Undervisning ved sjøen fra båten til en stor folkemengde

1

Igjen begynte han å undervise ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg om ham, så han steg ut i en båt og satte seg ute på sjøen, mens hele folkemengden sto på land ved sjøen.

Igjen begynte han å undervise ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg om ham, så han steg ut i en båt og satte seg ute på sjøen, mens hele folkemengden var på land ved sjøen.

2

Han lærte dem mye i lignelser, og i sin undervisning sa han til dem:

Han lærte dem mye i lignelser, og i sin undervisning sa han:

Lignelsen om såmannen og de ulike jordene

3

Hør! Se, en såmann gikk ut for å så.

Hør! Se, en såmann gikk ut for å så.

4

Og det skjedde at mens han sådde, falt noe ved veien; fuglene kom og spiste det opp.

Og det skjedde under såingen at noe falt langs veien, og himmelens fugler kom og åt det opp.

5

Noe annet falt på steingrunn, der det ikke var mye jord. Det skjøt straks i været, fordi det ikke hadde dyp jord.

Annet falt på steingrunn, der det ikke var mye jord; det skjøt straks opp, fordi det ikke hadde dyp jord.

6

Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.

Men da solen steg, ble det svidd, og siden det ikke hadde rot, visnet det.

7

Annet falt blant torner; tornene vokste opp og kvalte det, og det bar ikke frukt.

Noe falt blant tornene; tornene skjøt opp og kvalte det, og det bar ikke frukt.

8

Men noe falt i den gode jorden. Det skjøt i været og vokste, og det bar frukt: tretti-, seksti- og hundrefold.

Men noe falt i den gode jorden og bar frukt som vokste opp og økte; det ga tretti, seksti og hundre foll.

9

Den som har ører å høre med, han høre!

Og han sa: Den som har ører å høre med, hør!

Hemmeligheten om riket og grunnen til lignelser

10

Da han var blitt alene, spurte de som var omkring ham, sammen med de tolv, ham om lignelsen.

Da han ble alene, spurte de som var omkring ham sammen med de tolv ham om lignelsen.

11

Han sa til dem: Til dere er det gitt å kjenne mysteriet om Guds rike; men for dem som er utenfor skjer alt i lignelser,

Han sa til dem: Dere er det gitt å kjenne hemmeligheten om Guds rike; men for dem som er utenfor, blir alt i lignelser,

12

for at de skal se og se, men ikke se, og høre og høre, men ikke forstå, så de ikke vender om og får tilgivelse.

for at de skal se og se, men ikke oppfatte, og høre og høre, men ikke forstå, så de ikke vender om og får tilgivelse.

Forklaring av såmannslignelsen og fruktens vilkår

13

Han sier til dem: Skjønner dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da forstå alle lignelsene?

Så sa han til dem: Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da kunne forstå alle lignelsene?

14

Såmannen sår ordet.

Såmannen sår ordet.

15

Noen er de ved veien der ordet blir sådd. Når de hører, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i hjertene deres.

De ved veien er de hvor ordet blir sådd; så snart de hører, kommer Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.

16

På samme måte er det med dem som blir sådd på steingrunn: Når de hører ordet, tar de det straks imot med glede,

På steingrunn er de som blir sådd på steinete steder: når de hører ordet, tar de det straks imot med glede,

17

men de har ingen rot i seg; de er bare for en tid. Når det så kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.

men de har ingen rot i seg; de holder ut bare en tid. Kommer det trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.

18

Andre igjen er de som blir sådd blant torner. Det er dem som hører ordet,

Dette er de som blir sådd blant tornene: de som hører ordet,

19

men dette livets bekymringer, rikdommens bedrag og lystene etter alt det andre trenger inn og kveler ordet, og det blir uten frukt.

men dette livets bekymringer, rikdommens bedrag og lysten etter alt det andre trenger inn og kveler ordet, så det blir uten frukt.

20

Men de som blir sådd i den gode jorden, er de som hører ordet, tar det imot og bærer frukt: tretti-, seksti- og hundrefold.

Men de som blir sådd i den gode jorden, er de som hører ordet, tar imot det og bærer frukt—tretti, seksti og hundre foll.

Lampen, det skjulte åpenbares og målet som måles tilbake

21

Han sa til dem: Kommer vel lampen for å settes under måleskålen eller under sengen? Er det ikke for å settes på lysestaken?

Han sa også til dem: Kommer vel lampen for at den skal settes under et målkar eller under sengen? Er det ikke for at den skal settes i lysestaken?

22

For det finnes ikke noe skjult som ikke skal bli åpenbart, og ikke noe hemmelig som ikke skal komme for dagen.

For ingenting er skjult uten at det skal bli åpenbart; heller ikke er noe blitt hemmelig uten for at det skal komme for dagen.

23

Om noen har ører å høre med, han høre!

Om noen har ører å høre med, hør!

24

Han sa også til dem: Gi akt på det dere hører! Det målet dere måler med, skal det måles dere med, og det skal bli lagt til dere som hører.

Og han sa til dem: Se til hva dere hører! Med det målet dere måler, skal det måles opp til dere, og enda mer skal bli gitt dere, dere som hører.

25

For den som har, skal få; og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.

For den som har, skal få; og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.

Lignelsen om kornet som vokser av seg selv

26

Han sa videre: Slik er Guds rike: Det er som når en mann sår korn i jorden.

Han sa: Slik er Guds rike: Det er som når en mann sår såkornet i jorden,

27

Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser – han vet ikke hvordan.

og han sover og står opp, natt og dag, og frøet spirer og vokser—han vet ikke hvordan.

28

Av seg selv bærer jorden frukt: først strå, så aks, så fullt korn i akset.

Av seg selv bærer jorden frukt: først strå, så aks, så fullt korn i akset.

29

Når frukten er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet.

Når så grøden er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet.

Lignelsen om sennepsfrøet og rikets vekst

30

Han sa: Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke om det?

Han sa: Hva skal vi ligne Guds rike med? Hva for en lignelse skal vi bruke for å forklare det?

31

Det er som et sennepsfrø, som, når det blir sådd i jorden, er det minste av alle frø på jorden.

Det er som et sennepsfrø; når det blir sådd i jorden, er det mindre enn alle frøene på jorden.

32

Men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og skyter store greiner, så himmelens fugler kan slå seg ned i skyggen.

Men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og setter store grener, så himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.

Mange lignelser til folket, forklaring privat for disiplene

33

Med mange slike lignelser talte han ordet til dem, så langt de var i stand til å høre.

Med mange slike lignelser talte han ordet til dem, så langt de var i stand til å forstå.

34

Uten lignelse talte han ikke til dem; men når han var alene med sine disipler, forklarte han alt.

Uten lignelse talte han ikke til dem; men når de var for seg selv, forklarte han alt for disiplene sine.

Jesus stiller stormen; disiplene spør hvem han er

35

Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.

Samme dag, da det var blitt kveld, sier han til dem: La oss dra over til den andre siden.

36

De forlot folkemengden og tok ham med i båten, som han var. Også andre båter var med ham.

De forlot folkemengden og tok ham med seg i båten, slik han var. Også andre små båter var med ham.

37

Da kom det en kraftig virvelstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

38

Selv lå han i akterenden og sov med hodet på puten. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

Han lå akter i båten og sov på en pute. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

39

Han våknet, truet vinden og sa til sjøen: Ti stille! Vær rolig! Da la vinden seg, og det ble blikk stille.

Han våknet, truet vinden og sa til sjøen: Ti! Vær stille! Vinden la seg, og det ble en stor stillhet.

40

Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

Så sa han til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

41

Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Selv vinden og sjøen adlyder ham.

Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Til og med vinden og sjøen adlyder ham!