Matteus 14:30

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Men da han så den sterke vinden, ble han redd og begynte å synke. Han ropte: 'Herre, frels meg!'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Tim 4:16-17 : 16 Ved mitt første forsvar sto ingen med meg, men alle forlot meg. Måtte det ikke bli regnet dem til skyld! 17 Men Herren sto med meg og styrket meg, slik at budskapet kunne bli forkynt for alle folkeslag, og jeg ble reddet ut av løvens gap.
  • Luk 22:54-61 : 54 Og de greip ham og førte ham til øversteprestens hus. Og Peter fulgte på avstand. 55 Og da de hadde tent et bål midt i gårdsplassen, satte de seg sammen, og Peter satte seg blant dem. 56 Og en tjenestepike så ham sitte i lyset og stirret nøye på ham og sa: 'Denne var også med ham!' 57 Men han nektet og sa: 'Kvinne, jeg kjenner ham ikke.' 58 Og litt senere så en annen ham og sa: 'Du er også en av dem!' Men Peter sa: 'Menneske, det er jeg ikke.' 59 Og omtrent en time senere bekreftet en annen bestemt og sa: 'I sannhet, denne var også med ham, for han er også en galileer.' 60 Men Peter sa: 'Menneske, jeg vet ikke hva du snakker om.' Og straks mens han ennå snakket, gol hanen. 61 Og Herren snudde seg og så på Peter, og Peter husket Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: 'Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.'
  • Joh 18:25-27 : 25 Simon Peter sto og varmet seg. De sa da til ham: «Er ikke du også en av hans disipler?» Han nektet og sa: «Det er jeg ikke.» 26 En av yppersteprestens tjenere, en slektning av ham hvis øre Peter hadde hogd av, sa: «Så jeg deg ikke i hagen sammen med ham?» 27 Peter nektet igjen, og straks gol en hane.
  • Sal 116:3-4 : 3 Dødens snarer omringet meg, dødsrikets trengsler fant meg, jeg fant nød og sorg. 4 Da påkalte jeg Herrens navn: Jeg ber deg, Herre, frels min sjel.
  • Klag 3:54-57 : 54 Vann har flommet over hodet mitt, jeg sa: Jeg er blitt kuttet av. 55 Jeg kalte på ditt navn, å Herre, fra den dypeste grop. 56 Du har hørt min stemme, skjul ikke ditt øre for min sukk — for mitt rop. 57 Du har kommet nær den dagen jeg ropte til deg, du sa: Frykt ikke.
  • Jona 2:2-7 : 2 Og han sa: I min nød ropte jeg til Herren, og han svarte meg. Fra dødens favn ropte jeg, og du hørte min stemme. 3 Du kastet meg i dypet, i havets hjerte, og strømmen omgav meg. Alle dine brenninger og bølger gikk over meg. 4 Og jeg sa: Jeg er drevet bort fra dine øyne. (Men jeg vil igjen se mot ditt hellige tempel!) 5 Vannet omgav meg helt til sjelen, dypet lukket seg om meg, tang slyngte seg rundt hodet mitt. 6 Til fjellenes røtter sank jeg ned, jorden med sine lukker stengte meg inne for alltid. Men du førte mitt liv opp fra graven, Herre min Gud. 7 Da min sjel var motløs i meg, husket jeg på Herren, og min bønn kom til deg, til ditt hellige tempel.
  • Matt 8:24-25 : 24 Se, en voldsom storm oppsto på sjøen, så båten ble skjult av bølgene, men han sov. 25 Hans disipler kom til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss, vi går under!'
  • Matt 26:69-75 : 69 Mens Peter satt ute på gårdsplassen, kom en tjenestepike bort til ham og sa: 'Du var også sammen med Jesus fra Galilea!' 70 Men han nektet det for alle og sa: 'Jeg forstår ikke hva du snakker om.' 71 Da han gikk ut i portrommet, så en annen kvinne ham og sa til de som var der: 'Han der var med Jesus fra Nasaret!' 72 Igjen nektet han med en ed: 'Jeg kjenner ikke den mannen!' 73 Litt etter kom de som stod der, bort til Peter og sa: 'Sanneleg, du er også en av dem, for dialekten din avslører deg.' 74 Da begynte han å banne og sverge: 'Jeg kjenner ikke den mannen.' Og straks gol hanen. 75 Da husket Peter det Jesus hadde sagt: 'Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.' Han gikk ut og gråt bittert.
  • Mark 14:38 : 38 Våk og be for at dere ikke skal falle i fristelse; ånden er villig, men kjødet er svakt.»
  • Mark 14:66-72 : 66 Mens Peter var nede i gården, kom en av tjenestejentene hos ypperstepresten, 67 og da hun så Peter varme seg, så hun på ham og sa: «Du var også med Jesus fra Nasaret!» 68 Men han nektet og sa: «Jeg kjenner ham ikke, og jeg skjønner ikke hva du snakker om.» Han gikk ut i porten, og en hane gol. 69 Da tjenestejenta så ham igjen, begynte hun å si til dem som sto nær: «Han er en av dem!» 70 Men han nektet igjen. Litt etter sa de som sto der til Peter: «Sannelig, du er en av dem, for du er også galileer, og talen din avslører deg.» 71 Da begynte han å forbanne og sverge: «Jeg kjenner ikke dette mennesket dere snakker om!» 72 Da gol hanen for andre gang. Peter mintes det Jesus hadde sagt til ham: «Før en hane galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han brast i gråt.
  • 2 Kong 6:15 : 15 Tidlig om morgenen sto Guds manns tjener opp og gikk ut, og se, en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa: «Å nei, min herre, hva skal vi gjøre?»
  • Sal 3:7 : 7 Reis deg, Herre! Frels meg, min Gud. For du har slått alle mine fiender på kinnet. De ondes tenner har du brutt.
  • Sal 69:1-2 : 1 Til sangmesteren. På liljene, av David. Frels meg, Gud, for vannet har nådd til sjelen. 2 Jeg har sunket i dyp myr, og det finnes ingen fast grunn, jeg har kommet inn i dypt vann, og flommen oversvømmer meg.
  • Sal 107:27-30 : 27 De ravet og vaklet som drukkenbolter, all deres visdom var til ingen nytte. 28 Og de ropte til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler. 29 Han stilnet stormen så den ble til en mild vind, og bølgene ble stille. 30 Og de gledet seg over at de ble rolige, og han førte dem til den havn de ønsket.
  • 2 Kor 12:7-9 : 7 Og for at jeg ikke skulle bli overmodig på grunn av de overveldende åpenbaringene, ble gitt meg en torn i kjødet, en Satans budbringer til å slå meg, for at jeg ikke skulle bli overmodig. 8 Om dette ba jeg Herren tre ganger at det måtte vike fra meg. 9 Og han sa til meg: 'Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i skrøpelighet.' Derfor vil jeg med glede heller skryte av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg. 10 Derfor er jeg godt fornøyd med svakheter, fornærmelser, nød, forfølgelser, trengsler — for Kristi skyld; for når jeg er svak, da er jeg sterk.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Matt 14:31-33
    3 vers
    86%

    31 Straks rakte Jesus ut hånden, tok tak i ham og sa: 'Du lite troende, hvorfor tvilte du?'

    32 Da de steg ombord i båten, stilnet vinden.

    33 De som var i båten, tilba ham og sa: 'Sannelig, du er Guds Sønn.'

  • Matt 14:24-29
    6 vers
    85%

    24 Båten var nå midt på sjøen, og ble plaget av bølgene fordi vinden var imot.

    25 I den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26 Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forskrekket og sa: 'Det er et gjenferd!' Og de ropte av frykt.

    27 Men straks talte Jesus til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg. Frykt ikke.'

    28 Da svarte Peter ham og sa: 'Herre, hvis det er deg, så be meg komme til deg på vannet.'

    29 Han sa: 'Kom!' Og Peter steg ut av båten og gikk på vannet mot Jesus.

  • Matt 8:23-27
    5 vers
    81%

    23 Og da han gikk om bord i båten, fulgte disiplene ham.

    24 Se, en voldsom storm oppsto på sjøen, så båten ble skjult av bølgene, men han sov.

    25 Hans disipler kom til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss, vi går under!'

    26 Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Da reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble stille.

    27 Og mennene undret seg og sa: 'Hva slags mann er dette, siden til og med vinden og sjøen adlyder ham?'

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    79%

    47 Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

    48 Han så at de slet i motvind, for vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.

    49 Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og skrek ut.

    50 For de så ham alle og ble skremt. Men straks snakket han med dem og sa: 'Vær ved godt mot, det er jeg, vær ikke redde.'

    51 Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. De var over alle grenser forundret og undret seg.

  • Luk 8:22-25
    4 vers
    78%

    22 Og det skjedde en av de dagene at han gikk om bord i en båt med sine disipler, og han sa til dem, 'La oss dra over til den andre siden av innsjøen,' og de satte kursen.

    23 Og mens de seilte, sovnet han, og en storm av vind kom ned over innsjøen, og de var i fare.

    24 Og de gikk til ham og vekket ham, og sa, 'Mester, mester, vi går under;' men han reiste seg, trøstet vinden og vanns bølger, og det ble stille.

    25 Og han sa til dem, 'Hvor er deres tro?' og de var redde og undret seg, og sa til hverandre, 'Hvem er da denne, som også befaler vindene og vannet, og de lyder ham?'

  • Mark 4:35-41
    7 vers
    78%

    35 Samme dag, da det var blitt kveld, sa han til dem: 'La oss dra over til den andre siden.'

    36 De forlot folkemengden og tok ham med, slik han var, i båten, og det var også andre båter med ham.

    37 Da kom det en voldsom storm med vind, og bølgene slo inn i båten, så den ble fylt.

    38 Men han selv lå bak i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa: 'Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?'

    39 Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: 'Ti still! Bli rolig!' Vinden la seg, og det ble blikkstille.

    40 Han sa til dem: 'Hvorfor er dere så redde? Har dere enda ikke tro?'

    41 De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: 'Hvem er vel han, siden til og med vinden og sjøen lyder ham?'

  • Joh 6:16-21
    6 vers
    78%

    16 Da det var blitt kveld, gikk disiplene ned til sjøen,

    17 gikk ombord i en båt og satte kursen over sjøen mot Kapernaum. Det hadde alt blitt mørkt, og Jesus var fortsatt ikke kommet til dem.

    18 Sjøen var opprørt av en kraftig vind som blåste.

    19 Da de hadde rodd omtrent femogtyve eller tretti stadier, så de Jesus gående på sjøen, nærme seg båten, og de ble redde.

    20 Men han sa til dem: «Det er meg, frykt ikke!»

    21 Da ville de gjerne ta ham ombord, og straks var båten ved land dit de skulle.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    77%

    11 De spurte ham: «Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss?» for havet ble stadig mer urolig.

    12 Han sa til dem: «Løft meg opp og kast meg i havet, så vil det bli stille for dere, for jeg vet at denne store stormen har kommet over dere på grunn av meg.»

    13 Mennene prøvde å ro tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig mer urolig mot dem.

  • Luk 5:3-9
    7 vers
    75%

    3 Jesus gikk opp i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.

    4 Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og kast garnene ut til fangst.»

    5 Simon svarte: «Mester, vi har strevd hele natten uten å få noe, men på ditt ord vil jeg sette garnet ut igjen.»

    6 Da de hadde gjort dette, fikk de så mye fisk at garnet begynte å revne.

    7 De ga tegn til kameratene i den andre båten om å komme og hjelpe, og de kom og fylte begge båtene så de holdt på å synke.

    8 Da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: «Gå bort fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.»

    9 For han og alle som var med ham, var blitt grepet av forundring over all fisken de hadde fått.

  • Joh 21:6-7
    2 vers
    72%

    6 De svarte ham: "Nei." Da sa han til dem: "Kast garnet på høyre side av båten, så skal dere finne noe." De kastet garnet, og nå klarte de ikke å dra det opp på grunn av mengden av fisk.

    7 Den disippelen som Jesus elsket, sa derfor til Peter: "Det er Herren!" Da Simon Peter hørte at det var Herren, tok han på seg ytterplagget, for han var naken, og kastet seg i sjøen.

  • Mark 9:6
    71%

    6 For han visste ikke hva han skulle si, for de var svært redde.

  • Matt 17:7
    70%

    7 Og Jesus kom nær, rørte ved dem og sa: 'Reis dere, vær ikke redde.'