Han begynte igjen å undervise nede ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg om ham, så han gikk om bord i en båt og satte seg ute på sjøen, mens hele folkemengden sto på land langs sjøen.

Han lærte dem mye gjennom lignelser, og i sin undervisning sa han:

Hør! En såmann gikk ut for å så.

Og det skjedde mens han sådde, falt noe ved veien, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp.

Noe falt på steingrunn, hvor det var lite jord; det skjøt straks opp fordi jorden ikke var dyp.

Men da solen kom opp, ble det svidd; og siden det ikke hadde rot, visnet det.

Noe falt blant torner; og tornene skjøt opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.

Men noe falt i god jord og bar frukt; det skjøt opp og vokste, og ga avling, noen tretti, noen seksti og noen hundre ganger så mye.

Og han sa: Den som har ører å høre med, la ham høre.

Da han ble alene, spurte de som var omkring ham, sammen med de tolv, ham om lignelsen.

Han sa til dem: Dere er gitt å kjenne hemmeligheten om Guds rike; men for dem som er utenfor, skjer alt i lignelser,

for at de skal se og se, men ikke oppfatte, og høre og høre, men ikke forstå, så de ikke vender om og får tilgivelse.

Han sa til dem: Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da forstå alle lignelsene?

Såmannen sår ordet.

Dette er de ved veien, der ordet blir sådd: Når de har hørt, kommer Satan straks og tar bort ordet som ble sådd i deres hjerter.

På samme måte er det med dem som blir sådd på steingrunn: Når de hører ordet, tar de det straks imot med glede,

men de har ingen rot i seg; de holder bare ut en stund. Når det siden kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, snubler de straks.

Andre er de som blir sådd blant tornene: Det er de som hører ordet,

men dette livets bekymringer, rikdommens bedrag og lysten etter alt annet trenger inn og kveler ordet, så det blir uten frukt.

Men de som blir sådd i god jord, er de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt: noen tretti ganger så mye, noen seksti og noen hundre.

Og han sa til dem: Kommer vel en lampe for å settes under et kar eller under sengen? Er den ikke for å settes på en lysestake?

For ingenting er skjult uten at det skal bli åpenbart, og ingenting er holdt hemmelig uten for at det skal komme for dagen.

Om noen har ører å høre med, la ham høre.

Han sa videre: Vær oppmerksomme på det dere hører. Det målet dere måler med, skal måles tilbake til dere, og dere som hører, skal få mer.

For den som har, skal få; og den som ikke har, fra ham skal selv det han har, bli tatt.

Han sa videre: Slik er Guds rike: Det er som når en mann sår korn i jorden.

Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser, han vet ikke hvordan.

Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, deretter fullt korn i akset.

Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet.

Han sa: Hva skal vi sammenligne Guds rike med, eller hvilken lignelse skal vi bruke om det?

Det er som et sennepsfrø som, når det blir sådd i jorden, er mindre enn alle frø på jorden.

Men når det er sådd, vokser det og blir større enn alle hagevekster, og det skyter store grener, så himmelens fugler kan slå seg ned i skyggen av det.

Med mange slike lignelser talte han ordet til dem, så langt de var i stand til å høre det.

Uten lignelse talte han ikke til dem, men når de var for seg selv, forklarte han alt for disiplene sine.

Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.

De lot folkemengden bli igjen og tok ham med i båten, slik han var. Også andre små båter var sammen med ham.

Da kom det en kraftig storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å fylles.

Han lå i akterenden og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

Han sto opp, truet vinden og sa til sjøen: Ti! Vær stille! Vinden la seg, og det ble en stor stillhet.

Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er denne mannen, siden både vinden og sjøen adlyder ham?