig beslutning, å velge menn og sende til dere sammen med våre kjære Barnabas og Paul,
22Da han kom til Cæsarea, gikk han opp og hilste på menigheten, og deretter dro han ned til Antiokia.
11Vi tror derimot at vi blir frelst ved nåden fra Herren Jesus, på samme måte som de.'
12Hele forsamlingen ble stille og lyttet til Barnabas og Paul, som fortalte om alle tegnene og underverkene Gud hadde gjort blant nasjonene gjennom dem.
15Og derfra kom de brødre som hadde hørt om oss, ut for å møte oss så langt som til Appii Forum og De tre kroer. Da Paulus så dem, takket han Gud og ble oppmuntret.
36Etter noen dager sa Paul til Barnabas: 'La oss dra tilbake og besøke våre brødre i hver by der vi har forkynt Herrens ord, for å se hvordan de har det.'
8Og Gud, som kjenner hjertene, ga dem vitnesbyrd ved å gi dem Den Hellige Ånd, akkurat som til oss,
46Hver dag kom de trofast og med enighet til templet, de brøt brød hjemme hos seg selv og spiste maten med glede og hengivenhet i hjertet.
47De lovpriste Gud og hadde velvilje hos alt folket, og hver dag la Herren til nye som ble frelst til forsamlingen.
1Apostlene og brødrene som var i Judea hørte at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
9Han hørte Paulus tale, som så fast på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet,
37Da de hørte dette, ble de stukket i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: 'Hva skal vi gjøre, menn, brødre?'
15Etter lesingen fra loven og profetene, sendte synagogens ledere bud til dem og sa: 'Brødre, hvis dere har et ord til oppmuntring for folket, så tal.'
34Han førte dem til sitt hus, satte mat fram for dem, og gledet seg med hele sin husstand over å ha kommet til tro på Gud.
31Da de leste det, gledet de seg over oppmuntringen.
42Dette ble kjent over hele Joppe, og mange kom til tro på Herren.
9og da de kjente nåden som var gitt meg, rakte Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som støtter, meg og Barnabas vennskapets høyre hånd, for at vi skulle gå til folkene og de til de omskårne.
1I Iconium skjedde det at de sammen gikk inn i synagogen til jødene, og talte slik at mange jøder og grekere kom til tro.