Jona 4:7
Men Gud sendte en orm ved morgengry, som stakk gresskaret så det visnet.
Men Gud sendte en orm ved morgengry, som stakk gresskaret så det visnet.
Men Gud lot en orm komme ved morgengry neste dag, og den angrep rikinusbusken så den visnet.
Men ved daggry dagen etter sendte Gud en mark som angrep ricinusplanten, så den visnet.
Men ved daggry neste dag sendte Gud en mark som gnagde på busken, så den visnet.
Men ved daggry dagen etter sendte Gud en orm som ødela planten, så den visnet.
Men Gud sendte en orm ved morgengry den neste dag, og den angrep planten så den visnet.
Men Gud forberedte en orm da morgenen kom neste dag, og den angrep planten, så den visnet.
Men Gud sørget for en orm ved morgengry dagen etter som stakk planten, så den visnet.
Men dagen etter, ved morgengry, sendte Gud en orm som stakk busken, så den visnet.
Men Gud sendte en orm da morgenen gryte dagen etter, som angrep planten, så den visnet.
Men da morgenen kom, sendte Gud en orm som bet i planten, og den visnet.
Men Gud sendte en orm da morgenen gryte dagen etter, som angrep planten, så den visnet.
Men da morgenen grydde neste dag, sendte Gud en orm som stakk planten, så den visnet.
But at dawn the next day, God appointed a worm, which attacked the plant so that it withered.
Men Gud sendte en orm da morgenen brøt frem den følgende dag, og den stakk ricinusplanten så den visnet.
Men Gud beskikkede en Orm, der Morgenrøden opgik om anden Dagen, og den stak det Kikajon, og det visnede.
But God prepared a worm when the morning rose the next day, and it smote the gourd that it withered.
Men Gud forberedte en orm da morgenen kom neste dag, og den slo ranken slik at den visnet.
But God prepared a worm when the morning arose the next day, and it attacked the plant so that it withered.
But God prepared a worm when the morning rose the next day, and it smote the gourd that it withered.
Men Gud sendte en orm ved daggry neste dag, og den angrep vinranken, slik at den visnet.
Men Gud sendte en orm da morgenen kom neste dag, og den bet planten så den visnet.
Men tidlig neste morgen sendte Gud en orm som angrep busken, og den ble tørr og død.
But God{H430} prepared{H4487} a worm{H8438} when the morning{H7837} rose{H5927} the next day,{H4283} and it smote{H5221} the gourd,{H7021} that it withered.{H3001}
But God{H430} prepared{H4487}{(H8762)} a worm{H8438} when the morning{H7837} rose{H5927}{(H8800)} the next day{H4283}, and it smote{H5221}{(H8686)} the gourd{H7021} that it withered{H3001}{(H8799)}.
And the LORde ordeyned a worme agenst the springe of ye morow mornige which smote the wild vine that it wethered awaye.
But vpo the nexte morow agaynst the springe of the daye, the LORDE ordened a worme, which smote the wylde vyne, so that it wethered awaye.
But God prepared a worme when the morning rose the next day, & it smote the gourd, that it withered.
But God prepared a worme, when the morning rose the next day, which smote the gourde, that it withered.
But God prepared a worm when the morning rose the next day, and it smote the gourd that it withered.
But God prepared a worm at dawn the next day, and it chewed on the vine, so that it withered.
But God prepared a worm when the morning rose the next day, and it smote the gourd, that it withered.
But God prepared a worm when the morning rose the next day, and it smote the gourd, that it withered.
But early on the morning after, God made ready a worm for the destruction of the vine, and it became dry and dead.
But God prepared a worm at dawn the next day, and it chewed on the vine, so that it withered.
So God sent a worm at dawn the next day, and it attacked the little plant so that it dried up.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Og Herren sa: "Er det ubehagelig for deg å gjøre godt?"
5 Jonas dro ut fra byen og satte seg øst for byen. Der lagde han seg en hytte og satt i skyggen for å se hva som ville skje med byen.
6 Herren Gud utpekte et gresskar og fikk det til å vokse opp over Jonas for å gi ham skygge over hodet og fri ham fra plagen, og Jonas gledet seg stort over gresskaret.
8 Da solen steg, sendte Gud en brennende østlig vind, og solen slo Jonas på hodet så han nesten besvimte. Han ønsket seg å dø og sa: "Det er bedre for meg å dø enn å leve."
9 Og Gud sa til Jonas: "Er det ubehagelig for deg å gjøre godt, på grunn av gresskaret?" Og han sa: "Ja, for å gjøre godt er ubehagelig for meg, til døden."
10 Og Herren sa: "Du hadde medfølelse med gresskaret, som du ikke arbeidet for eller fikk til å vokse, som kom opp på en natt og forsvant på en natt.
17 Herren sendte en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage i tre dager og tre netter.
1 Det var en stor sorg for Jonas, og han var misfornøyd med det.
2 Han ba til Herren og sa: "Å, Herre, var ikke dette mitt ord da jeg var i mitt eget land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på godhet, og angrende over ondskap.
1 Det kom et ord fra Herren til Jona, sønn av Amittai, som sa:
2 «Stå opp, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg.»
3 Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens ansikt. Han dro ned til Joppe og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å dra med dem til Tarsis, bort fra Herrens ansikt.
4 Herren sendte en sterk vind på havet, og en stor storm oppsto, og skipet holdt på å brytes i stykker.
5 Sjømennene ble redde og ropte til hver sin gud. De kastet lasten som var om bord på skipet i sjøen for å lette det. Men Jona var gått ned i skipets indre, hvor han la seg ned og sov tungt.
6 Kapteinen nærmet seg ham og sa: «Hvordan kan du sove? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, så vi ikke går under.»
6 Men da solen steg opp, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
7 Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.
23 Med en gang slo en Herrens engel ham, fordi han ikke ga Gud æren, og han ble fortært av ormer og døde.
6 Om morgenen blomstrer det, men om kvelden er det avskåret og visnet.
10 Og Herren bød fisken, og den spydde Jonas opp på tørt land.
20 Da de gikk forbi om morgenen, så de at fikentreet var visnet fra roten.
9 Jeg har slått dere med sykdom og meldugg, overfloden av deres hager og vingårder, og deres fiken og oliventrær har gnagermarken spist, men dere har ikke vendt tilbake til meg, sier Jehova.
1 Slik har Herren Jehova vist meg, og se, han danner gresshopper ved begynnelsen av den siste vekstens oppgang, og se, den siste veksten er etter kongens slått.
2 Og det skjedde, da de hadde fortært all veksten i landet, at jeg sa: 'Herre Jehova, tilgi, jeg ber deg, hvordan skal Jakob reise seg igjen - for han er liten?'
3 Jehova angret dette, 'Det skal ikke skje,' sa Jehova.
4 Det som gresshoppene har etterlatt, har sikaden spist; det som sikaden har etterlatt, har larven spist; og det som larven har etterlatt, har stadig nyere plager fortært.
9 Si: Så sier Herren Gud: Vil den blomstre? Skal ikke røttene rives opp, og frukten kuttes av og begynne å visne? Alle bladene vil visne uten stor styrke eller mange mennesker for å løfte den opp med røttene.
10 Og se, det plantede – vil det blomstre? Når østvinden kommer over den, vil den ikke vissne helt? På furer der den vokste vil den visne.
11 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
4 Jona begynte å gå inn i byen en dagsreise, og han forkynte: Om førti dager skal Ninive bli ødelagt.
15 Der skal ilden fortære deg, sverdet skal avskjære deg, den skal fortære deg som en gresshoppe. Gjør deg så mange som larvefluer, gjør deg så mange som gresshopper.
16 Mangfoldiggjør dine kjøpmenn mer enn himmelens stjerner. Gresshoppen river av, og flyr avgårde.
12 Mens den ennå er i sin knopping — ukuttet, visner den før noe annet gress.
14 De ropte til Herren og sa: «Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv. Legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort som du vil.»
15 Så løftet de Jona opp og kastet ham i havet, og havet ble stille fra sin opprør.
1 Og Jonas ba til Herren sin Gud fra fiskens mage.
11 Den dagen du får planten til å vokse stor, og om morgenen får du frøet til å blomstre, blir høsten en haug på en dag med voldsom smerte.
46 og han ga deres avling til gresshopper, og deres arbeid til gnagere.
6 Hvor mye mindre er da mennesket, som en larve, og menneskesønnen, en mark!
6 Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det manglet rot, visnet det.
39 Vingårder planter du og arbeider med, men vin drikker du ikke og samler ikke inn, for larvene fortærer dem.
1 Herrens ord kom til Jona en annen gang, og sa:
9 Før deres gryter kjenner tornen, enten rå eller varm, blir de ført bort av vinden.
40 Og Gud gjorde slik den natten; det var tørt på buken alene, men på hele bakken var det dugg.
8 For dette, kle dere i sekk, klag og hyl, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
6 Det sprang opp og ble en vidstrakt vinranke med lav vekst, som bøyde sine tynne skudd mot den selv, og røttene under den. Det ble en vinranke, som skjøt grener og spredte vakre kvister.
17 Frøene har tørket under spadekjølene; lagerhusene ligger øde, og kornloftene er brutt ned, for kornet er tørket.
12 Og den ble rykket opp i vrede, kastet til jorden, og østens vind tørket dens frukt, brutt og visnet ble dens sterke grein, ild har fortært den.
8 Om morgenen kom Herrens ord til meg:
11 Og navnet på stjernen er Malurt, og en tredjedel av vannene ble til malurt, og mange mennesker døde av vannene fordi de var blitt bitre.