Da pinsedagen kom, var de alle samlet med ett sinn på samme sted.

Da kom det plutselig en lyd fra himmelen som når en kraftig, stormende vind farer fram, og den fylte hele huset der de satt.

Og det viste seg for dem delte tunger, likesom av ild, og de satte seg på hver av dem.

Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tungemål, etter som Ånden ga dem å tale.

I Jerusalem bodde det jøder, fromme menn, fra alle nasjoner under himmelen.

Da dette ryktet spredte seg, strømmet mengden sammen og ble forvirret, for hver og en hørte dem tale på sitt eget språk.

Og de ble alle ute av seg av undring og sa til hverandre: Se, er ikke alle disse som taler, galileere?

Hvordan kan vi da hver og en høre dem i vårt eget morsmål, det språket vi er født med?

Parthere og medere og elamitter, og de som bor i Mesopotamia, i Judea og Kappadokia, i Pontos og Asia,

Frygia og Pamfylia, i Egypt og i områdene i Libya mot Kyrene, og tilreisende fra Roma, både jøder og proselytter,

kretere og arabere — vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne språk.

Alle var forundret og rådville og sa til hverandre: Hva betyr dette?

Men andre spottet og sa: De er fulle av søt vin.

Da steg Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord:

For disse er ikke fulle, slik dere tror; det er jo bare den tredje timen på dagen.

Men dette er det som er talt ved profeten Joel:

Og det skal skje i de siste dager, sier Gud: Jeg vil utgyte av min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal profetere, deres unge menn skal se syner, og deres gamle menn skal ha drømmer.

Selv over mine tjenere og mine tjenestekvinner vil jeg i de dager utgyte av min Ånd, og de skal profetere.

Jeg vil gjøre under oppe på himmelen og tegn nede på jorden: blod og ild og røyksky.

Solen skal bli til mørke og månen til blod, før Herrens store og herlige dag kommer.

Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

Dere menn av Israel, hør disse ordene: Jesus fra Nasaret, en mann som Gud stadfestet for dere ved kraftgjerninger, under og tegn som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, slik dere selv vet,

ham tok dere, etter at han var utlevert etter Guds fastsatte råd og forutviten, og dere korsfestet og drepte ham ved lovløse hender.

Ham reiste Gud opp, idet han løste dødens veer, for det var ikke mulig at døden kunne holde ham fast.

For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for øye, for han er ved min høyre hånd, så jeg ikke skal vakle.

Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet; ja, også mitt legeme skal hvile i håp,

for du vil ikke overlate min sjel til dødsriket, heller ikke la din Hellige se forråtnelse.

Du har gjort meg kjent med livets veier; du vil fylle meg med glede ved ditt ansikt.

Menn og brødre, la meg fritt få si dere om patriarken David: Han er både død og begravet, og graven hans er hos oss den dag i dag.

Siden han var profet og visste at Gud med ed hadde lovt ham at han ville sette en av hans etterkommere, etter kjødet, på hans trone,

så var det Kristi oppstandelse han forutså og talte om, at hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, og at hans legeme ikke så forråtnelse.

Denne Jesus har Gud reist opp, det er vi alle vitner om.

Han er nå opphøyet ved Guds høyre hånd og har fra Faderen fått løftet om Den Hellige Ånd; dette har han utøst, slik dere nå ser og hører.

For David steg ikke opp til himmelen, men han sier: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd,

til jeg legger dine fiender som en skammel for dine føtter.

Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham til både Herre og Kristus, denne Jesus som dere korsfestet.

Da de hørte dette, ble de svært grepet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?

Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.

For løftet gjelder dere og deres barn og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg.

Med mange andre ord vitnet og formante han dem og sa: La dere frelse fra denne vrange slekten.

De som tok imot hans ord med glede, ble døpt, og den dagen ble omkring tre tusen mennesker lagt til.

De holdt trofast fast ved apostlenes lære og fellesskapet, ved brødsbrytelsen og bønnene.

Det kom ærefrykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene.

Alle som trodde, holdt sammen og hadde alt felles.

De solgte eiendeler og gods og delte ut til alle etter som hver hadde behov.

Hver dag holdt de trofast sammen i tempelet, og de brøt brødet hjemme i husene og spiste maten med glede og hjertets oppriktighet,

mens de lovpriste Gud og var vel ansett av hele folket. Og Herren la hver dag til menigheten dem som ble frelst.