Jona 1:14

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

De ropte til Herren og sa: «Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv. Legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort som du vil.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da ropte de til Herren: Å, Herre, vi ber deg, la oss ikke gå til grunne for denne mannens liv, og la ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, har gjort som du ville.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da ropte de til Herren og sa: Å, Herre, la oss ikke gå til grunne for denne mannens liv! La ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, gjør som du vil.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da ropte de til Herren og sa: Å, Herre, la oss ikke gå til grunne for denne mannens livs skyld, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort slik du ville.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Da ropte de til Herren og sa: 'Å, Herre, la oss ikke gå under for dette menneskets skyld, og legg ikke uskyldig blod på oss. For du, Herre, har gjort som du vil.'

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Derfor ropte de til Herren og sa: Vi ber deg, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv, og før oss ikke til ansvar for uskyldig blod; for du, Herre, har gjort som du ville.

  • Norsk King James

    Derfor ropte de til Herren og sa: Vi ber deg, Herre, la oss ikke omkomme for denne mannens liv, og gjør ikke oss skyldige i uskyldig blod; for du, Herre, har gjort som du fant det godt.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Da ropte de til Herren: Å Herre, la oss ikke omkomme på grunn av denne mannens liv, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort som du ville.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Så ropte de til Herren og sa: "Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv, og la ikke uskyldig blod komme over oss. For du, Herre, har gjort som du ville."

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da ropte de til Herren: Vi ber deg, Herre, vi ber deg, la oss ikke omkomme på grunn av dette menneskets liv, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort som det behaget deg.

  • o3-mini KJV Norsk

    Derfor ropte de til Herren og sa: «Herre, vi ber deg, la oss ikke gå til grunne på grunn av denne mannen, og la ikke uskyldig blod falle over oss; for du, Herre, har handlet etter din vilje.»

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Da ropte de til Herren: Vi ber deg, Herre, vi ber deg, la oss ikke omkomme på grunn av dette menneskets liv, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort som det behaget deg.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da ropte de til Herren og sa: «Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne manns liv, legg ikke uskyldig blod på oss. For du, Herre, har gjort som du ville.»

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Then they cried out to the Lord, saying, "Please, Lord, do not let us perish for taking this man's life, and do not hold us accountable for innocent blood. For you, Lord, have done as you pleased."

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Da ropte de til Herren og sa: 'Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort som det behaget deg.'

  • Original Norsk Bibel 1866

    Da raabte de til Herren og sagde: Ak Herre! lad os ikke omkomme for denne Mands Sjæls Skyld, og læg ikke uskyldigt Blod paa os! thi du, Herre! haver gjort, saasom dig behagede.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Wherefore they cried unto the LORD, and said, We beseech thee, O LORD, we beseech thee, let us not perish for this man's life, and lay not upon us innocent blood: for thou, O LORD, hast done as it pleased thee.

  • KJV 1769 norsk

    Da ropte de til Herren og sa: «Vi ber deg, Herre, la oss ikke gå under for denne mannens liv, og krev ikke uskyldig blod av oss, for du, Herre, har handlet som du ville.»

  • KJV1611 – Modern English

    Therefore they cried to the LORD, and said, We beseech you, O LORD, we beseech you, let us not perish for this man's life, and lay not upon us innocent blood: for you, O LORD, have done as it pleased you.

  • King James Version 1611 (Original)

    Wherefore they cried unto the LORD, and said, We beseech thee, O LORD, we beseech thee, let us not perish for this man's life, and lay not upon us innocent blood: for thou, O LORD, hast done as it pleased thee.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Så ropte de til Herren og sa: "Vi ber deg, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne manns liv, og legg ikke uskyldig blod på oss; for du, Herre, har gjort som det behaget deg."

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Derfor ropte de til Herren og sa: Vi ber deg, Herre, la oss ikke gå under for denne mannens liv, og legg ikke uskyldig blod på oss, for du, Herre, har gjort som det har behaget deg.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Da ropte de til Herren og sa, Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv, og påfør oss ikke skylden for å ta uskyldig liv. For du, Herre, har gjort som du ville.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Wherefore they cried unto Jehovah, and said, We beseech thee, O Jehovah, we beseech thee, let us not perish for this man's life, and lay not upon us innocent blood; for thou, O Jehovah, hast done as it pleased thee.

  • King James Version with Strong's Numbers

    Wherefore they cried unto the LORD, and said, We beseech thee, O LORD, we beseech thee, let us not perish for this man's life, and lay not upon us innocent blood: for thou, O LORD, hast done as it pleased thee.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    Wherefore they cried vn to the LORde and sayd: O LORde latt vs not perih for this mans deeth nether laye innocet bloud vn to oure charge: for thou LORde even as thy pleasure was so thou hast done.

  • Coverdale Bible (1535)

    Wherfore they cried vnto the LORDE, and sayde: O LORDE, let vs not perish for this mans death, nether laye thou innocent bloude vnto oure charge: for thou (o LORDE) hast done, euen as thy pleasure was.

  • Geneva Bible (1560)

    Wherefore they cryed vnto the Lord, and said, We beseech thee, O Lord, we beseech thee, let vs not perish for this mans life, and lay not vpon vs innocent blood: for thou, O Lord, hast done, as it pleased thee.

  • Bishops' Bible (1568)

    Wherfore they cryed vnto the Lorde, and saide: We beseche thee O Lord, we beseche thee, let not vs perishe for this mans lyfe, and lay not to our charge innocent blood: for thou O Lorde hast done as it pleased thee.

  • Authorized King James Version (1611)

    Wherefore they cried unto the LORD, and said, We beseech thee, O LORD, we beseech thee, let us not perish for this man's life, and lay not upon us innocent blood: for thou, O LORD, hast done as it pleased thee.

  • Webster's Bible (1833)

    Therefore they cried to Yahweh, and said, "We beg you, Yahweh, we beg you, let us not perish for this man's life, and don't lay on us innocent blood; for you, Yahweh, have done as it pleased you."

  • American Standard Version (1901)

    Wherefore they cried unto Jehovah, and said, We beseech thee, O Jehovah, we beseech thee, let us not perish for this man's life, and lay not upon us innocent blood; for thou, O Jehovah, hast done as it pleased thee.

  • American Standard Version (1901)

    Wherefore they cried unto Jehovah, and said, We beseech thee, O Jehovah, we beseech thee, let us not perish for this man's life, and lay not upon us innocent blood; for thou, O Jehovah, hast done as it pleased thee.

  • Bible in Basic English (1941)

    So, crying to the Lord, they said, Give ear to our prayer, O Lord, give ear, and do not let destruction overtake us because of this man's life; do not put on us the sin of taking life without cause: for you, O Lord, have done what seemed good to you.

  • World English Bible (2000)

    Therefore they cried to Yahweh, and said, "We beg you, Yahweh, we beg you, don't let us die for this man's life, and don't lay on us innocent blood; for you, Yahweh, have done as it pleased you."

  • NET Bible® (New English Translation)

    So they cried out to the LORD,“Oh, please, LORD, don’t let us die on account of this man! Don’t hold us guilty of shedding innocent blood. After all, you, LORD, have done just as you pleased.”

Henviste vers

  • 5 Mos 21:8 : 8 Herren, gi tilgivelse til ditt folk Israel, som du har forløst, og la ikke uskyldig blod hvile midt iblant ditt folk Israel, og blodet skal være tilgitt dem.
  • Sal 115:3 : 3 Vår Gud er i himmelen, han gjør alt han vil.
  • Sal 135:6 : 6 Alt hva Herren vil, gjør han, i himmelen og på jorden, i havene og i alle dypder.
  • Sal 107:28 : 28 Og de ropte til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler.
  • Jona 1:16 : 16 Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
  • Dan 4:34-35 : 34 Ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne til himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg; og jeg velsignet Den Høyeste, og priste og æret Den som lever for evig, hvis styre er et evig styre, og Hans rike fra generasjon til generasjon. 35 Alle de som bor på jorden regnes som ingenting, og etter sin vilje gjør Han blant himmelens hærskarer og de som bor på jorden, og ingen kan slå sammen hendene og si til Ham: 'Hva har Du gjort?'
  • Jona 1:5 : 5 Sjømennene ble redde og ropte til hver sin gud. De kastet lasten som var om bord på skipet i sjøen for å lette det. Men Jona var gått ned i skipets indre, hvor han la seg ned og sov tungt.
  • 1 Mos 9:6 : 6 Den som utgyder menneskeblod, ved menneske skal hans blod utgytes; for i Guds bilde har Han skapt mennesket.
  • Matt 11:26 : 26 Ja, Far, for slik var det til velbehag for deg.
  • Apg 28:4 : 4 Da de innfødte så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen er utvilsomt en morder, for selv om han ble reddet fra havet, unnslipper han ikke rettferdigheten.»
  • Ef 1:9 : 9 idet han har gjort sin viljes hemmelighet kjent for oss, etter sin gode hensikt, som han hadde besluttet i seg selv,
  • Ef 1:11 : 11 I ham har vi også fått vårt arv, forutbestemt etter hans beslutning som utfører alt etter sin viljes råd,
  • Jes 26:16 : 16 Herre, i nød søkte de deg, de har øst ut en hvisken, din tukt er over dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    15Så løftet de Jona opp og kastet ham i havet, og havet ble stille fra sin opprør.

    16Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.

    17Herren sendte en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage i tre dager og tre netter.

  • 83%

    1Det kom et ord fra Herren til Jona, sønn av Amittai, som sa:

    2«Stå opp, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg.»

    3Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens ansikt. Han dro ned til Joppe og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å dra med dem til Tarsis, bort fra Herrens ansikt.

    4Herren sendte en sterk vind på havet, og en stor storm oppsto, og skipet holdt på å brytes i stykker.

    5Sjømennene ble redde og ropte til hver sin gud. De kastet lasten som var om bord på skipet i sjøen for å lette det. Men Jona var gått ned i skipets indre, hvor han la seg ned og sov tungt.

    6Kapteinen nærmet seg ham og sa: «Hvordan kan du sove? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, så vi ikke går under.»

    7De sa til hverandre: «Kom, vi kaster lodd for å finne ut hvem som er skyld i denne ulykken.» Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.

    8De sa til ham: «Fortell oss hvorfor denne ulykken har kommet over oss. Hva gjør du? Hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og hvilket folk tilhører du?»

    9Han svarte dem: «Jeg er en hebreer, og Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land, frykter jeg.»

    10Mennene ble svært redde og sa til ham: «Hva er det du har gjort!» for de visste at han flyktet fra Herrens ansikt, siden han hadde fortalt dem det.

    11De spurte ham: «Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss?» for havet ble stadig mer urolig.

    12Han sa til dem: «Løft meg opp og kast meg i havet, så vil det bli stille for dere, for jeg vet at denne store stormen har kommet over dere på grunn av meg.»

    13Mennene prøvde å ro tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig mer urolig mot dem.

  • 78%

    1Det var en stor sorg for Jonas, og han var misfornøyd med det.

    2Han ba til Herren og sa: "Å, Herre, var ikke dette mitt ord da jeg var i mitt eget land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på godhet, og angrende over ondskap.

    3Og nå, Herre, ta sjelen min fra meg, for det er bedre for meg å dø enn å leve.

    4Og Herren sa: "Er det ubehagelig for deg å gjøre godt?"

  • 75%

    9Men jeg vil ofre til deg med takkebønn, det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen er hos Herren.

    10Og Herren bød fisken, og den spydde Jonas opp på tørt land.

  • 74%

    1Og Jonas ba til Herren sin Gud fra fiskens mage.

    2Og han sa: I min nød ropte jeg til Herren, og han svarte meg. Fra dødens favn ropte jeg, og du hørte min stemme.

    3Du kastet meg i dypet, i havets hjerte, og strømmen omgav meg. Alle dine brenninger og bølger gikk over meg.

  • 15Israels barn sa til Herren: 'Vi har syndet. Gjør med oss som du synes er rett, men fri oss i dag, vær så snill.'

  • 73%

    8Da solen steg, sendte Gud en brennende østlig vind, og solen slo Jonas på hodet så han nesten besvimte. Han ønsket seg å dø og sa: "Det er bedre for meg å dø enn å leve."

    9Og Gud sa til Jonas: "Er det ubehagelig for deg å gjøre godt, på grunn av gresskaret?" Og han sa: "Ja, for å gjøre godt er ubehagelig for meg, til døden."

    10Og Herren sa: "Du hadde medfølelse med gresskaret, som du ikke arbeidet for eller fikk til å vokse, som kom opp på en natt og forsvant på en natt.

  • 28Og de ropte til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler.

  • 14Herren har voktet over ulykken og brakt den over oss, for han er rettferdig, Herren vår Gud, i alt han gjør, men vi har ikke hørt på hans røst.

  • 13Og de ropte til Herren i sin nød, og han frelste dem fra deres trengsler.

  • 10Du blåste med vinden, og havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vann.

  • 25Hans disipler kom til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss, vi går under!'

  • 70%

    8Alle, både mennesker og dyr, skal kle seg i sekkestrie og rope kraftig til Gud. De skal vende om fra sine onde veier og fra den vold de har i hendene.

    9Hvem vet, kanskje Gud vil vende om og angre, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.

  • 21Da sier de til hverandre: «Sannelig, vi er skyldige for vår bror, fordi vi så hans nød da han ba oss om nåde, men vi hørte ikke; derfor er denne nøden kommet over oss.»

  • 6Og de ropte til Herren i sin nød, og fra deres trengsler befridde han dem.

  • 21og de sa til dem: «Måtte Herren se på dere og dømme, for dere har gjort vår duft motbydelig for farao og hans tjenere og gitt dem et sverd i hånden til å drepe oss.»

  • 17Skal han derfor tømme sitt garn, og fortsette å drepe uten å spare nasjoner?

  • 9Og han sa: 'Hva har jeg gjort galt, siden du gir din tjener i hendene på Akab for å drepe meg?

  • 3da hadde de slukt oss levende, i sin brennende vrede mot oss,

  • 41Men de støtte på en sandbanke der to hav møttes, og der gikk skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og satt urørlig, mens akterdelen ble revet i stykker av bølgene.

  • 8Herren, gi tilgivelse til ditt folk Israel, som du har forløst, og la ikke uskyldig blod hvile midt iblant ditt folk Israel, og blodet skal være tilgitt dem.

  • 38Men han selv lå bak i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa: 'Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?'

  • 18Vi ble kastet rundt av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet.

  • 39Da det ble dag, gjenkjente de ikke landet, men de oppdaget en bukt med en strand som de bestemte seg for å forsøke å sette skipet i land på, om mulig.