Matteus 8:25
Hans disipler kom til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss, vi går under!'
Hans disipler kom til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss, vi går under!'
Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under.
De gikk bort til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går under.'
De gikk bort til ham, vekket ham og sa: «Herre, frels oss! Vi går under.»
Og disiplene kom til ham og vekket ham og sa, Herre, frels oss; vi går under.
Da kom disiplene til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går under!'
Og disiplene kom til ham og vekket ham, og sa: Herre, frels oss; vi går under.
De vekket ham og sa: Herre, frels oss, vi går under!
Og hans disipler kom til ham og vekket ham, og sa: Herre, frels oss, vi går under.
Disiplene kom og vekket ham og sa: Herre, frels oss, vi går under!
Disiplene kom til ham, vekket ham og sa: Herre, frels oss; vi går under.
Disiplene kom til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går til grunne.'
Disiplene hans gikk bort til ham og vekket ham, og sa: «Herre, frels oss! Vi går under!»
Disiplene hans gikk bort til ham og vekket ham, og sa: «Herre, frels oss! Vi går under!»
Disiplene kom og vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går under.'
The disciples came and woke Him, saying, 'Lord, save us! We are perishing!'
Disiplene kom og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under!
Og hans Disciple gik til ham, vakte ham op og sagde: Herre, frels os! vi forgaae.
And his disciples came to him, and awoke him, saying, Lord, save us: we perish.
Da kom disiplene til ham, vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under!
And his disciples came to him, and awoke him, saying, Lord, save us: we are perishing.
And his disciples came to him, and awoke him, saying, Lord, save us: we perish.
De kom til ham, vekket ham og sa: "Frels oss, Herre! Vi går under!"
Disiplene gikk da bort og vekket ham og sa: Herre, frels oss, vi går under!
De kom til ham og vekket ham og sa: Herre, frels, vi går under.
And his disciples came vn to him and awoke hym sayinge: master save vs we perishe.
And his disciples came vnto him, and awoke hym, sayinge: LORDE, saue vs, we perishe.
Then his disciples came, and awoke him, saying, Master, saue vs: we perish.
And his disciples came to hym, and awoke hym, saying: Lorde saue vs, we peryshe.
And his disciples came to [him], and awoke him, saying, Lord, save us: we perish.
They came to him, and woke him up, saying, "Save us, Lord! We are dying!"
And they came to him, and awoke him, saying, Save, Lord; we perish.
And they came to him, and awoke him, saying, Save, Lord; we perish.
And they came to him, and, awaking him, said, Help, Lord; destruction is near.
They came to him, and woke him up, saying, "Save us, Lord! We are dying!"
So they came and woke him up saying,“Lord, save us! We are about to die!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Og da han gikk om bord i båten, fulgte disiplene ham.
24Se, en voldsom storm oppsto på sjøen, så båten ble skjult av bølgene, men han sov.
22Og det skjedde en av de dagene at han gikk om bord i en båt med sine disipler, og han sa til dem, 'La oss dra over til den andre siden av innsjøen,' og de satte kursen.
23Og mens de seilte, sovnet han, og en storm av vind kom ned over innsjøen, og de var i fare.
24Og de gikk til ham og vekket ham, og sa, 'Mester, mester, vi går under;' men han reiste seg, trøstet vinden og vanns bølger, og det ble stille.
25Og han sa til dem, 'Hvor er deres tro?' og de var redde og undret seg, og sa til hverandre, 'Hvem er da denne, som også befaler vindene og vannet, og de lyder ham?'
37Da kom det en voldsom storm med vind, og bølgene slo inn i båten, så den ble fylt.
38Men han selv lå bak i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa: 'Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?'
39Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: 'Ti still! Bli rolig!' Vinden la seg, og det ble blikkstille.
40Han sa til dem: 'Hvorfor er dere så redde? Har dere enda ikke tro?'
41De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: 'Hvem er vel han, siden til og med vinden og sjøen lyder ham?'
26Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Da reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble stille.
27Og mennene undret seg og sa: 'Hva slags mann er dette, siden til og med vinden og sjøen adlyder ham?'
24Båten var nå midt på sjøen, og ble plaget av bølgene fordi vinden var imot.
25I den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forskrekket og sa: 'Det er et gjenferd!' Og de ropte av frykt.
27Men straks talte Jesus til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg. Frykt ikke.'
28Da svarte Peter ham og sa: 'Herre, hvis det er deg, så be meg komme til deg på vannet.'
29Han sa: 'Kom!' Og Peter steg ut av båten og gikk på vannet mot Jesus.
30Men da han så den sterke vinden, ble han redd og begynte å synke. Han ropte: 'Herre, frels meg!'
31Straks rakte Jesus ut hånden, tok tak i ham og sa: 'Du lite troende, hvorfor tvilte du?'
32Da de steg ombord i båten, stilnet vinden.
33De som var i båten, tilba ham og sa: 'Sannelig, du er Guds Sønn.'
11De spurte ham: «Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss?» for havet ble stadig mer urolig.
12Han sa til dem: «Løft meg opp og kast meg i havet, så vil det bli stille for dere, for jeg vet at denne store stormen har kommet over dere på grunn av meg.»
13Mennene prøvde å ro tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig mer urolig mot dem.
14De ropte til Herren og sa: «Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv. Legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort som du vil.»
5Sjømennene ble redde og ropte til hver sin gud. De kastet lasten som var om bord på skipet i sjøen for å lette det. Men Jona var gått ned i skipets indre, hvor han la seg ned og sov tungt.
6Kapteinen nærmet seg ham og sa: «Hvordan kan du sove? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, så vi ikke går under.»
47Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.
48Han så at de slet i motvind, for vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.
49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og skrek ut.
50For de så ham alle og ble skremt. Men straks snakket han med dem og sa: 'Vær ved godt mot, det er jeg, vær ikke redde.'
51Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. De var over alle grenser forundret og undret seg.
35Samme dag, da det var blitt kveld, sa han til dem: 'La oss dra over til den andre siden.'
45Og da han sto opp fra bønnen, kom han til disiplene og fant dem sovende av sorg,
46og han sa til dem: 'Hvorfor sover dere? Reis dere og be om at dere ikke må komme i fristelse.'
16Da det var blitt kveld, gikk disiplene ned til sjøen,
17gikk ombord i en båt og satte kursen over sjøen mot Kapernaum. Det hadde alt blitt mørkt, og Jesus var fortsatt ikke kommet til dem.
18Sjøen var opprørt av en kraftig vind som blåste.
19Da de hadde rodd omtrent femogtyve eller tretti stadier, så de Jesus gående på sjøen, nærme seg båten, og de ble redde.
20Men han sa til dem: «Det er meg, frykt ikke!»
7De ga tegn til kameratene i den andre båten om å komme og hjelpe, og de kom og fylte begge båtene så de holdt på å synke.
45Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: 'Sov videre nå og hvil dere! Se, timen er kommet da Menneskesønnen skal bli overgitt i synderes hender.
12Disiplene sa da til ham: 'Herre, om han har sovnet, vil han bli frisk.'
37Han kom tilbake og fant dem sovende, og sa til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?
18Vi ble kastet rundt av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet.
29Nå fryktet de at vi skulle støte på skjær, så de kastet fire ankre fra akterenden og ønsket at det ble dag.
40Han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: 'Så var dere ikke i stand til å våke en time med meg?
7Og Jesus kom nær, rørte ved dem og sa: 'Reis dere, vær ikke redde.'