Apostlenes gjerninger 27:18
Vi ble kastet rundt av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet.
Vi ble kastet rundt av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet.
Siden vi ble hardt kastet rundt av stormen, kastet de last over bord dagen etter.
Siden vi var hardt drevet av uvær, begynte de dagen etter å kaste last over bord.
Siden vi ble hardt kastet omkring av uværet, begynte de dagen etter å kaste last over bord.
Og da vi ble svært hardt kastet av stormen, begynte de neste dag å lette skipet;
Etter at stormen rammet oss kraftig, begynte de i de påfølgende dagene å kaste ut lasten.
Og vi ble sterkt kastet omkring av stormen, og neste dag lettet de skipet;
Etter å ha utstått mye stormvær, begynte de neste dag å kaste last over bord.
Og da vi ble meget kastet omkring av stormen, lettet de skipet neste dag
Etter som vi ble hardt rystet av stormen, kastet de dagen etter lasten over bord.
Da vi ble kastet voldsomt rundt i stormen, lettet de skipet neste dag.
Vi ble svært kastet med av stormen, og neste dag lettet de skipet ved å redusere lasten.
Vi ble kraftig kastet omkring av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet for last.
Vi ble kraftig kastet omkring av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet for last.
Da vi ble voldsomt kastet omkring av stormen, begynte de neste dag å kaste lasten.
The next day, as we were being violently tossed by the storm, they began to throw the cargo overboard.
Vi ble voldsomt kastet rundt av stormen, og dagen etter begynte de å kaste last over bord.
Og der vi udstode Meget af Stormen, begyndte de næste Dag at kaste overbord.
And we being exceedingly tossed with a tempest, the next day they lightened the ship;
Vi ble kraftig kastet rundt av stormen, og dagen etter lettet de skipet.
And being exceedingly tossed by a tempest, the next day they lightened the ship;
And we being exceedingly tossed with a tempest, the next day they lightened the ship;
Som vi slet hardt med stormen, begynte de neste dag å kaste ting over bord.
Da stormen raste voldsomt, begynte de neste dag å kaste lasten over bord.
Fortsatt kjempet vi mot stormen med all vår kraft, og dagen etter begynte de å kaste lasten over bord.
And{G1161} as we{G2257} labored exceedingly{G4971} with the storm,{G5492} the next{G1836} day they began{G4160} to throw{G1546} the [the freight] overboard;
And{G1161} we{G2257} being exceedingly{G4971} tossed with a tempest{G5492}{(G5746)}, the next{G1836} day they lightened the ship{G1546}{G4160}{(G5710)};
The nexte daye when we were tossed wt an exceadynge tempest they lyghtened ye ship
And whan we had bydden a greate tepest, on the nexte daye they made an outcastinge.
The next day when we were tossed with an exceeding tempest, they lightened the ship.
The next day, when we were tossed with an exceading tempest, they lighted the shippe,
And we being exceedingly tossed with a tempest, the next [day] they lightened the ship;
As we labored exceedingly with the storm, the next day they began to throw things overboard.
And as we labored exceedingly with the storm, the next day they began to throw the `the freight' overboard;
And as we labored exceedingly with the storm, the next day they began to throw the [the freight] overboard;
And, still fighting the storm with all our strength, the day after they made a start at getting the goods out of the ship;
As we labored exceedingly with the storm, the next day they began to throw things overboard.
The next day, because we were violently battered by the storm, they began throwing the cargo overboard,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 På den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.
20 Verken sol eller stjerner viste seg på flere dager, og stormen lå hardt over oss, så alt håp om frelse ble tatt fra oss.
21 Etter å ha vært i lengre tid uten mat, sto Paulus frem i blant dem og sa: 'Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke seilt fra Kreta, så dere kunne spart dere for denne skaden og tapet.'
22 Men nå oppfordrer jeg dere til å holde motet oppe, for ingen av dere skal miste livet – bare skipet skal gå tapt.
13 Da en svak sønnavind begynte å blåse, trodde de at de hadde oppnådd det de ønsket, og de løftet ankeret og seilte langs Kreta.
14 Men ikke lenge etter kom det en voldsom stormvind, kalt Euraquilo,
15 og skipet ble grepet og klarte ikke å stå imot vinden, så vi overgav oss og lot oss drive.
16 Mens vi drev under en liten øy kalt Klauda, var vi med nød og neppe i stand til å sikre båten.
17 Da vi hadde fått båten opp, brukte de hjelpemidler til å surre skipet, og de fryktet for å havne i den driftende sanden, så de senket seilet og lot seg drive.
37 Vi var i alt to hundre og syttiseks sjeler ombord på skipet.
38 Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
39 Da det ble dag, gjenkjente de ikke landet, men de oppdaget en bukt med en strand som de bestemte seg for å forsøke å sette skipet i land på, om mulig.
40 De kappet ankrene og lot dem falle til havs, samtidig som de løste styreårene og heiste fremseilet til vinden og satte kursen mot stranden.
41 Men de støtte på en sandbanke der to hav møttes, og der gikk skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og satt urørlig, mens akterdelen ble revet i stykker av bølgene.
42 Soldatene planla å drepe fangene, så ingen skulle svømme i land og unnslippe,
43 men høvedsmannen ønsket å redde Paulus og hindret dem i deres plan. Han beordret de som kunne svømme, til å hoppe overbord først og komme i land,
44 og de andre, noen på planker og noen på vrakrester fra skipet. Og slik skjedde det at alle kom seg trygt i land.
26 Men vi må bli kastet opp på en eller annen øy.'
27 Da den fjortende natten kom, og vi ble drevet hit og dit i Adriaterhavet, trodde sjøfolkene midt på natten at de nærmet seg land.
28 De loddet dybden og fant tjue favner, og da de hadde gått litt videre, loddet de igjen og fant femten favner.
29 Nå fryktet de at vi skulle støte på skjær, så de kastet fire ankre fra akterenden og ønsket at det ble dag.
30 Sjøfolkene forsøkte å flykte fra skipet og lot livbåten gå i sjøen, under påskudd av at de skulle sette ankre fra forstavnen,
31 men Paulus sa til høvedsmannen og soldatene: 'Hvis ikke disse blir i skipet, kan dere ikke bli frelst.'
32 Da kappet soldatene livbåtens tau, så båten falt av.
11 De spurte ham: «Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss?» for havet ble stadig mer urolig.
12 Han sa til dem: «Løft meg opp og kast meg i havet, så vil det bli stille for dere, for jeg vet at denne store stormen har kommet over dere på grunn av meg.»
13 Mennene prøvde å ro tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig mer urolig mot dem.
6 Der fant høvedsmannen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og satte oss ombord i det.
7 Etter at vi i mange dager hadde seilt sakte og knapt kommet til Knidos, hindret vinden oss, så vi seilte under Kreta, forbi Salmone.
8 Akkurat med nød og neppe passerte vi forbi, og vi kom til et sted som ble kalt 'Gode havner', nær byen Lasea.
9 Det ble brukt mye tid, og seilasen var nå blitt farlig, fordi fasten allerede var over. Paulus advarte dem,
10 og sa: 'Menn, jeg ser at denne reisen vil føre til skade og stor tap, ikke bare på lasten og skipet, men også på våre liv.'
37 Da kom det en voldsom storm med vind, og bølgene slo inn i båten, så den ble fylt.
38 Men han selv lå bak i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa: 'Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?'
22 Og det skjedde en av de dagene at han gikk om bord i en båt med sine disipler, og han sa til dem, 'La oss dra over til den andre siden av innsjøen,' og de satte kursen.
23 Og mens de seilte, sovnet han, og en storm av vind kom ned over innsjøen, og de var i fare.
24 Se, en voldsom storm oppsto på sjøen, så båten ble skjult av bølgene, men han sov.
25 Hans disipler kom til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss, vi går under!'
24 Båten var nå midt på sjøen, og ble plaget av bølgene fordi vinden var imot.
4 Herren sendte en sterk vind på havet, og en stor storm oppsto, og skipet holdt på å brytes i stykker.
5 Sjømennene ble redde og ropte til hver sin gud. De kastet lasten som var om bord på skipet i sjøen for å lette det. Men Jona var gått ned i skipets indre, hvor han la seg ned og sov tungt.
4 Derfra seilte vi under Kypros fordi vinden var imot,
1 Da vi satte seil og skilte oss fra dem, dro vi direkte til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.
2 Der fant vi et skip som skulle til Fønikia, så vi gikk om bord og seilte.
18 Sjøen var opprørt av en kraftig vind som blåste.
15 Så løftet de Jona opp og kastet ham i havet, og havet ble stille fra sin opprør.
1 Og da de var blitt reddet, forstod de at øya het Malta.
32 Da de steg ombord i båten, stilnet vinden.
26 Inn i store vann har de brakt deg, de som ror deg, østavinden har brutt deg i havets hjerte.
10 De hedret oss også med mange æresbevisninger, og når vi satte seil, fikk vi det vi trengte.