Han gikk igjen inn i synagogen, og der var en mann med en visnet hånd.

Og de holdt øye med ham for å se om han ville helbrede på sabbaten, så de kunne få noe å anklage ham for.

Han sa til mannen med den visne hånden: Stå fram.

Så sa han til dem: Er det tillatt å gjøre godt på sabbaten eller å gjøre ondt? Å berge liv eller å ta det? Men de tidde.

Han så seg omkring på dem i vrede, dypt bedrøvet over hardheten i hjertene deres, og sa til mannen: Strekk ut hånden din! Han strakte den ut, og hånden ble gjenopprettet, like hel som den andre.

Fariseerne gikk ut og tok straks råd sammen med herodianerne mot ham for å få ham drept.

Men Jesus trakk seg unna sammen med disiplene til sjøen, og en stor folkemengde fulgte ham fra Galilea og fra Judea,

og fra Jerusalem og fra Idumea og fra områdene bortenfor Jordan, og fra traktene rundt Tyrus og Sidon. En stor mengde kom til ham da de hørte om alt det han gjorde.

Han sa til disiplene at en liten båt skulle holdes klar for ham på grunn av folkemengden, så de ikke skulle trenge seg innpå ham.

For han hadde helbredet mange, så mange som hadde plager, trengte seg inn på ham for å røre ved ham.

Og de urene åndene, når de så ham, kastet seg ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn.

Og han bød dem strengt at de ikke skulle gjøre ham kjent.

Han gikk opp på et fjell og kalte til seg dem han ville, og de kom til ham.

Han utvalgte tolv, for at de skulle være sammen med ham, og for at han skulle sende dem ut for å forkynne,

og for å få myndighet til å helbrede sykdommer og drive ut demoner.

Simon ga han navnet Peter;

og Jakob, sønn av Sebedeus, og Johannes, Jakobs bror; dem ga han navnet Boanerges, det vil si: tordensønner;

og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, sønn av Alfeus, og Taddeus og Simon seloten,

og Judas Iskariot, han som også forrådte ham. Så gikk de inn i et hus.

Folkemengden samlet seg igjen, så de ikke engang fikk spist.

Da hans nærmeste fikk høre det, dro de av sted for å gripe ham, for de sa: Han er gått fra vettet.

De skriftlærde som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han har Beelsebul i seg, og ved demonenes fyrste driver han ut demonene.

Da kalte han dem til seg og sa til dem i lignelser: Hvordan kan Satan drive ut Satan?

Om et rike kommer i strid med seg selv, kan det riket ikke bli stående.

Og om et hus kommer i strid med seg selv, kan det huset ikke bli stående.

Og dersom Satan har reist seg mot seg selv og er kommet i splid, kan han ikke bli stående, men har sin ende.

Ingen kan gå inn i huset til en sterk mann og plyndre eiendelene hans uten først å binde den sterke; da kan han plyndre huset hans.

Sannelig, jeg sier dere: Alle synder skal bli tilgitt menneskene, også hver gudsbespottelse de måtte komme med.

Men den som spotter Den hellige ånd, får aldri tilgivelse, men er skyldig til evig dom.

Dette sa han fordi de hadde sagt: Han har en uren ånd.

Så kom moren og brødrene hans. De sto utenfor og sendte bud inn for å kalle på ham.

Folkemengden satt omkring ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre er utenfor og spør etter deg.

Men han svarte dem: Hvem er min mor og mine brødre?

Og han så seg omkring på dem som satt omkring ham, og sa: Se, her er min mor og mine brødre!

For den som gjør Guds vilje, han er min bror og søster og mor.