Den første beretningen skrev jeg, Teofilus, om alt det Jesus begynte både å gjøre og å lære,

helt til den dagen da han ble tatt opp, etter at han ved Den hellige ånd hadde gitt befalinger til apostlene som han hadde utvalgt.

For dem viste han seg også levende etter sin lidelse, med mange overbevisende bevis. I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til.

Mens han var sammen med dem, befalte han dem å ikke forlate Jerusalem, men å vente på Faderens løfte, som dere, sa han, har hørt meg tale om.

For Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den hellige ånd om ikke mange dager.

Da de var samlet, spurte de ham: Herre, er det nå du vil gjenreise riket for Israel?

Han sa til dem: Det er ikke for dere å kjenne tider og stunder som Faderen har lagt under sin egen myndighet.

Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og helt til jordens ender.

Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra øynene deres.

Mens de sto og så stivt mot himmelen idet han fór opp, sto det plutselig to menn hos dem i hvite klær.

De sa: Dere menn fra Galilea, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne samme Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.

Da vendte de tilbake til Jerusalem fra Oljeberget, som ligger nær Jerusalem, en sabbatsreise unna.

Da de kom inn, gikk de opp til den øvre salen, hvor de holdt til: Peter og Jakob og Johannes og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, Alfeus’ sønn, og Simon seloten og Judas, Jakobs bror.

Alle disse holdt trofast sammen i bønn og påkallelse, sammen med kvinnene og Maria, Jesu mor, og med hans brødre.

I de dagene sto Peter fram midt blant disiplene og sa — det var omkring hundre og tjue samlet —:

Brødre, dette skriftordet måtte oppfylles, det som Den hellige ånd forut talte ved Davids munn om Judas, som ble veileder for dem som grep Jesus.

Han var regnet blant oss og fikk del i denne tjenesten.

Denne mannen kjøpte en åker for lønnen for sin urett. Han falt forover, sprakk midt på, og alle innvollene hans rant ut.

Dette ble kjent for alle som bor i Jerusalem, og derfor ble åkeren kalt på deres eget språk Akeldama, det vil si Blodåkeren.

For det står skrevet i Salmenes bok: La hans bolig bli øde, la ingen bo der; og: Hans tilsynsverv la en annen ta.

Derfor må en av de mennene som har vært sammen med oss hele tiden Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,

fra Johannes’ dåp og helt til den dagen da han ble tatt opp fra oss, bli utpekt til sammen med oss å være et vitne om hans oppstandelse.

De pekte da ut to: Josef, som ble kalt Barsabbas, med tilnavnet Justus, og Mattias.

Så ba de og sa: Du, Herre, som kjenner alles hjerter, vis hvem av disse to du har utvalgt,

så han kan få del i denne tjenesten og dette apostelembetet, som Judas falt fra ved sin overtredelse, for å gå til sitt eget sted.

De kastet så lodd, og loddet falt på Mattias, og han ble regnet sammen med de elleve apostlene.