Apostlenes Gjerninger 11:23
Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret alle til å holde fast ved Herren med et oppriktig hjerte,
Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret alle til å holde fast ved Herren med et oppriktig hjerte,
Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret alle til med fast beslutning i hjertet å holde seg til Herren.
Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret alle til å holde fast ved Herren med et fast forsett i hjertet.
Da han kom og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret alle til med fast beslutning i hjertet å holde seg til Herren.
Som kom, og så Guds nåde, ble han glad, og oppmuntret dem alle, til med hjertets hensikt å holde seg nær til Herren.
Da han kom dit og så Guds nåde, oppmuntret han dem alle til å holde seg til Herren med bestemte hjerter.
Som kom og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til at de skulle stå faste i Herren med hele sitt hjerte.
Da han kom og så Guds nåde, gledet han seg og oppfordret alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte.
Da han kom dit og så Guds nåde, ble han glad og formante dem alle til å forbli trofaste mot Herren av hjertens vilje.
Når han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppfordret dem alle til med helhjertet hengivenhet å bli ved Herren.
Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til å være trofaste mot Herren med et fast hjerte.
Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret dem alle til med beslutsomhet å holde fast ved Herren.
Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte.
Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte.
Da han kom, og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret alle til å holde fast ved Herren med et helhjertet hengiven sinn.
When he arrived and saw the grace of God, he was glad and encouraged them all to remain true to the Lord with devoted hearts.
Da han kom og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til med hjertets forsett å holde fast ved Herren.
Denne, der han var kommen derhen og saae Guds Naade, glædede sig og formanede Alle, at de med Hjertets Forsæt skulde blive ved Herren;
Who, when he came, and had seen the gre of God, was glad, and exhorted them all, that with purpose of heart they would cleave unto the Lord.
Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret dem alle til å holde seg nær til Herren med ro i hjertet.
Who, when he came and had seen the grace of God, was glad and encouraged them all, that with purpose of heart, they would remain faithful to the Lord.
Who, when he came, and had seen the grace of God, was glad, and exhorted them all, that with purpose of heart they would cleave unto the Lord.
Da han kom dit og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret dem alle til med hjertets vilje å holde fast ved Herren.
Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til å forbli trofaste mot Herren av hele sitt hjerte.
Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem til å forbli trofaste mot Herren med hele sitt hjerte.
who,{G3739} when he was come,{G3854} and{G2532} had seen{G1492} the grace{G5485} of God,{G2316} was glad;{G5463} and{G2532} he exhorted{G3870} them all,{G3956} that with purpose{G4286} of heart{G2588} they would cleave{G4357} unto the Lord:{G2962}
Who{G3739}, when he came{G3854}{(G5637)}, and{G2532} had seen{G1492}{(G5631)} the grace{G5485} of God{G2316}, was glad{G5463}{(G5644)}, and{G2532} exhorted{G3870}{(G5707)} them all{G3956}, that with purpose{G4286} of heart{G2588} they would cleave unto{G4357}{(G5721)} the Lord{G2962}.
Which when he was come and had sene the grace of God was glad and exhorted them all that with purpose of hert they wolde continually cleave vnto ye Lorde.
Which whan he was come thither, & sawe the grace of God, he was glad, and exorted them all, that with purpose of hert they wolde contynue in the LORDE.
Who when he was come and had seene the grace of God, was glad, and exhorted all, that with purpose of heart they would continue in the Lord.
Which when he came, and had seene the grace of God, was glad, and exhorted them all, that with purpose of heart they woulde cleaue vnto the Lorde.
Who, when he came, and had seen the grace of God, was glad, and exhorted them all, that with purpose of heart they would cleave unto the Lord.
who, when he had come, and had seen the grace of God, was glad. He exhorted them all, that with purpose of heart they should remain near to the Lord.
who, when he was come, and had seen the grace of God, was glad; and he exhorted them all, that with purpose of heart they would cleave unto the Lord:
who, when he was come, and had seen the grace of God, was glad; and he exhorted them all, that with purpose of heart they would cleave unto the Lord:
Who, when he came and saw the grace of God, was glad; and he made clear to them the need of keeping near the Lord with all the strength of their hearts:
who, when he had come, and had seen the grace of God, was glad. He exhorted them all, that with purpose of heart they should remain near to the Lord.
When he came and saw the grace of God, he rejoiced and encouraged them all to remain true to the Lord with devoted hearts,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 for han var en god mann, fylt av Den Hellige Ånd og tro. En stor skare ble lagt til Herren.
25 Barnabas dro til Tarsus for å oppsøke Saulus.
26 Da han fant ham, tok han ham med til Antiokia. Det kom til at de i ett år samlet seg med menigheten og lærte mange mennesker. Det var først i Antiokia at disiplene ble kalt kristne.
20 Men noen av dem, menn fra Kypros og Kyrene, kom til Antiokia og forkynte evangeliet om Herren Jesus også for grekere.
21 Herrens hånd var med dem, og et stort antall kom til tro og vendte seg til Herren.
22 Nyheten om dem nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas til Antiokia.
27 Da han ønsket å dra til Akaia, oppmuntret brødrene disiplene til å ta vel imot ham. Da han kom dit, hjalp han mye dem som ved Guds nåde hadde kommet til tro.
26 og derfra seilte de til Antiokia, hvor de var overgitt til Guds nåde for arbeidet de hadde fullført.
27 Da de var kommet tilbake og hadde samlet menigheten, fortalte de om alt det Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for folkeslagene.
28 Og de ble der en god stund sammen med disiplene.
3 De, sendt av menigheten, dro gjennom Fønikia og Samaria, og fortalte om nasjonenes omvendelse, noe som brakte stor glede til alle brødrene.
4 Da de kom til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte om alt det Gud hadde gjort med dem.
43 Ved slutten av samlingen fulgte mange jøder og fromme proselytter Paulus og Barnabas, som talte til dem og overbeviste dem om å forbli i Guds nåde.
44 Neste sabbat samlet nesten hele byen seg for å høre Guds ord.
7 Han var sammen med prokonsulen Sergius Paulus, en klok mann, som hadde kalt på Barnabas og Saulus fordi han ønsket å høre Guds ord.
27 Men Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, og at Herren hadde talt til ham, og hvordan han frimodig hadde forkynt i Jesu navn i Damaskus.
28 Han var nå hos dem i Jerusalem, gikk inn og ut sammen med dem,
19 Etter å ha hilst på dem, begynte han å fortelle detaljert om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
20 Da de hørte dette, priste de Herren. De sa til ham: 'Du ser, bror, hvor mange tusener av jøder som har kommet til tro, og alle er nidkjære for loven.
27 Mens de snakket, gikk han inn og fant mange samlet.
2 Mens de tjente Herren og fastet, sa Den Hellige Ånd: 'Skill ut for meg både Barnabas og Saulus til det arbeidet jeg har kalt dem til.'
17 Hvis Gud har gitt dem den samme gaven som oss, som har trodd på Herren Jesus Kristus, hvem er jeg da, at jeg skulle kunne hindre Gud?»
18 Da de hørte dette, ble de stille og priste Gud. De sa: «Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.»
21 Etter å ha forkynt det gode budskap i den byen og vunnet mange til disipler, vendte de tilbake til Lystra, Iconium og Antiokia,
3 Derfor ble de der lenge og talte frimodig i Herren, som vitnet om ordet om sin nåde, og ga dem kraft til å gjøre tegn og under gjennom sine hender.
17 Da vi kom til Jerusalem, ble vi gladelig mottatt av brødrene.
30 Dette gjorde de, og de sendte den til de eldste ved Barnabas' og Saulus' hånd.
12 Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene gikk også med meg, og vi kom inn i mannens hus.
13 Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset hans og si: Send noen til Joppa og hent Simon, som også kalles Peter.
33 Derfor sendte jeg straks bud etter deg, og du gjorde vel i å komme. Nå er vi alle her for Guds åsyn for å høre alt hva Gud har befalt deg.'
23 De utnevnte eldste i hver menighet ved valg, og etter bønn og faste overlot de dem til Herren, som de hadde trodd på.
35 Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.
25 Vi har funnet det godt, etter enstemmig beslutning, å velge menn og sende til dere sammen med våre kjære Barnabas og Paul,
22 Da han kom til Cæsarea, gikk han opp og hilste på menigheten, og deretter dro han ned til Antiokia.
11 Vi tror derimot at vi blir frelst ved nåden fra Herren Jesus, på samme måte som de.'
12 Hele forsamlingen ble stille og lyttet til Barnabas og Paul, som fortalte om alle tegnene og underverkene Gud hadde gjort blant nasjonene gjennom dem.
15 Og derfra kom de brødre som hadde hørt om oss, ut for å møte oss så langt som til Appii Forum og De tre kroer. Da Paulus så dem, takket han Gud og ble oppmuntret.
36 Etter noen dager sa Paul til Barnabas: 'La oss dra tilbake og besøke våre brødre i hver by der vi har forkynt Herrens ord, for å se hvordan de har det.'
8 Og Gud, som kjenner hjertene, ga dem vitnesbyrd ved å gi dem Den Hellige Ånd, akkurat som til oss,
46 Hver dag kom de trofast og med enighet til templet, de brøt brød hjemme hos seg selv og spiste maten med glede og hengivenhet i hjertet.
47 De lovpriste Gud og hadde velvilje hos alt folket, og hver dag la Herren til nye som ble frelst til forsamlingen.
1 Apostlene og brødrene som var i Judea hørte at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
9 Han hørte Paulus tale, som så fast på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet,
37 Da de hørte dette, ble de stukket i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: 'Hva skal vi gjøre, menn, brødre?'
15 Etter lesingen fra loven og profetene, sendte synagogens ledere bud til dem og sa: 'Brødre, hvis dere har et ord til oppmuntring for folket, så tal.'
34 Han førte dem til sitt hus, satte mat fram for dem, og gledet seg med hele sin husstand over å ha kommet til tro på Gud.
31 Da de leste det, gledet de seg over oppmuntringen.
42 Dette ble kjent over hele Joppe, og mange kom til tro på Herren.
9 og da de kjente nåden som var gitt meg, rakte Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som støtter, meg og Barnabas vennskapets høyre hånd, for at vi skulle gå til folkene og de til de omskårne.
1 I Iconium skjedde det at de sammen gikk inn i synagogen til jødene, og talte slik at mange jøder og grekere kom til tro.