Forkynneren 1:5

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Solen går opp og solen går ned, og skynder seg tilbake til stedet der den går opp.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 19:4-6 : 4 Deres budskap har nådd ut til hele jorden, og til verdens ender deres ord. Solen har han satt et telt for blant dem, 5 Og den er som en brudgom som kommer ut fra sitt kammer, Den gleder seg som en helt til å løpe sin løype. 6 Fra himmelens ende går den ut, og dens kretsløp er til deres ender, og ingenting er skjult for dens hete.
  • Hab 3:11 : 11 Sol og måne sto stille i sin bolig, Ved lyset av dine piler fortsetter de, Ved din lanse som glitrer.
  • 1 Mos 8:22 : 22 Så lenge jorden består, skal såtid og høsttid, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt ikke opphøre.'
  • Jos 10:13-14 : 13 Og solen stod stille og månen sto, til folket tok hevn over sine fiender; er det ikke skrevet i de rettskafnes bok: 'Og solen stod i himmelens midt, og hastet ikke å gå ned en hel dag?' 14 Og det har ikke vært en dag som denne, verken før eller etter, da Herren hørte på en manns røst; for Herren kjempet for Israel.
  • Sal 42:1 : 1 Til dirigenten. En instruksjon. Av Korahs sønner. Som en hjort lengter etter bekker med vann, slik lengter min sjel etter deg, Gud.
  • Sal 89:36-37 : 36 Hans ætt skal være til evig tid, og hans trone som solen foran meg, 37 Som månen er den grunnfestet - til evig tid, og vitnet i himmelen er trofast. Sela.
  • Sal 104:19-23 : 19 Han laget månen til tider, solen vet når den skal gå ned. 20 Du gjør det mørkt, og det blir natt, i den kryper alle skogens dyr. 21 De unge løvene brøler etter bytte og søker sin mat fra Gud. 22 Solen står opp, de trekker seg tilbake og legger seg i sine huler. 23 Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid til aftenens kveld.
  • Jer 33:20 : 20 Så sier Herren: Hvis dere bryter min pakt med dagen og min pakt med natten, så de ikke kommer til sin tid,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    1 Ord fra en predikant, sønn av David, konge i Jerusalem:

    2 Forgjeves, forgjeves, sa Predikanten, alt er forgjeves, alt er tomhet.

    3 Hva nytte har mennesket av all sin strev under solen?

    4 En generasjon går, og en generasjon kommer, men jorden består til evig tid.

  • 83%

    6 Vinden blåser mot sør og dreier seg til nord, den snur og snur seg, og den returnerer i sine sirkler.

    7 Alle bekker renner ut i havet, men havet blir ikke fullt; til stedet de kommer fra, vender de tilbake.

  • 76%

    9 Det som har vært, det er det som er; og det som har vært gjort, det som gjøres, det er det som skal skje; det er intet nytt under solen.

    10 Det finnes noe man sier: 'Se, dette er nytt!' Men det har allerede eksistert i tidene før oss.

  • 16 Dette er også en vond ondskap: Akkurat som han kom, slik drar han. Hva har han egentlig fått ut av sitt strev for vinden?

  • 76%

    7 Lyset er behagelig, og det er godt for øynene å se solen.

    8 Men hvis et menneske lever mange år, la ham glede seg i dem alle, men husk også mørkets dager, for de er mange! Alt som kommer, er forgjeves.

  • 11 Solen stiger opp med sin brennende hete og svir gresset, blomstene faller av, og deres skjønnhet forsvinner; slik skal også den rike forgå på sin vei!

  • 2 Så lenge solen ikke er mørknet, og lyset, og månen og stjernene, og de tykke skyene ikke har vendt tilbake etter regnet.

  • 75%

    4 Deres budskap har nådd ut til hele jorden, og til verdens ender deres ord. Solen har han satt et telt for blant dem,

    5 Og den er som en brudgom som kommer ut fra sitt kammer, Den gleder seg som en helt til å løpe sin løype.

    6 Fra himmelens ende går den ut, og dens kretsløp er til deres ender, og ingenting er skjult for dens hete.

  • 19 Han laget månen til tider, solen vet når den skal gå ned.

  • 74%

    22 Solen står opp, de trekker seg tilbake og legger seg i sine huler.

    23 Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid til aftenens kveld.

  • 16 når vinden blåser over den, er den borte, og dens sted husker den ikke mer.

  • 74%

    20 Alt går til ett sted, alt er kommet av støvet, og alt vender tilbake til støvet.

    21 Hvem vet om menneskenes barns ånd går oppover, og om dyrets ånd går nedover til jorden?

  • 1 For alt er det en tid, og det er en tid for alle gleder under himmelen:

  • 7 Jeg vendte meg igjen og så tomhet under solen.

  • 73%

    15 Jeg har sett alle de levende vandre under solen med den andre ungdommen som står i deres sted;

    16 det er ingen ende på alle folk, på alle som var før dem; likevel gleder de senere seg ikke over ham. Sannelig, også dette er forfengelighet og jag etter vind.

  • 73%

    4 For i forgjengelighet kom han, og i mørke går han, og i mørke skjules hans navn,

    5 og heller ikke har han sett solen eller kjent den; mer hvile har denne enn den andre.

  • 14 Jeg har sett alt arbeidet som er gjort under solen, og se, alt er forgjeves og jag etter vind.

  • 7 Han befaler solen ikke å stige opp, og forsegler stjernene.

  • 12 For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i de få dagene av hans forfengelighet, som forsvinner som en skygge? For hvem kan fortelle mennesket hva som skjer etter ham under solen?

  • 72%

    7 Og støvet vender tilbake til jorden som det var, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.

    8 Forgjeves, sier forkynneren, alt er forgjeves.

  • 1 En salme av Asaf. Gud over guder, Herren, har talt og kaller jorden fra soloppgang til solnedgang.

  • 20 Så vendte jeg meg om for å få mitt hjerte til å fortvile over alt arbeidet jeg har strevd med under solen.

  • 71%

    15 Det som er, har allerede vært, og det som kommer, har allerede vært, og Gud kaller tilbake det som er jaget bort.

    16 Og atter har jeg sett under solen stedet for dommen - der er ondskapen; og stedet for rettferdighet - der er ondskapen.

  • 2 Som en blomst kommer han frem og visner, Som en skygge flyr han, og blir ikke stående.

  • 6 Om morgenen blomstrer det, men om kvelden er det avskåret og visnet.

  • 11 Vann forsvinner fra havet, Og en elv blir øde og tørr.

  • 11 Så jeg så på alt arbeidet som mine hender hadde utført, og på arbeidet jeg hadde strevd med å gjøre, og se, alt var forgjeves, et jag etter vind, og det var ingen vinning under solen!

  • 26 hvis jeg så på lyset når det skinte, månen som beveget seg praktfullt,

  • 11 Alt har han gjort vakkert i sin tid; også kunnskap har han lagt i deres hjerte, uten at mennesket kan finne ut det verk Gud har gjort fra begynnelsen av og til enden.

  • 16 Da jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom og se arbeidet som har blitt gjort på jorden, (for det er også en som aldri får søvn verken dag eller natt),

  • 1 Det finnes en ondskap jeg har sett under solen, og den er stor blant menneskene:

  • 9 En sky er forsvunnet, og den går bort, slik kommer den som går ned til Sheol ikke opp igjen.

  • 22 For hva har et menneske igjen for alt sitt arbeid og alle sine hjertes tanker som han har strevd med under solen?

  • 10 Og så jeg har sett de onde begravet, og de gikk bort, ja, fra det hellige stedet går de ut, og de er glemt i byen hvor de hadde handlet slik. Dette er også tomhet.