Saul, som fortsatt pustet trusler og drap mot Herrens disipler, gikk til øverstepresten

og ba om brev til synagogene i Damaskus, så han, om han fant noen som hørte Veien til, både menn og kvinner, kunne føre dem bundet til Jerusalem.

Mens han var på vei og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen om ham.

Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?

Han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det blir hardt for deg å stampe mot brodden.

Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.

Mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen.

Saul reiste seg fra jorden, og da han åpnet øynene, kunne han ikke se noe. De tok ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus.

I tre dager kunne han ikke se, og han verken spiste eller drakk.

I Damaskus var det en disippel ved navn Ananias. I et syn sa Herren til ham: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre.

Herren sa til ham: Stå opp, gå til den gaten som kalles Den rette, og spør i Judas’ hus etter en som heter Saul fra Tarsus. Se, han ber,

og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han får synet igjen.

Ananias svarte: Herre, jeg har hørt av mange om denne mannen hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem,

og her har han fullmakt fra øversteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.

Men Herren sa til ham: Gå! For han er et utvalgt redskap for meg til å bære mitt navn fram for hedningene og konger og for Israels folk.

For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.

Da gikk Ananias av sted, kom inn i huset, la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren Jesus, han som viste seg for deg på veien du kom, har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den hellige ånd.

Straks falt det likesom skjell fra øynene hans, og han fikk synet igjen. Han reiste seg og ble døpt.

Han tok til seg mat og fikk nye krefter. Saul var noen dager sammen med disiplene i Damaskus.

Og straks forkynte han i synagogene at Jesus er Guds Sønn.

Alle som hørte det, var forbauset og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem ville ødelegge dem som påkaller dette navnet? Og er han ikke også kommet hit for å føre dem bundet til øversteprestene?

Men Saul ble stadig sterkere, og han satte jødene i Damaskus i forlegenhet ved å bevise at Jesus er Messias.

Da mange dager var gått, la jødene planer om å drepe ham.

Men Saul fikk vite om planen deres. De holdt vakt ved portene både dag og natt for å drepe ham.

Da tok disiplene ham om natten og firte ham ned gjennom muren i en kurv.

Da Saul kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham; de trodde ikke at han var en disippel.

Men Barnabas tok ham med, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, at han hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde talt frimodig i Jesu navn.

Han var sammen med dem i Jerusalem og gikk inn og ut, og han talte frimodig i Herren Jesu navn.

Han talte også med og diskuterte med hellenistene, men de forsøkte å drepe ham.

Da brødrene fikk vite det, førte de ham ned til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsus.

Menighetene i hele Judea, Galilea og Samaria hadde fred og ble bygd opp. De vandret i Herrens frykt og, ved Den hellige ånds trøst, økte de i tallet.

Mens Peter dro gjennom hele området, kom han også ned til de hellige som bodde i Lydda.

Der fant han en mann ved navn Aineas, som hadde ligget på en seng i åtte år; han var lam.

Peter sa til ham: Aineas, Jesus Kristus helbreder deg. Stå opp og re opp sengen din! Og straks sto han opp.

Alle som bodde i Lydda og i Saron, så ham og vendte seg til Herren.

I Joppe var det en kvinnelig disippel ved navn Tabita – det vil si Dorcas. Hun var full av gode gjerninger og almisser som hun stadig gjorde.

I de dagene skjedde det at hun ble syk og døde. De vasket henne og la henne i et rom ovenpå.

Siden Lydda lå nær Joppe og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og ba: Nøl ikke med å komme til oss!

Peter reiste seg og gikk sammen med dem. Da han kom fram, førte de ham opp i rommet ovenpå. Alle enkene sto omkring ham, gråt og viste fram tunikaer og kapper som Dorcas hadde laget mens hun var hos dem.

Peter sendte alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg mot kroppen og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.

Han rakte henne hånden og reiste henne opp. Så kalte han på de hellige og enkene og stilte henne levende fram for dem.

Dette ble kjent over hele Joppe, og mange kom til tro på Herren.

Peter ble der mange dager hos en som het Simon, en garver.