Markus 4:38

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Men han selv lå bak i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa: 'Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Pet 5:7 : 7 Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.
  • Hebr 4:15 : 15 For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med våre svakheter, men en som er prøvet i alt, på samme måte som vi, men uten synd.
  • Jes 54:6-8 : 6 For som en forlat kvinne, sorgfull i ånden, kalte Herren deg, som en ung hustru som blir avvist, sier din Gud. 7 For et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor nåde vil jeg samle deg. 8 I voldsomme vredesutbrudd skjulte jeg mitt ansikt for et øyeblikk fra deg, men med evig nåde har jeg elsket deg, sier din gjenløser, Herren!
  • Jes 64:12 : 12 For dette vil du holde deg tilbake, Herre? Du forblir taus og plager oss voldsomt!
  • 1 Kong 18:27-29 : 27 Ved middagstid begynte Elia å håne dem og sa: 'Rop høyere! For han er jo en gud; han kan være opptatt, eller på et ærend, eller kanskje han sover og må vekkes.' 28 Så ropte de enda høyere og skar seg etter skikk med sverd og spyd, til blodet fløt over dem. 29 Da det ble ettermiddag, fortsatte de å profetere til tiden for matofferet, men det var ingen stemme, ingen som svarte, ingen som hørte på dem.
  • Sal 77:7-9 : 7 Skal Herren forkaste for alltid? Vil Han aldri mer være nådig? 8 Har Hans godhet opphørt for alltid? Har Hans løfter sviktet for alle slekter? 9 Har Gud glemt sin nåde? Har Han i vrede lukket for sin barmhjertighet? Selah. 10 Og jeg sier: 'Min svakhet er, de forandringene fra Den Høyestes høyre hånd.'
  • Jes 40:27-28 : 27 Hvorfor sier du, Jakob, og hvorfor taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett har min Gud oversett? 28 Vet du ikke? Har du ikke hørt? Herren er en evig Gud, skaperen av jordens ender. Han blir ikke trett eller sliten, og ingen kan utforske hans forstand.
  • Jes 49:14-16 : 14 Men Sion sier: 'Herren har forlatt meg, og min Herre har glemt meg.' 15 Glemmer en kvinne sitt diende barn, at hun ikke har medfølelse med sitt livs sønn? Selv om disse glemmer, vil jeg ikke glemme deg. 16 Se, jeg har gravert deg i mine hender, dine murer står alltid for meg.
  • Jes 51:9-9 : 9 Våkn opp, våkn opp, ikle deg styrke, Herrens arm. Våkn opp som i gamle dager, i svunne slekter. Er det ikke du som hugger Rahab i stykker, perforerer dragen? 10 Er det ikke du som tørker opp havet, det store dypets vann, som gjorde havets dyp til en vei for de gjenløste å gå over?
  • Job 8:5-6 : 5 hvis du søker Gud tidlig og ber til Den Mektige, 6 Hvis du er ren og rettskaffen, vil Han sikkert våke over deg nå og gjenreise ditt rettferdighets bosted.
  • Sal 10:1-2 : 1 Hvorfor, Herre, står du på avstand? Hvorfor skjuler du deg i nødens tid? 2 Gjennom de ondes stolthet blir de fattige forfulgt; de blir fanget i de snarer de har laget.
  • Sal 22:1-2 : 1 Til sangmesteren, på `Morgenrødens hind.' – En salme av David. Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Langt borte fra min frelse, ordene fra min klage. 2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, og om natten, men jeg finner ingen ro.
  • Sal 44:23-24 : 23 Reis deg, hvorfor sover du, Herre? Våkn opp, forkast oss ikke for alltid. 24 Hvorfor skjuler du ansiktet ditt? Hvorfor glemmer du vår nød og undertrykkelse?
  • Klag 3:8 : 8 Selv når jeg kaller og roper ut, har han stengt ute min bønn.
  • Matt 8:25 : 25 Hans disipler kom til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss, vi går under!'
  • Luk 8:24 : 24 Og de gikk til ham og vekket ham, og sa, 'Mester, mester, vi går under;' men han reiste seg, trøstet vinden og vanns bølger, og det ble stille.
  • Joh 4:6 : 6 Der var også Jakobs brønn. Jesus, sliten fra reisen, satte seg ved brønnen; det var omkring den sjette time.
  • Hebr 2:17 : 17 Derfor måtte han i alle ting bli lik sine brødre, for å bli en barmhjertig og trofast yppersteprest for Gud, for å gjøre soning for folkets synder.
  • Jes 63:15 : 15 Se ned fra himmelen og fra din hellige, herlige bolig. Hvor er din iver og din styrke? Ditt hjerte og din barmhjertighet holdes tilbake fra meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Matt 8:23-27
    5 vers
    89%

    23Og da han gikk om bord i båten, fulgte disiplene ham.

    24Se, en voldsom storm oppsto på sjøen, så båten ble skjult av bølgene, men han sov.

    25Hans disipler kom til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss, vi går under!'

    26Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Da reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble stille.

    27Og mennene undret seg og sa: 'Hva slags mann er dette, siden til og med vinden og sjøen adlyder ham?'

  • Luk 8:22-25
    4 vers
    88%

    22Og det skjedde en av de dagene at han gikk om bord i en båt med sine disipler, og han sa til dem, 'La oss dra over til den andre siden av innsjøen,' og de satte kursen.

    23Og mens de seilte, sovnet han, og en storm av vind kom ned over innsjøen, og de var i fare.

    24Og de gikk til ham og vekket ham, og sa, 'Mester, mester, vi går under;' men han reiste seg, trøstet vinden og vanns bølger, og det ble stille.

    25Og han sa til dem, 'Hvor er deres tro?' og de var redde og undret seg, og sa til hverandre, 'Hvem er da denne, som også befaler vindene og vannet, og de lyder ham?'

  • Mark 4:35-37
    3 vers
    88%

    35Samme dag, da det var blitt kveld, sa han til dem: 'La oss dra over til den andre siden.'

    36De forlot folkemengden og tok ham med, slik han var, i båten, og det var også andre båter med ham.

    37Da kom det en voldsom storm med vind, og bølgene slo inn i båten, så den ble fylt.

  • Mark 4:39-41
    3 vers
    85%

    39Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: 'Ti still! Bli rolig!' Vinden la seg, og det ble blikkstille.

    40Han sa til dem: 'Hvorfor er dere så redde? Har dere enda ikke tro?'

    41De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: 'Hvem er vel han, siden til og med vinden og sjøen lyder ham?'

  • Matt 14:24-27
    4 vers
    80%

    24Båten var nå midt på sjøen, og ble plaget av bølgene fordi vinden var imot.

    25I den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forskrekket og sa: 'Det er et gjenferd!' Og de ropte av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg. Frykt ikke.'

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    80%

    47Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de slet i motvind, for vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.

    49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og skrek ut.

    50For de så ham alle og ble skremt. Men straks snakket han med dem og sa: 'Vær ved godt mot, det er jeg, vær ikke redde.'

    51Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. De var over alle grenser forundret og undret seg.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    79%

    11De spurte ham: «Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss?» for havet ble stadig mer urolig.

    12Han sa til dem: «Løft meg opp og kast meg i havet, så vil det bli stille for dere, for jeg vet at denne store stormen har kommet over dere på grunn av meg.»

    13Mennene prøvde å ro tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig mer urolig mot dem.

  • Matt 14:30-33
    4 vers
    78%

    30Men da han så den sterke vinden, ble han redd og begynte å synke. Han ropte: 'Herre, frels meg!'

    31Straks rakte Jesus ut hånden, tok tak i ham og sa: 'Du lite troende, hvorfor tvilte du?'

    32Da de steg ombord i båten, stilnet vinden.

    33De som var i båten, tilba ham og sa: 'Sannelig, du er Guds Sønn.'

  • Joh 6:17-21
    5 vers
    76%

    17gikk ombord i en båt og satte kursen over sjøen mot Kapernaum. Det hadde alt blitt mørkt, og Jesus var fortsatt ikke kommet til dem.

    18Sjøen var opprørt av en kraftig vind som blåste.

    19Da de hadde rodd omtrent femogtyve eller tretti stadier, så de Jesus gående på sjøen, nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: «Det er meg, frykt ikke!»

    21Da ville de gjerne ta ham ombord, og straks var båten ved land dit de skulle.

  • Jona 1:4-6
    3 vers
    76%

    4Herren sendte en sterk vind på havet, og en stor storm oppsto, og skipet holdt på å brytes i stykker.

    5Sjømennene ble redde og ropte til hver sin gud. De kastet lasten som var om bord på skipet i sjøen for å lette det. Men Jona var gått ned i skipets indre, hvor han la seg ned og sov tungt.

    6Kapteinen nærmet seg ham og sa: «Hvordan kan du sove? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, så vi ikke går under.»

  • Apg 27:29
    73%

    29Nå fryktet de at vi skulle støte på skjær, så de kastet fire ankre fra akterenden og ønsket at det ble dag.

  • Apg 27:41
    73%

    41Men de støtte på en sandbanke der to hav møttes, og der gikk skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og satt urørlig, mens akterdelen ble revet i stykker av bølgene.

  • Mark 14:37
    73%

    37Han kom tilbake og fant dem sovende, og sa til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?

  • Apg 27:39
    72%

    39Da det ble dag, gjenkjente de ikke landet, men de oppdaget en bukt med en strand som de bestemte seg for å forsøke å sette skipet i land på, om mulig.

  • Luk 5:7
    72%

    7De ga tegn til kameratene i den andre båten om å komme og hjelpe, og de kom og fylte begge båtene så de holdt på å synke.

  • Luk 5:3
    72%

    3Jesus gikk opp i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.

  • Mark 4:1
    72%

    1Igjen begynte han å undervise ved sjøen, og en stor folkemengde samlet seg rundt ham, slik at han gikk ombord i båten og satte seg i sjøen, mens hele folkemengden var på land ved vannkanten.

  • Mark 8:13
    72%

    13Og han forlot dem, gikk igjen om bord i båten og dro til den andre siden.

  • Apg 27:17-18
    2 vers
    72%

    17Da vi hadde fått båten opp, brukte de hjelpemidler til å surre skipet, og de fryktet for å havne i den driftende sanden, så de senket seilet og lot seg drive.

    18Vi ble kastet rundt av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet.

  • Luk 22:45
    71%

    45Og da han sto opp fra bønnen, kom han til disiplene og fant dem sovende av sorg,