Dette er ordene til Forkynneren, sønn av David, konge i Jerusalem.

Ord av Forkynneren, sønn av David, konge i Jerusalem.

Tomhet og atter tomhet, sier Forkynneren, tomhet og atter tomhet! Alt er tomhet.

Bare tomhet, sier Forkynneren, bare tomhet! Alt er tomhet.

Hva har mennesket igjen for alt sitt strev som han strever med under solen?

Hva får mennesket igjen for alt sitt strev, for alt det han strever med under solen?

En slekt går og en slekt kommer, men jorden står til evig tid.

En slekt går, en slekt kommer, men jorden står til evig tid.

Solen går opp, solen går ned, og skyndsomt haster den tilbake til stedet der den går opp igjen.

Solen står opp, og solen går ned, og den haster tilbake til stedet der den går opp.

Vinden blåser mot sør og dreier mot nord; rundt og rundt går vinden, og i sine kretsløp vender vinden tilbake.

Vinden går mot sør og dreier mot nord; den går i rundgang, og på sine runder vender vinden tilbake.

Alle elvene renner ut i havet, men havet blir ikke fullt. Til det stedet hvor elvene renner, dit vender de tilbake for å renne igjen.

Alle elver renner ut i havet, men havet blir ikke fullt. Til det stedet elvene renner, dit renner de stadig på nytt.

Alt er slitsomt, mer enn man kan si. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.

Alt er slitsomt; ingen kan få sagt det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.

Det som har vært, det skal være, og det som er gjort, det skal gjøres. Det finnes ikke noe nytt under solen.

Det som har vært, er det som skal bli, og det som er gjort, er det som skal gjøres; det finnes ikke noe nytt under solen.

Hender det at en sier: Se, dette er nytt? Så har det allerede vært til for lenge siden, det som var før oss.

Hender det at en sier: Se, dette er nytt? Det har allerede vært i svunne tider, lenge før oss.

Ingen minnes de første slekter, og heller ikke de siste som kommer, skal bli husket av dem som kommer etter.

Ingen minnes de første. Heller ikke de senere som kommer, skal bli husket av dem som kommer etter.

Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.

Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.

Jeg satte mitt hjerte til å søke og utforske med visdom alt som skjer under himmelen. Det er et hardt strev Gud har gitt menneskene å stri med.

Jeg la mitt hjerte i å søke og å utforske med visdom alt som blir gjort under himmelen. Det er en vond plage Gud har gitt menneskenes barn å plage seg med.

Jeg har sett alle gjerninger som blir gjort under solen. Se, alt er tomhet og jag etter vind.

Jeg så alle gjerningene som blir gjort under solen, og se, alt er tomhet og jag etter vind.

Det som er kroket, kan ikke rettes, og det som mangler, kan ikke telles.

Det som er kroket, kan ikke rettes, og det som mangler, kan ikke telles.

Jeg sa i mitt hjerte: Se, jeg har gjort meg stor og økt i visdom mer enn alle som var før meg i Jerusalem. Mitt hjerte har fått se mye visdom og kunnskap.

Jeg sa til meg selv: Se, jeg har økt i visdom mer enn alle som har vært før meg i Jerusalem; og mitt hjerte har sett mye visdom og kunnskap.

Jeg vendte mitt hjerte til å kjenne visdom og å kjenne galskap og dårskap. Jeg skjønte at også dette er jag etter vind.

Jeg vendte mitt hjerte til å kjenne visdom og til å kjenne galskap og dårskap. Jeg forsto at også dette er jag etter vind.

For med stor visdom følger stor sorg, og den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.

For med stor visdom følger mye ergrelse, og den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.