Jona 4:8
Da solen steg, sendte Gud en brennende østlig vind, og solen slo Jonas på hodet så han nesten besvimte. Han ønsket seg å dø og sa: "Det er bedre for meg å dø enn å leve."
Da solen steg, sendte Gud en brennende østlig vind, og solen slo Jonas på hodet så han nesten besvimte. Han ønsket seg å dø og sa: "Det er bedre for meg å dø enn å leve."
Da solen steg opp, sendte Gud en brennhet østavind; solen brant Jona i hodet, så han segnet om. Han ønsket å dø og sa: Det er bedre for meg å dø enn å leve.
Da solen steg opp, sendte Gud en brennende østavind. Solen slo ned på Jonas hode, og han besvimte. Han ba om å få dø og sa: Det er bedre for meg å dø enn å leve.
Da solen steg, sendte Gud en glohet østavind. Solen slo mot hodet til Jona, og han besvimte. Han ba om å få dø og sa: «Det er bedre for meg å dø enn å leve.»
Og da solen steg, sendte Gud en glovarm vind fra øst, og solen stekte på Jonas hode, som førte til at han led mye. Han ønsket seg døden og sa: 'Det er bedre for meg å dø enn å leve.'
Og da solen stod opp, sendte Gud en brennende østavind, og solen stakk Jona i hodet så han nesten besvimte. Han ønsket å dø og sa: Det er bedre for meg å dø enn å leve.
Da solen stod opp, sendte Gud en brennende østlig vind. Solen skint på Jonas' hode så han ble utmattet. Han ønsket å dø, og sa: Det er bedre for meg å dø enn å leve.
Og da solen steg opp, forberedte Gud en sterk østlig vind; og solen stekte på hodet til Jona, så han svimte av og ønsket i sitt hjerte å dø og sa: «Det er bedre for meg å dø enn å leve.»
Og da solen steg, sendte Gud en brennende østavind. Solen stakk Jona i hodet, så han nesten besvimte. Da ønsket han å få dø og sa: «Jeg vil heller dø enn leve.»
Og da solen steg, sendte Gud en brennende østlig vind. Solen slo mot Jonas hode, så han nesten besvimte, og han ønsket å dø, og sa: «Det er bedre for meg å dø enn å leve.»
When the sun rose, God appointed a scorching east wind, and the sun beat down on Jonah’s head so that he grew faint. He wished to die and said, 'It is better for me to die than to live.'
Når solen stod opp, lot Gud oppstå en kraftig østlig vind, og solen slo hardt ned over Jona, så han sviktet, og han ønsket å dø og sa: «Det er bedre for meg å dø enn å leve.»
Og da solen steg, sendte Gud en brennende østlig vind. Solen slo mot Jonas hode, så han nesten besvimte, og han ønsket å dø, og sa: «Det er bedre for meg å dø enn å leve.»
Når solen steg opp, sendte Gud en brennende østavind, og solen slo på Jonas hode, så han kjente seg fortapt. Han ønsket å dø og sa: 'Det er bedre for meg å dø enn å leve.'
Og da solen gikk opp, befalte Gud en brennende østavind. Solen slo Jona så han nesten besvimte, og han ønsket å dø. Han sa: «Døden er bedre for meg enn livet.»
Og det skede, der Solen var opgangen, da beskikkede Gud en stille Aftenvind, og Solen stak paa Jonas Hoved, og han vansmægtede; da bad han, at hans Sjæl maatte døe, og sagde: Det er bedre, at jeg døer end lever.
And it came to pass, when the sun did arise, that God prepared a vehement east wind; and the sun beat upon the head of ah, that he fainted, and wished in himself to die, and said, It is better for me to die than to live.
Og det skjedde da solen stod opp at Gud forberedte en het østlig vind; og solen slo på hodet hans, så han ble besvimet og ønsket at han kunne dø, og han sa: Det er bedre for meg å dø enn å leve.
And it happened, when the sun arose, that God prepared a scorching east wind; and the sun beat upon the head of Jonah, so that he fainted and wished to die, and said, It is better for me to die than to live.
And it came to pass, when the sun did arise, that God prepared a vehement east wind; and the sun beat upon the head of Jonah, that he fainted, and wished in himself to die, and said, It is better for me to die than to live.
Da solen stod opp, sendte Gud en brennende østlig vind, og solen slo på Jonas hode, så han besvimte og ønsket å dø for seg selv, og sa: "Det er bedre for meg å dø enn å leve."
Og da solen stod opp, sendte Gud en brennende østavind, og solen slo på Jonas hode slik at han besvimte. Han ønsket seg døden og sa: «Det er bedre for meg å dø enn å leve.»
Da solen stod opp, sendte Gud en brennende østlig vind: og solens hete var så sterk på hodet hans at Jona ble utmattet, og ønsket seg døden, og sa: Døden er bedre for meg enn livet.
And it came to pass, when the sun{H8121} arose,{H2224} that God{H430} prepared{H4487} a sultry{H2759} east{H6921} wind;{H7307} and the sun{H8121} beat{H5221} upon the head{H7218} of Jonah,{H3124} that he fainted,{H5968} and requested{H7592} for himself{H5315} that he might die,{H4191} and said,{H559} It is better{H2896} for me to die{H4194} than to live.{H2416}
And it came to pass, when the sun{H8121} did arise{H2224}{(H8800)}, that God{H430} prepared{H4487}{(H8762)} a vehement{H2759} east{H6921} wind{H7307}; and the sun{H8121} beat{H5221}{(H8686)} upon the head{H7218} of Jonah{H3124}, that he fainted{H5968}{(H8691)}, and wished{H7592}{(H8799)} in himself{H5315} to die{H4191}{(H8800)}, and said{H559}{(H8799)}, It is better{H2896} for me to die{H4194} than to live{H2416}.
And assone as the sonne was vpp God prepared a feruent eest winde: so that ye sonne bete ouer the heed of Ionas that he fainted agayne ad wished vn to hys soule that he might dye and sayd it is better for me to dye then to liue.
And when the Sone was vp God prepared a feruent east wynde: and the Sonne bete ouer the heade of Ionas, that he faynted agayne, and wy?shed vnto his soule, that he might dye, and sayde: It is better for me to dye, the to lyue.
And when the sunne did arise, God prepared also a feruent East winde: and the sunne beat vpon the head of Ionah, that he fainted, and wished in his heart to die, and said, It is better for me to dye, then to liue.
And when the sunne rose, God prepared a seruent east winde, and the sunne beat vpon the head of Ionas that he fainted: and wished vnto his soule, that he might dye, and saide, It is better for me to dye, then to lyue.
And it came to pass, when the sun did arise, that God prepared a vehement east wind; and the sun beat upon the head of Jonah, that he fainted, and wished in himself to die, and said, [It is] better for me to die than to live.
It happened, when the sun arose, that God prepared a sultry east wind; and the sun beat on Jonah's head, so that he fainted, and requested for himself that he might die, and said, "It is better for me to die than to live."
And it came to pass, when the sun arose, that God prepared a sultry east wind; and the sun beat upon the head of Jonah, that he fainted, and requested for himself that he might die, and said, It is better for me to die than to live.
And it came to pass, when the sun arose, that God prepared a sultry east wind; and the sun beat upon the head of Jonah, that he fainted, and requested for himself that he might die, and said, It is better for me to die than to live.
Then when the sun came up, God sent a burning east wind: and so great was the heat of the sun on his head that Jonah was overcome, and, requesting death for himself, said, Death is better for me than life.
It happened, when the sun arose, that God prepared a sultry east wind; and the sun beat on Jonah's head, so that he fainted, and requested for himself that he might die, and said, "It is better for me to die than to live."
When the sun began to shine, God sent a hot east wind. So the sun beat down on Jonah’s head, and he grew faint. So he despaired of life, and said,“I would rather die than live!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på betydning og kontekst. Resultater kan av og til inkludere uventede forbindelser.
9 Og Gud sa til Jonas: "Er det ubehagelig for deg å gjøre godt, på grunn av gresskaret?" Og han sa: "Ja, for å gjøre godt er ubehagelig for meg, til døden."
10 Og Herren sa: "Du hadde medfølelse med gresskaret, som du ikke arbeidet for eller fikk til å vokse, som kom opp på en natt og forsvant på en natt.
1 Det var en stor sorg for Jonas, og han var misfornøyd med det.
2 Han ba til Herren og sa: "Å, Herre, var ikke dette mitt ord da jeg var i mitt eget land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på godhet, og angrende over ondskap.
3 Og nå, Herre, ta sjelen min fra meg, for det er bedre for meg å dø enn å leve.
4 Og Herren sa: "Er det ubehagelig for deg å gjøre godt?"
5 Jonas dro ut fra byen og satte seg øst for byen. Der lagde han seg en hytte og satt i skyggen for å se hva som ville skje med byen.
6 Herren Gud utpekte et gresskar og fikk det til å vokse opp over Jonas for å gi ham skygge over hodet og fri ham fra plagen, og Jonas gledet seg stort over gresskaret.
7 Men Gud sendte en orm ved morgengry, som stakk gresskaret så det visnet.
1 Det kom et ord fra Herren til Jona, sønn av Amittai, som sa:
2 «Stå opp, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg.»
3 Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens ansikt. Han dro ned til Joppe og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å dra med dem til Tarsis, bort fra Herrens ansikt.
4 Herren sendte en sterk vind på havet, og en stor storm oppsto, og skipet holdt på å brytes i stykker.
5 Sjømennene ble redde og ropte til hver sin gud. De kastet lasten som var om bord på skipet i sjøen for å lette det. Men Jona var gått ned i skipets indre, hvor han la seg ned og sov tungt.
6 Kapteinen nærmet seg ham og sa: «Hvordan kan du sove? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, så vi ikke går under.»
7 De sa til hverandre: «Kom, vi kaster lodd for å finne ut hvem som er skyld i denne ulykken.» Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
8 De sa til ham: «Fortell oss hvorfor denne ulykken har kommet over oss. Hva gjør du? Hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og hvilket folk tilhører du?»
11 De spurte ham: «Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss?» for havet ble stadig mer urolig.
12 Han sa til dem: «Løft meg opp og kast meg i havet, så vil det bli stille for dere, for jeg vet at denne store stormen har kommet over dere på grunn av meg.»
13 Mennene prøvde å ro tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig mer urolig mot dem.
14 De ropte til Herren og sa: «Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv. Legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort som du vil.»
15 Så løftet de Jona opp og kastet ham i havet, og havet ble stille fra sin opprør.
17 Herren sendte en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage i tre dager og tre netter.
10 Og Herren bød fisken, og den spydde Jonas opp på tørt land.
1 Og Jonas ba til Herren sin Gud fra fiskens mage.
2 Og han sa: I min nød ropte jeg til Herren, og han svarte meg. Fra dødens favn ropte jeg, og du hørte min stemme.
4 Men selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Der satte han seg under en gyvelbusk og ønsket å dø. Han sa: 'Nå er det nok, Herre! Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.'
6 Men da solen steg opp, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
1 Herrens ord kom til Jona en annen gang, og sa:
2 Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn for dem det budskapet jeg gir deg.
3 Da reiste Jona seg og dro til Ninive, som Herrens ord hadde sagt. Ninive var en stor by for Gud, tre dagsreiser lang.
4 Jona begynte å gå inn i byen en dagsreise, og han forkynte: Om førti dager skal Ninive bli ødelagt.
19 da kom en sterk vind fra ørkenen og slo mot husets fire hjørner, så det falt over de unge mennene, og de døde. Bare jeg alene slapp unna for å fortelle deg det.'
5 Solen går opp og solen går ned, og skynder seg tilbake til stedet der den går opp.
40 For slik Jonas var i fiskens buk i tre dager og tre netter, slik skal Menneskesønnen være i jordens hjerte i tre dager og tre netter.
21 En østavind løfter ham opp, og han går, og den skremmer ham fra hans sted,
7 Lyset er behagelig, og det er godt for øynene å se solen.
8 Og den fjerde engelen tømte sin skål over solen, og det ble gitt ham å svi mennesker med ild.
8 Nøye, ved utsendelse strider du med den, han har tatt bort ved sin sterke vind, på en dag med østlig vind.
9 På den dagen, sier Herren Jehova, vil jeg la solen gå ned ved middagstid og bringe mørke over jorden i fullt dagslys.
37 Da kom det en voldsom storm med vind, og bølgene slo inn i båten, så den ble fylt.
13 Fra høyden har han sendt ild inn i mine bein, og det har beseiret meg. Han har lagt et nett for mine føtter, vendt meg om, gjort meg øde, syk hele dagen.
55 Og når vinden blåser fra sør, sier dere: ‘Det blir varmt,’ og det skjer.
6 Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det manglet rot, visnet det.
18 Sjøen var opprørt av en kraftig vind som blåste.
24 Se, en voldsom storm oppsto på sjøen, så båten ble skjult av bølgene, men han sov.
23 Solen hadde steget over jorden da Lot kom inn i Zoar.
26 Han lot en østavind fare over himmelen, og førte en sørvind med sin styrke.
45 I mellomtiden ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et sterkt regn. Akab red av sted og dro til Jisreel.